Vi betrakter verden

Trær reduserer forurensningen i byområder

«For første gang har forskere klart å måle hvordan forskjellige treslag kan redusere forurensning,» melder London-avisen The Sunday Times. I en treårig undersøkelse i det vestlige Midt-England målte forskere fra England og Skottland jordprøver som var tatt i nærheten av omkring 32 000 trær, for å finne ut hvilke arter som absorberte flest skadelige partikler. Forskerne målte også mengden av partikler i atmosfæren og ozonnivået. Asken, lerketreet og furuen toppet listen, mens eiken, pilen og poppelen var minst effektive. Undersøkelsen viste at «trær renser atmosfæren opptil tre ganger så effektivt som gress». Ja, en databeregning viste at hvis bare halvparten av det åpne landskapet i det vestlige Midt-England ble beplantet med trær, ville partikkelforurensningen av luften bli redusert med 20 prosent.

 Oppdagelse av nye arter

Primatologen Marc van Roosmalen har funnet to nye apearter i regnskogen i Amazonas. Fra før av var det blitt oppdaget åtte arter i dette området siden 1990. I et intervju i bladet National Geographic Today sa van Roosmalen: «Jeg var ikke klar over at Amazonas var så lite utforsket, før jeg begynte å finne alle disse nye dyrene.» Letingen etter uoppdagede arter «er i liten grad basert på erfaring,» tilføyer van Roosmalen, som har fått æren av å oppdage fem nye primater siden 1996. Mange arter er blitt funnet ved at man ganske enkelt har besøkt avsidesliggende indianerlandsbyer og undersøkt de innfødtes kjæledyr. I en kommentar til de nyeste funnene sa zoologen Anthony Rylands til den brasilianske avisen Folha de S. Paulo: «Ødeleggelsen av levestedene i Amazonas kan fort føre til at andre arter blir utryddet allerede før de rekker å bli oppdaget.»

Stadig mer religiøs intoleranse i Georgia

«Jehovas vitner planla å holde et sommerstevne på et jorde like ved et uttørret elvefar her i dag, men det dukket opp en pøbelflokk natten før,» forteller en artikkel i avisen The New York Times. «Et tjuetall menn som bar den georgisk-ortodokse kirkes kors, kom i busser og endevendte alt i huset til verten, Ushangi Bunturi. De kastet bibler, religiøse skrifter og Bunturis eiendeler i en haug utenfor huset og brente dem . . . De helte diesel i dåpsbassenget. Politiet var også til stede, deriblant den lokale politimesteren . . . Ingen ble arrestert. . . . Angrepene virket svært godt planlagt.» Artikkelen sier videre at det har vært religiøse gnisninger «i mange av de tidligere sovjetrepublikkene, også i Russland», men at «Georgia skiller seg ut fordi voldsbruken mot religiøse minoriteter har vært så omfattende, og fordi det er åpenbart at myndighetspersoner har medvirket til angrepene. Georgia vernet om religionsfriheten i sin post-sovjetiske grunnlov. Men den økende volden har innbefattet flere titall pøbelangrep, ildspåsettelser og tilfeller av fysisk mishandling».

Ungdommer strømmer til «morokirke»

Under overskriften «Ungdommer sa ja til ’morokirke’» rapporterte den tyske avisen Nassauische Neue Presse om den første kirkelige ungdomsdagsfestivalen som er blitt arrangert av den protestantiske kirken i Hessen-Nassau. Omkring 4400 var til stede under den fem dager lange festivalen. Programmet omfattet seminarer og gruppedrøftelser, kveldsgudstjenester med levende lys og sang og mye idrettslig virksomhet, selskapelighet og levende musikk. «Noe som manglet fullstendig blant de mer enn 220 arrangementene, var vanlige bibelstudier og tradisjonelle gudstjenester,» sa avisen. En ungdomsprest ble fullstendig overrumplet «da noen ungdommer av alle ting spurte etter bibelstudier, som har ord på seg for å være kjedelige». En tenåring sa: «Egentlig har programmet lite med kirken å gjøre, men stemningen er hyggelig.»

