Hva Bibelen sier

Hva er materialisme?

VI MENNESKER er født med evnen til å være interessert i åndelige ting og med et behov for å tilbe Gud. Ikke desto mindre ble mennesket skapt av materielle bestanddeler og har materielle behov og evnen til å glede seg over materielle ting. Noen kristne har en overflod av materiell rikdom. Viser det i seg selv at de er materialistiske og mangler åndelighet? Er det på den annen side mindre sannsynlig at de fattige er materialistiske, og mer sannsynlig at de er åndeligsinnete?

Du er sikkert enig i at materialisme innbefatter mer enn bare å ha en overflod av velstand eller eiendeler. Tenk over de følgende eksemplene fra Bibelen, som viser hva materialisme er, og hvordan man kan unngå de åndelige farene det innebærer.

De var rike og høyt ansett

Blant Guds trofaste tjenere i bibelsk tid var det noen som var rike og høyt ansett. Abraham var for eksempel «svært rik på hjorder og sølv og gull». (1. Mosebok 13: 2) Job var kjent som «den største av alle orientalerne» på grunn av sin store buskap og sin store mengde tjenestefolk. (Job 1: 3) Konger i Israel, som David og Salomo, levde i enorm velstand. — 1. Krønikebok 29: 1—5; 2. Krønikebok 1: 11, 12; Forkynneren 2: 4—9.

Noen medlemmer av den kristne menighet i det første århundre var velstående. (1. Timoteus 6: 17) Lydia blir omtalt som «en purpurselger fra byen Tyatira som var en tilbeder av Gud». (Apostlenes gjerninger 16: 14) Det var dyrt å skaffe seg purpurfarge og klær farget med det, så det var vanligvis bare de som var rike eller hadde en posisjon i samfunnet, som hadde råd til det. Derfor kan Lydia selv ha vært ganske velstående.

I motsetning til disse var noen trofaste tjenere for Jehova i bibelsk tid svært fattige. Naturkatastrofer, ulykker og dødsfall førte til at familier ble fattige. (Forkynneren 9: 11, 12) Hvor vanskelig må det ikke ha vært for dem som var i nød, å se at andre var rike og hadde mange materielle eiendeler! Allikevel ville det ha vært galt av dem å dømme de rike som materialistiske eller å trekke den slutning at de som ikke var rike, tjente Gud mer fullstendig. Hvorfor? Tenk over hva materialisme egentlig er.

Kjærlighet til penger

En ordbok definerer materialisme som «det å være opptatt av eller å legge hovedvekten på det materielle framfor på intellektuelle eller åndelige ting». Materialisme kommer altså fra våre ønsker, det vi prioriterer, og våre mål i  livet. Dette blir klart vist i to eksempler fra Bibelen.

Jehova gav Baruk, profeten Jeremias sekretær, klar veiledning. Baruk var sannsynligvis fattig på grunn av forholdene i Jerusalem og sin nære forbindelse med den upopulære Jeremia. I alle fall sa Jehova: «Du — du fortsetter å søke store ting for deg selv. Fortsett ikke å søke slikt.» Det kan være at Baruk begynte å bli materialistisk, at han begynte å bli opptatt av den velstand eller materielle sikkerhet som andre hadde. Jehova minnet Baruk om at Han ville frelse ham fra den ødeleggelsen som skulle komme over Jerusalem, men at Han ikke ville beskytte eiendelene hans. — Jeremia 45: 4, 5.

Jesus fortalte en illustrasjon om en mann som på lignende måte var opptatt av materielle ting. Denne mannen fokuserte på sine rikdommer i stedet for å bruke det han hadde, til å utvide sin tjeneste for Gud. Den rike mannen sa: «Jeg vil rive mine forrådshus og bygge større, . . . og jeg vil si til min sjel: ’Sjel, du har mange gode ting liggende for mange år; ta det med ro, spis, drikk, vær glad!’» Jesus sa så: «Men Gud sa til ham: ’Du ufornuftige, i denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha de ting du har samlet?’ Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.» — Lukas 12: 16—21.

Hva er poenget i disse to beretningene? De hjelper oss til å forstå at en person er materialistisk når han setter materielle ting først. Han er ikke nødvendigvis materialistisk fordi han eier mye. Apostelen Paulus sa: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Timoteus 6: 9, 10) Det er det at man er bestemt på å bli rik og har kjærlighet til materielle ting, som er årsak til problemer.

Selvransakelse nødvendig

De kristne passer på å unngå den snare materialisme er, uansett hvilken økonomisk situasjon de er i. Rikdommens makt er bedragersk og kan kvele vår åndelighet. (Matteus 13: 22) Vi kan ha skiftet fokus fra åndelige til materielle ting uten at vi er klar over det, med dårlige konsekvenser. — Ordspråkene 28: 20; Forkynneren 5: 10.

De kristne bør derfor ransake sine egne prioriteringer og det som er deres mål i livet. Åndeligsinnete mennesker, enten de har lite eller mye materielt sett, bestreber seg på å følge Paulus’ råd om ikke å sette sitt håp til «usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem». — 1. Timoteus 6: 17—19.