Galileis konflikt med kirken

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

DET er den 22. juni 1633. En ustø gammel mann kneler foran inkvisisjonsdomstolen i Roma. Han er vitenskapsmann, en av tidens mest kjente. Hans vitenskapelige overbevisninger er basert på mange års studier og forskning. Men hvis han vil redde livet, må han fornekte det han vet er sant.

Hans navn var Galileo Galilei. Galilei-saken, som mange kaller den, har vært gjenstand for tvil, spørsmål og debatt som fortsatt gjenlyder i dag, 370 år senere. Den har etterlatt seg uutslettelige spor i religionens og vitenskapens historie. Hvorfor så mye oppstyr? Hva er det ved Galilei-saken som gjør at den blir trukket fram i mediene i vår moderne tid? Er den virkelig et symbol på «et brudd mellom vitenskap og religion,» som en skribent uttrykte det?

Galilei blir av mange betraktet som «den moderne vitenskaps far». Han var matematiker, astronom og fysiker. Galilei var en av de aller første som studerte himmelen ved hjelp av et teleskop, og han forstod at det han så, bekreftet en oppfatning som fortsatt var svært omstridt på hans tid: Jorden kretser rundt solen, og vår planet er derfor ikke sentrum i universet. Det er ikke noe rart at Galilei ofte blir betraktet som grunnleggeren av den moderne eksperimentelle metode.

Hva var noen av Galileis oppdagelser og oppfinnelser? Som astronom oppdaget han blant annet at Jupiter har måner, at Melkeveien består av stjerner, at månen har fjell, og at Venus har faser som månen. Som fysiker studerte han de lovene som styrer pendelen og fallende legemer. Han oppfant slike instrumenter som proporsjonspasseren, en slags regnestav. Ved hjelp av informasjon som han hadde fått fra Nederland, laget han det teleskopet som åpnet universet for ham.

Men en langvarig strid med hierarkiet i den katolske kirke gjorde karrieren til denne berømte vitenskapsmannen om til et drama — Galilei-saken. Hvordan begynte det, og hvorfor?

 Konflikt med den romersk-katolske kirke

Så tidlig som på slutten av 1500-tallet sluttet Galilei seg til Copernicus’ teori, som gikk ut på at jorden kretser rundt solen, og ikke omvendt. Det kopernikanske verdensbilde blir også kalt det heliosentriske (med solen som midtpunkt) system. Etter at Galilei i 1610 hadde brukt teleskopet sitt og oppdaget himmellegemer som aldri før hadde vært observert, ble han overbevist om at han hadde funnet bekreftelsen på det heliosentriske system.

Ifølge Grande Dizionario Enciclopedico UTET ønsket Galilei mer enn bare å gjøre slike oppdagelser. Han ønsket å overbevise «de mest høytstående på den tiden (fyrster og kardinaler)» om at det kopernikanske verdensbilde stemte. Han håpet at han med hjelp fra innflytelsesrike venner kunne tilbakevise kirkens innvendinger og til og med vinne dens støtte.

I 1611 reiste Galilei til Roma, hvor han traff høytstående geistlige. Han brukte teleskopet sitt for å vise dem sine astronomiske oppdagelser. Men tingene utviklet seg ikke slik som han hadde håpet. I 1616 ble han underkastet offentlig gransking.

Teologene ved inkvisisjonen stemplet den heliosentriske tese som «filosofisk dumhet og absurd og offisielt kjettersk, siden den på mange måter uttrykkelig motsier setningene i De hellige skrifter ifølge deres bokstavelige betydning, den vanlige framstilling og de hellige fedres og teologenes forståelse».

Galilei hadde et møte med kardinal Roberto Bellarmino, som ble betraktet som den største katolske teologen på den tiden og kalt «kjetternes hammer». Bellarmino formante Galilei formelt til å slutte å fremme sine meninger om det heliosentriske system.

