Vi betrakter verden

Frykt for fremmede

«Over 80 prosent av kvinnelige sjåfører ville ha foretrukket å sitte innelåst en hel natt i sin egen bil ved et motorhavari enn å ta imot hjelp av en fremmed,» melder London-avisen The Independent. En undersøkelse blant 2000 sjåfører som ble foretatt av organisasjonen Direct Line Rescue, viste at 83 prosent av kvinnene og 47 prosent av mennene ville ha avslått et tilbud om hjelp hvis bilen deres fikk motorstopp. De fleste sjåfører ville heller ikke stoppe for å hjelpe en sjåfør med en havarert bil. Kvinnene fryktet for sin egen sikkerhet, for de var redd for at havariet bare skulle være en bløff. Talsmannen Nick Cole sa: «Det er en trist anklage mot vår tid at mange sjåfører foretrekker å sitte alene i bilen hele natten enn å utsette seg for den frykten de føler når de møter en fremmed ansikt til ansikt.»

 De ikke-troende leder de troende

Kvinnelige prester i den anglikanske kirke er «generelt sett mye mer skeptiske enn sine mannlige kolleger når det gjelder . . . kristendommens grunnleggende lære,» melder London-avisen The Times. En undersøkelse blant nesten 2000 prester i den anglikanske kirke viste at «åtte av ti mannlige prester tror at Jesus døde for å ta bort verdens synd», sammenlignet med bare seks av ti kvinnelige prester. Og mens sju av ti av mennene tror på Jesu Kristi oppstandelse, er det bare fem av ti av kvinnene som gjør det. Robbie Low, som er talsmann for en sammenslutning av anglikanske prester, sa: «Det er tydeligvis to kirker som opererer i den anglikanske kirke: en troende og en vantro, og det er en skandale. Stillinger som innebærer myndighet, blir stadig oftere besatt med folk som tror mindre og mindre. Det er en uutholdelig situasjon hvor de troende i stadig større grad blir ledet av de ikke-troende.»

Lavere dødsrate

I USA har «framskritt som er gjort innen førstehjelp i løpet av de siste 40 årene, bidratt til å redusere dødsraten blant voldsofre,» melder nyhetsbyrået Associated Press. Forskerne har funnet ut at antall døde som følge av overfall sank med nesten 70 prosent i USA fra 1960 til 1999, og det til tross for at det fant sted nesten seks ganger så mange overfall i denne perioden. Ifølge undersøkelsen var det i 1960 hele 5,6 prosent av de grove forbrytelsene som endte med døden, mens det i 1999 bare var 1,7 prosent av slike forbrytelser som endte med døden. Forskerne har gitt en rekke medisinske framskritt æren for at dødsraten gikk ned, blant annet «utviklingen av nødtelefontjenesten, rask stabilisering og transport av pasienter som har fått sjokk, bedre opplæring av nødhjelpsarbeidere og flere sykehus og traumesentre,» sier rapporten. Professor Anthony Harris ved Massachusetts universitet i Amherst sa: «Folk som ville ha havnet på likhuset for 20 år siden, blir nå behandlet på et sykehus og utskrevet, ofte etter noen dager.»

Pessimisme til tross for rikdom og helsetjenester

Avisen The Toronto Star melder at kanadierne er pessimistiske når det gjelder framtiden, til tross for at de økonomiske og sosiale forholdene i 2001 ifølge en rapport «bedret seg for tredje år på rad». Forskere ved det kanadiske rådet for sosial utvikling har kommet til at «kanadierne følte seg mindre økonomisk trygge, var mer stresset på jobben, mer usikker på at det sosiale sikkerhetsnettet ville være der for å hjelpe dem, og mer sårbare for kriminalitet». Noen av kildene til deres bekymring var «inntekter som bare så vidt holdt tritt med inflasjonen, større gjeldsbyrder, . . . lange ventelister for enkelte medisinske behandlingsformer, dyrere medisiner, flere skader som følge av trafikkulykker og ubegrunnet frykt for økt voldskriminalitet». De som har laget rapporten, sier: «Hvis vi definerer trygghet som en sinnstilstand, beveger vi oss i feil retning.»

