Søvn — luksus eller en nødvendighet?

FOR NOEN MENNESKER er det å sove bortkastet tid. De foretrekker å ha en travel timeplan fylt opp med arbeid og sosiale aktiviteter, og de legger seg bare til å sove når de er svært trette. Andre derimot ligger våken natt etter natt mens de stadig snur seg og kaster seg fram og tilbake til den lyse morgen. De ville gitt alt for å få en god natts søvn.

Hvorfor synes noen at det er så vanskelig å få sove, mens andre desperat forsøker å holde seg våkne? Bør vi betrakte søvn som luksus eller som en nødvendighet? For å finne svarene på disse spørsmålene må vi forstå hva det er som skjer når vi sover.

Søvnens mysterier

Nøyaktig hva det er som gjør at man mister bevisstheten og faller i søvn, er fremdeles et mysterium. Men forskere har fastslått at søvnen er en komplisert prosess som reguleres av hjernen, og at den styres av en indre, biologisk klokke som holder en døgnrytme på 24 timer.

Etter hvert som vi blir eldre, forandrer våre sovevaner seg. Et nyfødt barn har mange og korte søvnperioder og sover i alt omkring 18 timer i døgnet. Ifølge søvnspesialister ser det ut til at noen voksne bare trenger tre timers søvn i døgnet, mens andre trenger opptil ti timer.

 Nyere forskning har vist at forskjeller i vår biologiske klokke også forklarer hvorfor noen tenåringer kjemper for å komme seg opp om morgenen. Det later til at den biologiske klokken blir stilt fram under puberteten og får ungdommer til å ville legge seg senere og våkne senere. En slik forsinkelse i søvnfasen er vanlig, og den forsvinner gjerne i midten eller slutten av tenårene.

Vår biologiske klokke blir regulert av kjemiske stoffer, og mange av disse stoffene er allerede blitt påvist. Et av dem er melatonin, et hormon man tror framkaller søvnighet. Melatonin produseres i hjernen, og noen forskere mener at dette stoffet gjør at kroppens stoffskifte blir lavere, noe som skjer før man faller i søvn. Når melatonin utskilles, synker kroppstemperaturen, blodtilførselen til hjernen reduseres, og musklene mister gradvis sin normale spenningstilstand og blir slappe. Hva skjer når man så glir inn i den mystiske søvntilstanden?

Den «mest næringsrike rett»

Omtrent to timer etter at vi har falt i søvn, begynner øynene å bevege seg raskt fram og tilbake. Observasjoner av dette fenomenet har fått forskerne til å dele søvnen inn i to grunnleggende søvnfaser: REM-søvn, som kjennetegnes av raske øyebevegelser (rapid eye movements) og non-REM-søvn, eller ikke-REM-søvn. Ikke-REM-søvnen kan igjen deles inn i fire stadier med stadig dypere søvn. I løpet av en god natts søvn inntreffer REM-søvnen flere ganger. Den alternerer med ikke-REM-søvnen.

De fleste drømmer forekommer under REM-søvnen. I denne søvnperioden er kroppens muskler mest avslappet, og det gjør at den som sover, føler seg fysisk uthvilt når han våkner. Noen forskere mener dessuten at ny informasjon fester seg i langtidshukommelsen i denne søvnfasen.

Under den dype søvnen (ikke-REM-søvnen i stadiene 3 og 4) synker blodtrykket og pulsen.  Det gjør at kretsløpssystemet får hvile, og det bidrar til å forebygge hjerte- og karsykdommer. Produksjonen av veksthormon er dessuten på sitt høyeste under ikke-REM-søvnen, og hos noen tenåringer er den mengden som produseres, så mye som 50 ganger større om natten enn om dagen.

Det ser også ut til at søvn har innvirkning på appetitten. Forskere har oppdaget at søvn egentlig er, for å sitere Shakespeare, den «mest næringsrike rett i livets fest». Hjernen vår tolker mangel på søvn som mangel på mat. Når vi sover, utskiller kroppen leptin, det hormonet som vanligvis gjør at vi vet når vi har spist nok. Når vi holder oss våkne lenger enn vi bør, produserer kroppen mindre leptin, og vi føler behov for flere karbohydrater. Mangel på søvn kan altså føre til økt inntak av karbohydrater, noe som igjen kan føre til overvekt. — Se rammen «En middagslur» på side 6.

