Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Se opp for de dødelige manetene!

Se opp for de dødelige manetene!

Se opp for de dødelige manetene!

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

DET var en nydelig sommermorgen i det nordlige Queensland i Australia — en perfekt dag til å bade i det behagelige vannet og slippe unna heten. Men denne morgenen hadde den lokale radiostasjonen i byen Townsville kommet med hyppige meldinger om at den dødelige maneten sjøveps var blitt observert i farvannene på stedet, og at de som skulle på stranden og bade den dagen, måtte være på vakt.

Et ungt par hadde imidlertid ikke hørt disse advarslene i radioen. De satt stille og fredelig inne ved strandkanten i det grunne, blå stillehavsvannet, da kvinnen — som var gravid i 34. uke — plutselig hylte. Hun sprang opp og prøvde å rive bort alle fangtrådene som hadde klistret seg til låret og magen. Mannen hennes hadde også brent seg, men etter å ha hjulpet henne opp på stranden, løp han som en gal for å hente hjelp. Da han kom tilbake bare noen minutter senere, så det ut til at hans kone hadde sluttet å puste, og ansiktet, armene og bena hadde fått en svart farge. Takket være gjenopplivningsforsøk på stedet og det at ambulansen kom så raskt, overlevde kvinnen. Det samme gjorde barnet, som ble født et par uker senere.

Hvert år er det hundrevis av badende som brenner seg på sjøveps. Noen få av dem som er blitt offer for fangtrådene, har dødd i løpet av et minutt. Det er derfor ikke så rart at synet av en sjøveps kan tømme stranden for badegjester på et øyeblikk! Den tette klyngen av lange fangtråder — mellom 40 og 60 på de største manetene — kan være livsfarlige.

Kan man ta forholdsregler?

Noen bader ikke i det hele tatt hvis det er sjøveps i nærheten. Men for dem som våger seg ut i sjøen i de varmeste månedene, er det å iføre seg hel våtdrakt kanskje den beste måten å unngå et slikt smertefullt møte på.

Mange strender i det nordlige Australia blir regelmessig holdt under oppsyn, og når det blir oppdaget sjøveps, blir de fleste tatt opp med håv. Den lokale radiostasjonen sender dessuten ut hyppige advarsler. Trass i disse forholdsreglene vil det alltid være fare på ferde hvis sjøvepsen begynner å drive. Det ser ut til at den formerer seg i tidevannselver. Når den er fullt utvokst, foretrekker den tydeligvis strendene.

Heldigvis er «stikket» fra sjøvepsen som oftest ikke dødelig. Mye avhenger av hvor store mengder fangtråder man kommer borti, hvor mye gift som blir sluppet ut, hvor utvokst sjøvepsen er, hvor gammel man er, og hvor god helse man har. Men hvis man ikke får behandling med én gang, kan døden inntreffe som følge av hjertestans i løpet av et minutt etter at man har kommet borti fangtrådene. Grunnen til dette er at fangtrådene er utstyrt med rader av nesleceller, som utløses som piler når de kommer i kontakt med andre skapninger. Dette er naturligvis den måten de benytter for å skaffe seg mat, for eksempel store reker.

Sjøvepsens åtte øyne er vendt innover i den gjennomsiktige kroppen, men de kan likevel lokalisere en hindring, for eksempel et menneske eller et rovdyr. Det betyr ikke at disse manetene direkte går til angrep på mennesker. Nei, for sjøvepsen manøvrerer rundt hindringen hvis den har nok tid til det, noe den gjør ved å bruke den kubeformede kroppen til å trekke inn og skyve ut vann, nesten som en blåsebelg.

Problemet med mennesker er at de ofte løper eller stuper ut i vannet, og sjøvepsen får ikke tid til å komme seg utenom og dermed unngå å kollidere med dem. Og når fangtrådene kommer i kontakt med menneskehud, reagerer de umiddelbart — de klistrer seg til huden og slipper ut giften. Offerets smerter er intense. Giften blir sprøytet inn i huden av alle neslecellene og blir raskt absorbert. Hvis offeret løper eller plasker vilt med armer og ben, blir giften absorbert enda raskere. Et annet problem er at selv om fangtrådene slites av sjøvepsen, sitter de fortsatt klistret til offerets hud, og hvis offeret prøver å rive fangtrådene av, utløses det enda mer gift.

Finnes det noen motgift?

Ja, det gjør det, og riktig motgift som er blitt gitt øyeblikkelig, har reddet mange liv. I mange år trodde man feilaktig at den beste øyeblikkelige behandlingen for å redusere giftinnsprøytningen bestod i å helle denaturert sprit på fangtrådene som satt klistret til offeret. Men moderne forskning har vist at denaturert sprit faktisk stimulerer giftutløsningen.

Man tror nå at eddik — som er både billig og lett å få tak i — er det beste midlet til å helle på fangtrådene. Eddik setter neslecellene helt ut av funksjon og hindrer at giften blir utløst. Lokale myndigheter i områder hvor det er mange farlige brennmaneter, plasserer derfor nå på lett synlige steder plastflasker med eddik — og dessuten store skilt som varsler om at det er fare for brennmaneter.

Det er både oppkvikkende og forfriskende å ta en svømmetur i Australias varme, tropiske farvann, men se opp for sjøvepsen når den er i farvannet.

[Ramme/bilde på side 27]

ENKLE FORHOLDSREGLER FOR Å BESKYTTE SEG MOT DØDELIGE MANETER

• Bad bare på strender som blir holdt under oppsyn

• Bruk hel våtdrakt når det er fare for at sjøvepsen er i farvannet

• Ha førstehjelpsutstyr, også eddik, lett tilgjengelig

• Hvis du blir brent, må du ikke prøve å rive bort fangtrådene

• Hvis et offer slutter å puste eller hjertet stanser, må du øyeblikkelig gå i gang med kunstig gjenopplivning

[Bilde på side 26]

Nærbilde av sjøvepsens fangtråder

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Surf Life Saving Queensland