Den lille peanøtten kan brukes til mangt

Liker du peanøtter? I så fall er du ikke alene om det. De fleste er glad i peanøtter, også kalt jordnøtter. De to folkerikeste nasjonene på jorden — Kina og India — står til sammen for over 50 prosent av verdens samlede peanøttavling.

I USA blir det høstet inn over en million tonn peanøtter hvert år, og landet produserer nesten ti prosent av verdens samlede avling. Også i land som Argentina, Brasil, Malawi, Nigeria, Senegal, Sør-Afrika og Sudan blir det dyrket mye peanøtter. Hvordan gikk det til at peanøtten ble så populær ? Finnes det tilfeller hvor man ikke bør spise peanøtter?

En lang historie

Man tror at peanøtten stammer fra Sør-Amerika. En av de eldste kjente kulturgjenstandene som viser hvor stor pris mennesket har satt på peanøtter, er en vase fra tiden før Columbus. Den ble funnet i Peru. Vasen har form som en peanøtt og er også dekorert med peanøttformede motiver. Spanske oppdagelsesreisende, som første gang kom over peanøtter i Sør-Amerika, fant at de ville være en utmerket næringskilde på sjøreisene deres. De tok så med seg peanøtter tilbake til Europa. Europeerne utnyttet peanøtten på andre måter; de brukte den til og med som en erstatning for kaffebønner.

Senere introduserte portugiserne peanøtter i Afrika. Der forstod man raskt at nøttene var en verdifull matkilde. De kunne vokse i jord som var for ufruktbar til at det kunne dyrkes andre vekster der. Ja, peanøttplantene beriket faktisk den skrinne jorden med sårt tiltrengt nitrogen. Fra Afrika kom peanøtten senere til Nord-Amerika. Det skjedde på den tiden da slavehandelen pågikk.

I 1530-årene tok portugiserne med seg peanøtten til India og Macau, og spanierne tok den med til Filippinene. Fra disse landene tok så handelsfolk den med til Kina. Der ble man klar over at man ved å dyrke peanøtter kunne avhjelpe hungersnød.

Botanikere på 1700-tallet studerte peanøttene, som de kalte jorderter, og kom fram til at de ville være god mat for griser. Tidlig på 1800-tallet dyrket man peanøtter kommersielt i Sør-Carolina i USA. Under den amerikanske borgerkrigen, som begynte i 1861, tjente peanøtter som mat for soldatene på begge sider av konflikten.

Samtidig var det mange som mente at peanøtter var mat for de fattige. Denne oppfatningen er noe av forklaringen på at amerikanske bønder på den tiden ikke drev utstrakt dyrking av peanøtter til menneskeføde. Og før man oppfant mekanisk utstyr rundt år 1900, var det dessuten svært arbeidskrevende å dyrke peanøtter.

Men i 1903 hadde George Washington Carver, en amerikansk foregangsmann innen landbrukskjemi, begynt å forske for å finne nye bruksområder for peanøttplanten. Han utviklet etter hvert mer enn 300 produkter hvor peanøtter kunne anvendes, deriblant forskjellige drikker, kosmetikk, fargestoffer, medisiner, såpe, insektmidler og trykksverte. Carver oppfordret også bøndene i distriktet til å slutte med bare å dyrke bomull, som utpinte jorden, og til å drive vekselbruk med peanøtter. På den tiden ødela bomullssnutebillen bomullsavlingene, noe som fikk mange bønder til å følge Carvers  råd. Hvordan gikk det? Resultatet var så vellykket at peanøtter ble en av det sørlige USAs viktigste salgsavlinger. I dag står det et minnesmerke over Carver i Dothan i Alabama. Og byen Enterprise i Alabama har til og med reist et monument over bomullssnutebillen, siden dette insektets herjinger motiverte bøndene til å dyrke peanøtter.

Dyrking av peanøtter

Peanøtter er egentlig ikke nøtter, men frøene til peanøttplanten. Mens planten vokser, får den gule blomster som bestøver seg selv.

Ytterst på en slags stengel, et skaft, begynner den befruktede fruktknuten, hvor frøemnet sitter, å trenge ned i jorden. Nede i jorden brer frøemnet seg parallelt med overflaten og begynner å modnes, og etter hvert utvikles den velkjente peanøttformen. Det kan vokse opptil 40 peanøtter på en enkelt plante.

Peanøtter trives i et varmt, solrikt klima med moderat nedbør. Tiden fra såingen til innhøstingen kan variere fra 120 til 160 dager, avhengig av hvilken type peanøtter det er, og av været. Når peanøttene skal høstes, må produsentene grave opp hele planten, snu den opp ned og la den tørke, slik at den kan lagres uten å bli ødelagt. I dag bruker mange produsenter moderne landbruksutstyr som graver opp plantene, rister av dem jorden og snur på dem, alt i én og samme arbeidsoperasjon.

