Den praktfulle sanden

Det kan være smertefullt å få sand i øynene, men hvor behagelig er det ikke å gå barføtt i sanden! Store mengder sand finnes i havet, men det er også rikelig med sand i knusktørre ørkener. Mange skapninger flykter fra sanden som brer seg, men for andre er sanden et hjem. Den blir ofte sett på som en plage, men uten den ville den moderne levemåte nærmest ha vært umulig.

Ut fra den ovennevnte beskrivelsen ser det ut til at sanden er et slags paradoks. Hva er egentlig sand, og hvor kommer den fra?

En røff begynnelse

Sand består av partikler av mineraler, bergarter og jord, med mineralet kvarts som den vanligste bestanddelen. Fjell som en gang stod støtt, er ved erosjon blitt brutt ned til sand. Hvordan foregår en slik erosjon?

Sand er ofte et resultat av havets voldsomme herjinger. Bølger slår imot klipper langs kysten, og slike sammenstøt fører til at blokker av bergmasse blir brutt løs. Store stykker må gi tapt for bølgenes uopphørlige angrep, løsner i biter og faller ut i brenningene, som så slår mot land. Det opprørte havet sliper ned skarpe kanter og lager rullesteiner. Stadige bevegelser tærer på dem til de gradvis blir til småsteiner, og disse blir igjen knust til enda mindre partikler, som vi kjenner som sand. Noen ganger fører havet sanden av gårde, men mange steder skyller bølgene den i land igjen og etterlater seg fine strender.

 Kaldt vær sammen med havets voldsomme herjinger gjør at frossent vann stenges inne i steinmasser. Dermed dannes det iskiler som kløver steinene. En slik sprekkdannelse fortsetter og omdanner store steinmasser til mindre og mindre biter, som med tiden blir til sand.

Vinden spiller også en rolle. Den løfter sandkorn opp og driver dem mot steinblokker. Denne gnisningen mellom sand og steinmasser fører til at det blir dannet mer sand. Flere hundre meter tykke lag med stein gir etter for en slik sandblåsing fra naturens side. I mellomtiden strør vinden den nye sanden ut som et teppe over det nakne ørkenlandskapet.

I løpet av årtusener har slike røffe prosesser dannet utallige tonn med sand. Mange ville nok ha vært fornøyd om den eneste nytten vi hadde av sanden, var at den sørget for myke sanddyner til å ligge i på stranden. Men som vi skal se, er det langt fra bare på stranden at sanden har sin verdi.

Bittesmå korn til stor nytte

Vi er for en stor del avhengige av sand for å kunne spise og drikke. På hvilken måte? All maten vår kommer til sjuende og sist fra jordens plantevekster. Sanden og dens finkornete slektninger leire og silt tilfører plantene mineraler som de trenger. Sand i jordsmonnet bidrar dessuten til at luft og vann kan sirkulere. På den måten kan planterøttene lett suge opp næringsstoffer. Men hvilken rolle spiller sand for vår mulighet til å slokke tørsten?

Hvis du fyller et litermål med tørr sand, kan du også tømme  tre desiliter med vann oppi det samme målet uten at det renner over. Det er fordi sanden er porøs — det vil si at det er mye hulrom mellom sandkornene. Det finnes faktisk «vannkrukker» av sand som inneholder nok vann til å forsyne store byer med denne livgivende væsken. Hva er disse «vannkrukkene»?

Geologiske formasjoner som kalles vannførende lag, befinner seg under store deler av jordens overflate. De består av omfattende lag med sand og andre porøse mineraler og inneholder vann som har sivet nedover i kanskje flere tusen år. Forskere regner med at disse usynlige «vannkrukkene» inneholder 40 ganger mer ferskvann enn alle jordens innsjøer og elver. Ved hjelp av brønner kan man tappe de vannførende lag for deres dyrebare væske og derved opprettholde livet til millioner.

Sand rett for øynene på deg

Du spaserer kanskje på sand hver dag uten i det hele tatt å være i nærheten av en strand. Er gatene og fortauene der du bor, belagt med betong? I noen tilfeller består en fjerdedel av dette vanlige bygningsmaterialet av sand. Hvert år blir flere hundre millioner tonn sand brukt som bygningsmateriale, ja så mye at man noen steder har opplevd at sand er blitt en mangelvare.