For inkvisisjonsdomstolen

Galilei forsøkte å opptre forsiktig, men han sluttet ikke å støtte Copernicus’ tese. Sytten år senere, i 1633, stod Galilei foran inkvisisjonsdomstolen. Kardinal Bellarmino var død, men nå var Galileis største motstander pave Urban VIII, som tidligere hadde vært velvillig innstilt. Skribenter har omtalt denne rettssaken som en av historiens mest kjente og urettferdige og sammenlignet  den med rettssakene mot Sokrates og Jesus.

Hva var det som provoserte fram denne rettssaken? Galilei hadde skrevet en bok med tittelen «Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo, tolemaico e copernicano» (Dialog over de to største verdenssystemer, det ptolemeiske og det kopernikanske). Den forsvarte i virkeligheten det heliosentriske verdensbilde. Forfatteren ble stevnet for inkvisisjonsdomstolen i 1632, men han drøyde med å reise fordi han var syk og nesten 70 år. Han drog til Roma året etter, da han var blitt truet med å bli fengslet og fraktet til Roma i lenker. Etter ordre fra paven ble han forhørt og til og med truet med tortur.

Om den syke, gamle mannen virkelig ble torturert, er fortsatt omdiskutert. Det står i domfellelsen at Galilei ble utsatt for «streng gransking». Ifølge Italo Mereu, en historiker med italiensk lov som spesialfelt, var dette uttrykket den tekniske formuleringen man brukte på den tiden for å beskrive tortur. En rekke sakkyndige er enige i denne forståelsen.

Uansett ble Galilei dømt den 22. juni 1633 i et kloster i nærvær av medlemmene av inkvisisjonen. Han ble funnet skyldig i «å ha holdt fast ved og trodd på vranglære, i strid med de Hellige og Guddommelige Skrifter, nemlig at solen . . . ikke beveger seg fra øst til vest, og at jorden beveger seg og ikke er verdens sentrum».

Galilei ønsket ikke å bli martyr, så han ble tvunget til å avsverge sin overbevisning. Etter at dommen var lest opp, erklærte den eldre vitenskapsmannen høytidelig, mens han knelte og var kledd som en angrende synder: «Jeg avsverger, forbanner og avskyr de nevnte feiltagelser og kjetterske læresetninger [den kopernikanske teori] og alle andre feiltagelser, kjetterske læresetninger og sekter i strid med den Hellige Kirke.»

Det er en populær legende — ikke bekreftet av sikre beviser — som sier at Galilei etter avsvergelsen trampet med foten og sa i protest: «Men den beveger seg likevel!» Kommentatorer hevder at ydmykelsen ved å avsverge sine oppdagelser plaget vitenskapsmannen helt til hans død. Han ble dømt til fengsel, men dommen ble gjort om til livsvarig husarrest. Etter hvert ble han blind og levde nærmest helt isolert.

Konflikt mellom religion og vitenskap?

Mange har trukket den slutning at eksemplet med Galilei beviser at det er umulig å forene vitenskap og religion. I århundrenes løp har faktisk Galilei-saken fått folk til å ta avstand fra religion. Den har overbevist mange om at religionen er av en slik beskaffenhet at den utgjør en trussel mot vitenskapelige framskritt. Er det virkelig slik?

Pave Urban VIII og inkvisisjonens teologer fordømte faktisk det kopernikanske verdensbilde, idet de påstod at det var i strid med Bibelen. Galileis motstandere viste til Josvas uttalelse: «Sol, stå stille», som ifølge deres lesemåte skulle forstås bokstavelig. (Josva 10: 12, Den norske King James-oversettelsen) Men motsier virkelig Bibelen den kopernikanske teori? Slett ikke.

Det var en klart uriktig tolkning av Skriftene som ikke stemte overens med vitenskapen. Det var slik Galilei så på saken. Han skrev til en elev: «Selv om Skriftene ikke kan ta feil, kan deres fortolkere og kommentatorer ta feil på forskjellige måter. En av disse måtene, som er svært alvorlig og ses svært ofte, er når de alltid stopper opp ved den rent bokstavelige betydningen.» Enhver oppriktig bibelstudent vil være enig i dette. *

Galilei gikk lenger. Han påstod at to bøker, Bibelen og naturens bok, hadde samme Forfatter og ikke kunne være motstridende. Men han la til at en person ikke «med sikkerhet  [kunne] hevde at alle fortolkere taler under guddommelig inspirasjon». Denne underforståtte kritikken av kirkens offisielle fortolkning ble trolig sett på som en provokasjon, noe som førte til at inkvisisjonen fordømte ham. Hvordan våget en alminnelig lekmann å blande seg inn i det som var geistlighetens privilegium?