Religion og krig

«De blodigste og farligste konfliktene i dag . . . er nøye knyttet til religion,» sier den amerikanske avisen USA Today. De er også svært vanskelige å løse. «De vanlige diplomatiske virkemidlene — villigheten til å inngå kompromiss, for eksempel, og til å tilgi gammel urett — kan være vanskeligere å anvende når de stridende hevder å ha Gud på sin side,» tilføyer avisen. «Slik er det også når religionen snarere er et redskap brukt for å samle støtte enn selve årsaken til en konflikt, som kan dreie seg om en lite åndelig kamp om land eller makt.» Religiøse forskjeller kan til og med forpurre en midlertidig våpenhvile. Et eksempel er den nyere tids krigføring i Kosovo. Der ble det vurdert å innføre våpenhvile i påsken, men dette lot seg ikke realisere fordi datoene for påskefeiringen i den katolske og den ortodokse kirke er forskjellige. «Det endte med at det ikke ble noen våpenhvile,» sier USA Today.

Hiv/aids-epidemien er «ute av kontroll»

«Det er verden over 40 millioner mennesker som er smittet av hiv, 20 millioner som har dødd av aids, og 750 000 spedbarn hvert år som blir født med hivsmitte,» melder det britiske legetidsskriftet The Lancet. Bare i år 2001 var det fem millioner nye smittetilfeller og tre millioner dødsfall på grunn av aids. Ifølge Peter Piot, som leder FNs felles aidsprogram, er epidemien «ute av kontroll», men likevel i sine «innledende stadier». Han anslår at 70 millioner mennesker kommer til å dø av aids i løpet av de neste 20 årene. I Afrika sør for Sahara er mellom 30 og 50 prosent av befolkningen i enkelte byer hivpositive. Ettersom så mange unge voksne dør av aids, er man redd for at 25 prosent av arbeidsstyrken kommer til å være borte innen 2020. «Det er virkningen på barna som betyr mest når det gjelder muligheten for økonomisk oppgang i framtiden,» sier The Lancet. I Zimbabwe vil «hvert femte barn ha mistet minst én forelder når det kommer i puberteten».

Fordelene ved amming

«Det finnes simpelthen ingen bedre ernæring for nyfødte» enn morsmelk, skriver nevrokirurgen Sanjay Gupta i bladet Time. «Spedbarn som får morsmelk, trenger sjeldnere behandling på sykehus og har færre tilfeller av ørebetennelse, diaré, utslett, allergi og andre helseproblemer enn spedbarn som får flaskemelk.» Det meldes også at morsmelk beskytter mot sykdommer i luftveiene. En dansk undersøkelse viste at «voksne som fikk morsmelk i mellom sju og ni måneder som spedbarn, hadde høyere IQ enn dem som fikk morsmelk i to uker eller mindre». De amerikanske barnelegers forening anbefaler at en mor ammer barnet sitt i hvert fall i seks måneder og helst i et år eller mer. «Det viser seg at det ikke bare er spedbarna som har fordeler av amming,» sier bladet U.S.News & World Report. En undersøkelse av 150 000 kvinner i 30 land viste at «for hvert år en kvinne ammer, reduserer hun risikoen for en eller annen gang å pådra seg brystkreft med 4,3 prosent». Likevel er det «bare halvparten av alle amerikanske mødre som ammer, gjennomsnittlig i to til tre måneder».

Samhold i familien kan forebygge narkotikamisbruk

En undersøkelse som omfattet tenåringer i Irland, Italia, Nederland, Storbritannia og Tyskland, «viser at samholdet i familien, eller snarere mangelen på slikt samhold for mange ungdommers vedkommende, er den faktoren som har størst innvirkning på narkotikaproblemene i den vestlige verden,» sa barnepsykiateren Paul McArdle ved Newcastle universitet i Storbritannia. Blant de ungdommene som bodde sammen med begge foreldrene og opplevde et godt samhold i familien, særlig i forholdet til moren, var det ifølge London-avisen The Daily Telegraph bare 16,6 prosent som begynte å bruke narkotika. Men blant dem som ikke opplevde et slikt samhold, var det 42,3 prosent som brukte narkotika. «Vi viser barna TV-programmer som klart og tydelig beskriver farene ved bruk av narkotika, og setter i verk narkotikaforebyggende tiltak på skolene, men det ser ikke ut til at det er noen som virkelig tar for seg spørsmålet om foreldrenes ansvar,» sa McArdle. «Jeg mener at effektiv forebyggelse av narkotikamisbruk har mer å gjøre med forholdene i familien enn med noen annen faktor.»