Selv om sand stort sett er noe som ligger på bakken, kan det også være at det befinner seg rett for øynene på deg, om enn i en annen form. Skjermen på datamaskinen din er sannsynligvis laget av sand, og det er også mikroskop- og teleskoplinser. Det samme er tilfellet med krystallvaser og baderomsspeil. Alle slike gjenstander er laget av glass, og sand utgjør over halvparten av det råmaterialet som blir brukt til framstilling av glass. Hvordan blir sand brukt på denne måten?

Sand og andre bestanddeler blir blandet sammen og så smeltet ved temperaturer på over 1400 grader celsius. Den tyktflytende væsken som blir resultatet av dette, kan valses, blåses, bøyes, trekkes og vris til nærmest en hvilken som helst form. Fibrer av glass blir til og med vevd til tøy. Men enten det er til forskjønnende eller til industrielle formål, enten det er lysbrytende eller reflekterende, kommer fint og klart glass fra den ugjennomsiktige og ru sanden.

Sand i bevegelse

Tenk deg et 75 meter høyt berg som beveger seg. Det er det som skjer når hauger av sand, sanddyner, blir forflyttet av vinden. I noen deler av Sahara virker det som om sanddynene med sine krusete forhøyninger aldri tar slutt.

Folk som bor i nærheten av slike områder, kan få et ubehagelig besøk av sanddyner. Ja, man kjenner til at sand på flukt har sperret motorveier og begravd hus og også hele byer.

Et yrende liv

Om sanden virker aldri så livløs, er den likevel et hjem for mange skapninger. Om dagen gjemmer rever, slanger og skorpioner seg i ørkensanden. De sover seg gjennom dagens hete og kommer fram om natten for å finne seg mat. Langs Skjelettkysten i Namibia, i Sørvest-Afrika, streifer elefanter omkring på de store sanddynene. De ser ut til å ha det moro med å ake ned de bratte skråningene i sanden med bakbena slepende etter seg. «Ørkenens skip», kamelen, trafikkerer «sandsjøene» i Asia og Afrika.

Noen skapninger kommer opp av havet for å nyttiggjøre seg sanden. Når den biologiske klokken til hesteskokrabben, havskilpadden og grunionen (en liten fisk) gir dem beskjed om det, lar de seg drive til land for å legge egg eller gyte. Eggene blir klekt ut i den myke sanden.

Visse planter trives like godt i en sanddyne som i en blomsterkasse. Strandreddik, strandflatbelg og Ipomoea imperati trives for eksempel godt i sanden, og disse plantene bryter seg gjennom den om de skulle bli begravd av en sanddyne. Med de lange røttene sine suger de opp vann og næringsstoffer til de vakre blomstene — fargerike innslag i et ellers ensformig landskap av sand.

Det kan nok være at du synes at det er ubehagelig å få sand i skoene når du spaserer i nærheten av en strand. Men la ikke det irritere deg. Vi er i virkeligheten avhengige av de små og tilsynelatende ubetydelige sandkornene. Sanden er enda et vitnesbyrd om Skaperens, Jehova Guds, visdom. — Salme 104: 24.

 [Ramme/bilde på sidene 18 og 19]

Fascinert av sand

Sand forekommer i mange ulike farger. I forskjellige land kan du finne sand som er beksvart, snøhvit, lilla, grå, rød, oransje, gul og i mange nyanser imellom. Noen typer sand inneholder en blanding av knuste strandskjell. Den imponerende variasjonen når det gjelder sandens farge og struktur, fascinerer noen så sterkt at de har begynt å samle på forskjellige typer sand. For å utvide samlingen sin er det mange som driver med byttehandel, foretar reiser eller selv går ut i naturen for å samle prøver av sand på små flasker. De kaller seg «sandelskere».

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Serge tkint

[Bilde på sidene 16 og 17]

Namibørkenen, Namibia

[Bilde på side 16]

Krefter som danner sand ved å bryte ned stein, innbefatter voldsomme bølger, brusende brenninger og vind

[Bilde på side 17]

Sanden er et hjem for småkryp, planter, rever og kameler

[Rettigheter]

Rever: Hai-Bar, Yotvata, Israel

[Bilde på side 18]

Sand er en vesentlig bestanddel i glass og betong

[Rettigheter]

Glassmakere: The Corning Museum of Glass

[Bilde på side 18]

Sanddyner kan bli flere hundre meter høye