Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

God helg!

God helg!

God helg!

NESTEN alle ser fram til den, og når den kommer, er den ofte ukens høydepunkt. Noen bruker den til å reise, noen til å ta del i atspredelser, og noen til religiøse aktiviteter, mens andre igjen holder seg hjemme og bruker den til å sove.

Vi snakker om tidsrommet etter en endt arbeidsuke (eller skoleuke) og før den neste begynner — helgen. I den vestlige verden begynner helgen en eller annen gang på fredag og varer til og med søndag. Men hvor oppstod tanken om helg, eller weekend, ukeslutt? Og hvis det er vanlig med femdagers arbeidsuke der du bor, er det jo også verdt å spørre: Hvordan kan du gjøre god bruk av helgen?

Fra hviledag til ukeslutt

I de sabbatslovene som ble gitt til nasjonen Israel for omkring 3500 år siden, het det: «I seks dager kan det arbeides, men på den sjuende dagen er det sabbat med fullstendig hvile. Den er noe som er hellig for Jehova. Enhver som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal visselig lide døden.» (2. Mosebok 31: 15) Sabbaten gav også israelittiske foreldre anledning til å vie sin families åndelige behov oppmerksomhet.

Den jødiske sabbaten strakte seg fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. The World Book Encyclopedia sier imidlertid at noen som bekjente seg til kristendommen, «gjorde søndagen til en spesiell dag for gudstjeneste fordi de trodde at Jesu oppstandelse fant sted på den dagen. På 300-tallet e.Kr. var den i Europa offisielt anerkjent som en hviledag både av kirke og stat».

Interessant nok er det ikke så veldig lenge siden hvileperioden ble utvidet til å gjelde mer enn én dag. På 1870-tallet begynte man i Storbritannia å avslutte arbeidsuken ved lunsjtid lørdag. Den fri-ettermiddagen som dette gav, utgjorde sammen med søndagen weekenden. Lørdag ettermiddag begynte med et familiemåltid, som ifølge tidsskriftet Atlantic Monthly ’ofte ble etterfulgt av et ukentlig bad i et lokalt badehus’.

I USA ble weekenden utvidet enda mer, til to fridager. Ifølge en kilde innførte en fabrikk i New England den første femdagers arbeidsuken i 1908. Denne ordningen var kjærkommen både for jødiske og «kristne» arbeidere, siden hver gruppe hadde sin egen hviledag — jødene lørdagen og de «kristne» søndagen. Arbeidsuken på fem dager ble raskt populær. Bilprodusenten Henry Ford støttet ordningen fordi han, som den framsynte mann han var, regnet med at alle familieutfluktene i helgene ville øke etterspørselen etter biler.

Noen planer for helgen?

I dag er en helg på to dager blitt et fast trekk ved livet i den vestlige verden. Så i slutten av en arbeidsuke er det ikke usannsynlig at dine kolleger spør deg: «Hvilke planer har du for helgen?» Det spørsmålet kan få deg til å tenke på noen spennende muligheter.

Etter at en arbeidsgiver har lagt beslag på tiden din i en hel uke, kan helgen være din mulighet til på nytt å få følelsen av at du bestemmer over livet ditt. Du kan nyte et avbrekk i den ukentlige rutinen. Helgen kan gi deg muligheten til å få litt tiltrengt hvile eller til å være mer sammen med dine kjære. Den kan også gi deg anledning til å ta del i en av de mest populære helgeaktivitetene — å gå i butikker. «Det er veldig gøy å gå og titte i butikker,» sier Brigitte, som bor i Tyskland.

Undersøkelser viser at mange foretrekker å bruke fritiden sin til rett og slett å slappe av. For dem som standhaftig holder seg hjemme i helgene, finnes det mange mulige atspredelser: å stelle med planter, innendørs eller ute i hagen, pusle med en frimerkesamling, spille eller lytte til musikk, se på videofilmer, lage mat, skrive brev, lese, sy, strikke, drive med idrett eller male, bare for å nevne noen få muligheter. Noen foretrekker aktiviteter som gjør det mulig for dem å gjøre noe sammen med barna og ektefellen, for eksempel å legge puslespill eller å spille brettspill. *

Fordømmer Bibelen at vi bruker tiden på slike tilsynelatende unyttige ting? Ikke nødvendigvis. Salomo skrev: «Bedre er en håndfull hvile enn en dobbelt håndfull hardt arbeid og jag etter vind.» (Forkynneren 4: 6) I moderate mengder har lek, hvile og avslapning avgjort en plass i en kristens liv.

Unngå ytterligheter

Ikke desto mindre kan selv det som er godt, virke mot sin hensikt eller være skadelig hvis det blir for mye av det. Fysisk trening kan for eksempel være gagnlig. (1. Timoteus 4: 8) Men noen som driver med idrett i helgen, gjør det med en nærmest religiøs glød. Innstilt på å vinne ved hjelp av riktig teknikk bruker de overdrevent mye tid og penger på treningstimer og raffinert sportsutstyr.

Det er også helsefarer forbundet med å presse en utrent kropp til det ytterste. Et nyhetsmagasin meldte om middelaldrende «helgekrigere innen idretten» (personer som vier seg helt og fullt til idrett i helgene) som er oppsatt på å bli unge igjen, men som ender opp med belastningsskader, forstuinger, kutt og blåmerker. Andre igjen risikerer liv og lemmer i såkalt risiko- eller ekstremsport. * Bibelens råd om å være «måteholdne» er derfor svært passende. (Titus 2: 2) Mosjon og sportslig aktivitet bør være oppkvikkende, ikke utmattende og farlig.