Peanøttens mange bruksområder

Peanøttene har en imponerende høy næringsverdi. De er rike på fiber og inneholder 13 vitaminer og 26 mineraler, hvorav mange mangler i det kostholdet folk flest har i dag. «I forhold til vekten inneholder peanøtter flere proteiner, mineraler og vitaminer enn okselever,» sier The Encyclopædia Britannica. Men de som passer vekten, bør være forsiktige. Peanøtter inneholder også «mer fett enn kremfløte» og «har et høyere energiinnhold (flere kalorier) enn sukker».

 Peanøtter blir brukt i matretter i mange land. Og den spesielle smaken er ikke til å ta feil av. «Smaken på peanøtten er så kraftig og umiskjennelig at enhver rett med peanøtter vil få en lignende smak,» sier kokebokforfatteren Anya von Bremzen. «Derfor vil en indonesisk peanøttsaus, en vestafrikansk suppe, kinesiske nudler, en peruansk gryterett og en brødskive med peanøttsmør ha ganske lik smak.»

Peanøtter er også populært som snacks rundt om i verden. I India, for eksempel, blir peanøtter blandet med andre tørkede belgfrukter og solgt på gaten. Interessant nok ble peanøttsmør, et populært pålegg i noen land, etter sigende «oppfunnet av en lege i St. Louis [i USA] omkring 1890 som helsekost for [de] eldre,» skriver publikasjonen The Great American Peanut.

Men peanøttene har også mange andre bruksområder, i tillegg til at de tjener direkte som føde. I hele Asia er peanøtter en viktig kilde til matolje. Jordnøttolje kan brukes til matlaging ved svært høy temperatur, og den tar ikke til seg smaken fra den maten som blir tilberedt.

I Brasil blir jordnøttmel (peanøttmel), et biprodukt av peanøttoljeproduksjonen, brukt som dyrefôr. Peanøttene har også fått sin anvendelse i produksjonen av mange forskjellige artikler. — Se ovenfor.

Advarsel — peanøttallergi!

Peanøtter kan lagres i lang tid uten å oppbevares kjølig. Men det er nødvendig å være forsiktig. Peanøtter som er blitt mugne, inneholder aflatoksiner, som er kraftige kreftframkallende stoffer. Noen er også allergiske mot peanøtter. Den allergiske reaksjonen «kan gi symptomer som spenner fra rennende nese og utslett til livstruende anafylaktisk sjokk,» sier bladet Prevention. Flere undersøkelser har vist at det blir stadig mer vanlig at små barn utvikler peanøttallergi.

Hvis begge foreldrene til et barn har astma, allergisk snue eller eksem, er det større risiko for at barnet skal utvikle allergi mot peanøtter, melder Prevention.

Det samme gjelder babyer som har mødre med allergi, og babyer som utvikler allergi mot melk i sitt første leveår. «Disse familiene gjør klokt i å holde peanøttsmøret utenfor barnets rekkevidde og la være å gi det til barnet fram til det er blitt minst tre år gammelt,» sier dr. Hugh Sampson, som er professor i pediatri ved Johns Hopkins universitets medisinske senter i USA.

Enten du er glad i peanøtter eller ikke, kan det være at denne redegjørelsen for peanøttens mange anvendelsesmuligheter gjør at du setter større pris på dette lille, men svært populære frøet.

[Ramme/bilde på side 24]

Biprodukter av peanøtter finnes i mange artikler

• Bygningsplater

• Brenselsbriketter

• Kattesand

• Papir

• Vaskemidler

• Salve

• Metallpolish

• Blekemidler

• Blekk

• Akselfett

• Barberskum

• Ansiktskremer

• Såpe

• Linoleum

• Gummi

• Kosmetikk

• Maling

• Sprengstoff

• Sjampo

• Medisiner

[Rettigheter]

Kilde: The Great American Peanut

[Bilde på side 22]

(Se den trykte publikasjonen)

Blad

Skaft

Bakkenivå |

Røtter Peanøtt

[Rettigheter]

Bladet The Peanut Farmer

[Bilde på side 22]

Et monument over George Washington Carver

[Bilde på side 23]

USA

[Bilde på side 23]

Afrika

[Bilde på side 23]

Asia

[Rettigheter]

FAO photo/R. Faidutti

[Bilde på side 23]

Peanøtter som snacks

[Bilde på side 24]

I noen land er peanøttsmør et populært pålegg