Reddet av sin egen buk

DEN er ikke rask. I manges øyne er den slett ikke pen. Men for en buk den har! Hva snakker vi om? Kulefisken. Når en fare truer, «gjennomgår den en bemerkelsesverdig forvandling,» sier bladet Natural History. Den blåser opp kroppen, som er omkring 50 centimeter lang, «så den blir tre ganger så stor som vanlig og utgjør en fast, nesten perfekt kule dekket av pigger — ikke en hensiktsmessig form med tanke på svømming, men avgjort egnet til å avskrekke angripere».

Fisken blåser seg opp ved å pumpe vann inn i buken, som utvider seg så mye at volumet blir nesten hundre ganger så stort som normalt! Kulefisken kan gjennomføre denne forbløffende manøveren takket være en enkel, elegant konstruksjon — folder.

Kulefiskens buk består faktisk av folder inni folder, forklarer Natural History. De største er omkring tre millimeter brede «med enda mindre folder inni, og slik fortsetter det, helt ned til folder som er så ørsmå at de bare kan ses i et mikroskop,» heter det i artikkelen.

Kulefiskens skinn, som består av to lag, må selvfølgelig utvide seg i takt med buken. Det er to forskjellige trekk ved skinnet som gjør dette mulig. I likhet med buken har det innerste laget folder, mens det ytterste laget er elastisk. Elastisiteten hindrer skinnet i å bli skrukkete når kulefisken slipper vannet ut av buken igjen, noe som ville ha gitt kulefisken dårligere svømmeegenskaper.

Men for å holde potensielle angripere på avstand gjør kulefisken mer enn å blåse seg opp. Når skinnet strekkes, reises piggene. Så hvis du ser en kulefisk mens du er ute og snorkler, må du for all del ikke ta på den. Pass deg også for munnen dens, for den kan bite inn til benet!

Da Gud stilte Job en rekke spørsmål om sitt skaperverk, svarte Job: «Jeg har lært at du kan gjøre alt, og det finnes ingen tanke som er uoppnåelig for deg.» (Job 42: 2) Ja, selv den lubne, lille kulefisken, som neppe ville vinne en svømmekonkurranse eller en skjønnhetskonkurranse, vitner i høy grad om Guds skaperevne og visdom. — Romerne 1: 20.

[Bilderettigheter på side 31]

Øverst: Fotografi av John E. Randall; nederst: © Jeff Rotman