Noen foretrekker derfor å drive med fysiske aktiviteter som er mindre ekstreme. I mange land er det for eksempel svært populært å gå fotturer. En fritidsaktivitet som faktisk er svært utbredt i noen land i Europa, kalles challenge walking. Her konkurrerer man ikke mot andre, men mot klokken. Tanken er å gå en fastlagt rute ute i naturen innenfor en fastsatt tid. Det kan være en fin måte å mosjonere på, samtidig som en kan nyte vakre omgivelser. Og det er noe hele familien kan være med på.

Hektiske helger

Noen ganger planlegger folk så mange aktiviteter for en helg at de knapt får anledning til å glede seg over noen av dem. Når den nye uken begynner, føler de seg utmattet, ikke oppkvikket. Det tyske tidsskriftet Focus meldte om en undersøkelse der 27 prosent av de spurte syntes at deres fritidsaktiviteter lett ble hektiske og stressende.

«Hvile er prestasjonsevnens vokter,» skrev bladet Time. Jesus Kristus var også klar over vårt behov for hvile og avkobling. I Markus 6: 31 står det at Jesus sa til sine disipler: «’Kom med, dere selv, til et øde sted, hvor vi kan være for oss selv, og hvil litt.’ For det var mange som kom og gikk, og de hadde ingen ledig stund, ikke engang til å spise.» Så selv om mosjon, shopping og lignende har sin plass, kan det at du setter av noe tid til avslappende lesning, hvile eller søvn, i stor grad bidra til at du får nye krefter. Ikke desto mindre er det noe annet som kan gjøre enhver helg mer meningsfylt.

Vårt åndelige behov

I Bergprekenen sa Jesus: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matteus 5: 3) En av hensiktene med den opprinnelige sabbatsdagen var å gi israelittene mulighet til å vie sitt åndelige behov oppmerksomhet. Kan helgen tjene en lignende hensikt i vår tid? Tenk på Jehovas vitner. De fleste av deres menigheter holder sine viktigste kristne møter enten om lørdagen eller søndagen. Helgen blir også brukt til større sammenkomster, som stevner. Mange av Jehovas vitner bruker ofte tid i helgen til å gå fra dør til dør og drøfte Bibelen med sine medmennesker.

Jehovas vitner har naturligvis, i likhet med alle andre, jobb, hjem og familie å ta seg av. Når de har mulighet til det, planlegger de derfor også fritidsaktiviteter for seg selv og sin familie. Men de lar åndelige ting komme først i livet. Er det byrdefullt for dem? Tenk over følgende opplevelser.

Et tysk ektepar som heter Jürgen og Doris, pleide å bruke helgen til å trene på et helsestudio før de ble Jehovas vitner. Melle og Helena brukte tiden til å besøke kunstgallerier. For en mann som heter Helmut, var helgen en tid til å være ute og nyte naturen. Og en kvinne som heter Silvia, pleide å tilbringe helgen på diskotek. Men etter at de ble Jehovas vitner, har deres fritidsvaner endret seg drastisk.

Jürgen og Doris forteller: «Våre fritidsaktiviteter gjorde at vi ikke kjedet oss, men man kan ikke si at de beriket livet vårt. Det at vi nå hjelper andre mennesker til å forstå Bibelen, gir både deres og vårt liv mening og innhold.» Hva med Melle og Helena? «Bibelen viser hva som er den aller beste levemåte, og det å snakke med andre om den bringer stor glede.» Hvorfor får Helmut mye mer ut av livet nå? «Jeg vet at det jeg gjør i forkynnelsesarbeidet, er viktig for Jehova,» sier han. Og Silvia sier: «Forkynnelsen betyr kontakt med mennesker og interessante samtaler, og jeg liker begge deler.»

Hvorfor ikke snakke med Jehovas vitner neste gang de besøker deg? En kort samtale med en av dem kan være et første skritt mot et mer meningsfylt liv, ikke bare i helgen, men hver dag i uken!

Uansett hvordan du liker å bruke fritiden din, bør du sørge for at helgen blir oppbyggende og glederik. Hvis du bor i den tysktalende del av verden, ønsker vi deg «schönes Wochenende». Hvis spansk er ditt språk, så «¡Buen fin de semana!» Hvis du er ukrainsk, kan vi jo si «Бажаю вам приємно провести вихідні». Hvor du enn bor, og hva du enn gjør, så ha en god helg!

[Fotnoter]

^ avsn. 12 Du finner opplysninger om eventuelle farer ved visse dataspill i artikkelen «De unge spør . . . Bør jeg spille dataspill eller videospill?» i Våkn opp! for 22. august 1996 og artikkelserien «Dataspill — kan det være farlig?» i Våkn opp! for 22. desember 2002.

^ avsn. 16 Se artiklene «De unge spør . . . Risikosport — bør jeg ta sjanser?» i Våkn opp! for 8. juli 1994 og «Spenningssøkere — hvorfor leker de med døden?» i Våkn opp! for 8. oktober 2002.

[Uthevet tekst på side 13]

En god helg inneholder en sunn kombinasjon av hvile, avkobling og åndelige aktiviteter