Fjernkontroller og drivhusgasser

Australia har verdens høyeste utslipp av drivhusgasser pr. innbygger, skriver avisen The Sydney Morning Herald. En viktig årsak til dette problemet er «Australias forkjærlighet for fjernkontroller». Hvilken forbindelse er det mellom fjernkontroller og utslipp av drivhusgasser? For at en fjernkontroll skal virke, må TV-apparater, videospillere og andre elektroniske apparater være i «stand by». Når denne funksjonen er i bruk, er ikke apparatene skrudd helt av. Det fører til at kraftverkene slipper ut ytterligere fem millioner tonn karbondioksid i atmosfæren hvert år. Sagt på en annen måte: Den strømmen som trengs for å holde elektriske apparater i stand by-funksjon i Australia, medfører at kraftverkene slipper ut like mye drivhusgass som én million biler avgir av eksos. Avisen sier om hva det koster de australske forbrukerne: «Den energien som apparater i stand by-funksjon slukte i år 2000, utgjorde 11,6 prosent av all elektrisitet som ble brukt i privathusholdningen, noe som kostet ytterligere 500 millioner dollar.»

«Titan-alderen»?

Titan er et lett, sterkt og svært korrosjonsbestandig metall. Rent titan ble først framstilt i 1910, og dets holdbare egenskaper gjør det velegnet til bruk i flyindustrien og på det medisinske området. Når det blir implantert i menneskekroppen, oppstår det sjelden betennelse. Det kan derfor brukes til å lage kunstige knokler. En representant for et titanselskap i Japan sa: «Ettersom titan er korrosjonsbestandig, er det nesten ikke behov for noe vedlikehold (av produkter som er laget av titan), og det er ikke nødvendig å kvitte seg med metallet etter én gangs bruk. Fra et miljømessig synspunkt kommer titan til å bli det 21. århundres mest ettertraktede metall.» Den største ulempen er at det koster ti ganger mer enn rustfritt stål. Men etter hvert som bruken av titan tar seg opp, regner man med at prisen på det går ned. Ifølge avisen Daily Yomiuri, som kommer ut i Japan, «har det som folk har foretrukket, vekslet fra kobber til stål og fra stål til aluminium. Det ser ut til at det 21. århundre kommer til å bli titan-alderen».

Dårlig forberedelse til ekteskapet

Ifølge en undersøkelse som ble gjengitt i New York-avisen Daily News, blir over 40 prosent av de ekteparene som har bodd sammen før de giftet seg, skilt før de kan feire sin tiende bryllupsdag. Tallene er samlet inn av det amerikanske senter for helsestatistikk og viser også at det er dobbelt så stor risiko for at ektepar som var samboere før de giftet seg, og er gift i over ti år, skal bli skilt, enn at de som ikke var samboere før de giftet seg, skal bli det. «Hvis et par tenker på å slå seg sammen, [og] de mener det ikke er riktig å bo sammen før de har giftet seg, er de den typen mennesker som sannsynligvis heller ikke kommer til å skille seg,» sier Matthew Bramlett, som ledet undersøkelsen. Det ser også ut til at folk som bor sammen før de gifter seg, «er mye mindre villig til å utholde den følelsesmessige påkjenningen som følger med å løse problemer som oppstår i et forhold,» sier ekteskapsrådgiver Alice Stephens.

På leting etter et kirkesamfunn

«Én gang metodist, alltid metodist, sa man før. Men ikke nå lenger,» melder avisen The Sacramento Bee. «Kirkelig tilhørighet er mindre viktig for folk nå . . . Folk er mye mer villig til å prøve andre kirkesamfunn,» sier Dexter McNamara, som er leder for et felleskirkelig servicebyrå i byen Sacramento. Når folk er på leting etter et kirkesamfunn, er de ofte opptatt av slike ting som musikk, tilbedelsesform, gudstjenestens lengde, ungdomsprogrammer, menighetens størrelse og hvor langt kirken ligger fra hjemmet deres. «Det er som et supermarked der ute,» sier Allan Carlson, som leder Howard senter for familie, religion og samfunn. «I 1950 tilhørte 85 prosent av alle voksne det samme kirkesamfunnet som foreldrene sine», men nå «tilhører de ofte et annet kirkesamfunn».