Flere forskere har reist tvil om både kirkens og pavens ufeilbarlighet, idet de viser til Galilei-saken. Den katolske teologen Hans Küng skriver at «mange og ubestridelige» feil begått av «det kirkelige læreembete», innbefattet «fordømmelsen av Galilei», har reist tvil om dogmet om ufeilbarlighet.

Galilei rehabilitert?

I november 1979, et år etter at han var blitt valgt til pave, sa Johannes Paul II at han håpet på en revurdering av Galileis stilling fordi Galilei, som paven innrømmet, «hadde lidd mye . . . på grunn av kirkens menn og kirkens institusjoner». Tretten år senere, i 1992, innrømmet en kommisjon oppnevnt av den samme paven: «Visse teologer, Galileis samtidige, . . . forstod ikke den dype, ikke bokstavelige betydningen av Skriftene når disse beskriver det skapte universets fysiske struktur.»

Men faktum er at den heliosentriske teori ikke ble kritisert av teologene alene. Pave Urban VIII, som spilte en fremtredende rolle i saken, forlangte at Galilei avholdt seg fra å undergrave kirkens flere hundre år gamle lære om at jorden er sentrum i universet. Den læren kom ikke fra Bibelen, men fra den greske filosofen Aristoteles.

Etter at kommisjonen hadde undersøkt saken fram og tilbake, kalte paven domfellelsen av Galilei «en forhastet og uheldig avgjørelse». Var vitenskapsmannen blitt rehabilitert? «Å snakke om Galileis rehabilitering, som noen gjør, er absurd,» sier en skribent, «for historien fordømmer ikke Galilei, men den kirkelige domstolen.» Historikeren Luigi Firpo sa: «Forfølgere har ikke noe med å rehabilitere sine ofre.»

Bibelen er «en lampe som skinner på et mørkt sted». (2. Peter 1: 19) Galilei forsvarte den mot feiltolkning. Men kirken gjorde det motsatte, for den forsvarte en menneskelaget tradisjon på Bibelens bekostning.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 14]

Galileis liv

Galilei var født i Pisa i 1564. Hans far tilhørte en florentinsk slekt. Galilei studerte medisin ved universitet i Pisa, men hadde ikke så mye interesse for dette, så han begynte å studere fysikk og matematikk i stedet. I 1585 flyttet han til familien i Firenze uten å ha oppnådd noen akademisk tittel. Men han ble ansett for å være den største matematikeren på den tiden og begynte å forelese i matematikk ved universitetet i Pisa. Etter farens død tvang økonomiske vanskeligheter Galilei til å flytte til Padova, i republikken Venezia, hvor han fikk en mer lukrativ stilling, et professorat i matematikk ved byens universitet.

I løpet av de 18 årene han var i Padova, fikk han tre barn med en ung, venetiansk kvinne som han ikke var gift med. I 1610 vendte han tilbake til Firenze, hvor hans økonomiske situasjon gjorde det mulig for ham å bruke mer tid på forskning — men på bekostning av den frihet han hadde hatt i den venetianske republikken. Storhertugen av Toscana utnevnte Galilei til «førstefilosof og matematiker». Galilei døde i Firenze i 1642, mens han satt i husarrest på grunn av inkvisisjonens fordømmelse av ham.

[Rettigheter]

Fra boken The Library of Original Sources, bind VI, 1915

[Bilde på side 12]

Galileis teleskop, som hjalp ham til å fastslå at jorden ikke er universets sentrum

[Rettigheter]

Scala/Art Resource, NY

[Bilder på side 12]

Det geosentriske system (med jorden som midtpunkt)

Det heliosentriske system (med solen som midtpunkt)

[Rettigheter]

Bakgrunnen: © 1998 Visual Language

[Bilderettigheter på side 11]

Bilde: Fra boken The Historian’s History of the World