 Viktig for helsen

Men det er ikke alt. Søvn gjør det lettere for kroppen å bryte ned frie radikaler — molekyler som sies å påvirke cellenes aldring og også forårsake kreft. I en undersøkelse som nylig ble utført ved Chicago universitet, fikk elleve friske, unge menn lov til å sove bare fire timer i døgnet i løpet av seks dager. Ved slutten av denne perioden fungerte kroppscellene deres som kroppscellene til 60-åringer, og insulinkonsentrasjonen i blodet kunne sammenlignes med det en diabetiker har. Mangel på søvn virker også inn på produksjonen av hvite blodceller og av hormonet kortisol og gjør en person mer utsatt for infeksjoner og kretsløpssykdommer.

Det er ingen tvil om at søvn er viktig hvis en skal ha en sunn kropp og et sunt sinn. Grunnleggeren av det første søvnlaboratoriet, forskeren William Dement ved Stanford universitet i USA, sier at «det ser ut til at søvn er den viktigste indikator på hvor lenge en kommer til å leve». Deborah Suchecki, som er forsker ved et søvnlaboratorium i São Paulo i Brasil, sier: «Hvis folk hadde visst hva som skjer i en kropp som ikke får nok søvn, ville de ha tenkt seg om to ganger før de trakk den slutning at søvn er bortkastet tid eller bare noe for den late.» — Se rammen ovenfor.

Men er all søvn styrkende? Hvorfor er det slik at noen som sover hele natten, ikke våkner uthvilt? Den neste artikkelen vil redegjøre for noen av de viktigste søvnforstyrrelsene og forklare hvordan du kan få en god natts søvn.

[Ramme/bilde på side 6]

VIRKNINGENE AV SØVNMANGEL

KORTSIKTIGE VIRKNINGER

▪ Døsighet

▪ Plutselige humørsvingninger

▪ Tap av korttidshukommelsen

▪ Manglende evne til å planlegge og utføre forskjellige aktiviteter

▪ Manglende konsentrasjon

LANGSIKTIGE VIRKNINGER

▪ Overvekt

▪ For tidlig aldring

▪ Utmattelse

▪ Økt risiko for infeksjoner, diabetes, hjerte- og karsykdommer og mage- og tarmlidelser

▪ Kronisk hukommelsestap

[Ramme på side 6]

EN MIDDAGSLUR

Har du noen gang følt en uimotståelig trang til å sove etter lunsj? Det er ikke nødvendigvis et tegn på at du lider av søvnmangel. Det er normalt å føle seg søvnig tidlig på ettermiddagen fordi kroppstemperaturen faller. Forskere har dessuten nylig oppdaget et protein som kalles hypocretin, eller orexin, som produseres i hjernen, og som hjelper oss til å holde oss våkne. Hvilken forbindelse er det mellom hypocretin og mat?

Når vi spiser, produserer kroppen leptin, som hjelper oss til å føle når vi er mette. Men leptin hemmer produksjonen av hypocretin. Med andre ord jo mer leptin det finnes i hjernen, jo mindre hypocretin er det, og desto større blir tretthetsfølelsen. Det er kanskje grunnen til at folk i enkelte land tar en siesta — en pause i arbeidet, slik at man kan sove litt etter å ha spist lunsj.

[Diagram på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

SØVNFASENE

Forenklet diagram

Søvnfaser

Våken

REM-søvn

Ikke-REM-søvn

Lett søvn 1

2

3

Dyp søvn 4

1 2 3 4 5 6 7 8

Timer man sover

[Bilde på sidene 4 og 5]

Det er viktig å få tilstrekkelig med søvn hvis en skal ha en sunn kropp og et sunt sinn

[Bilde på side 5]

Produksjonen av veksthormon er på sitt høyeste når man sover