Diabetes «dreper i det stille»

DA KEN var 21 år, ble han plaget av en vedvarende, sterk tørst. Og han måtte late vannet hyppig — cirka hvert 20. minutt. Snart begynte armene og bena å føles tunge. Ken var kronisk trett, og synet ble tåkete.

Vendepunktet kom da Ken fikk et virus. Et besøk hos legen bekreftet at Ken ikke bare hadde influensa, men også diabetes, nærmere bestemt type 1-diabetes. Diabetes (egentlig diabetes mellitus), tidligere kalt sukkersyke, er en stoffskiftesykdom som rammer omsetningen av visse næringsstoffer og først og fremst har innvirkning på glukosekonsentrasjonen i blodet (blodsukkeret). Ken lå på sykehuset i seks uker før blodsukkernivået hans stabiliserte seg.

Dette hendte for over 50 år siden, og siden den gang er diabetesbehandlingen blitt betydelig bedre. Ikke desto mindre lider Ken fortsatt av diabetes, og han er ikke den eneste. På verdensbasis er det anslagsvis 140 millioner mennesker som har diabetes, og ifølge Verdens helseorganisasjon kan tallet være dobbelt så høyt i 2025. Forståelig nok er mange i helsevesenet bekymret over utbredelsen av diabetes. «I betraktning av hvor mange nye tilfeller vi ser, kan dette være begynnelsen på en epidemi,» sier dr. Robin S. Goland, en av lederne for et behandlingssenter i USA.

 Tenk over følgende informasjon fra forskjellige steder i verden:

AUSTRALIA: International Diabetes Institute i Australia har uttalt at «diabetes er et av de mest utfordrende helseproblemene i det 21. århundre».

INDIA: Minst 30 millioner har diabetes. En lege sier: «For 15 år siden hadde vi nesten ingen diabetikere under 40 år. I dag befinner annenhver diabetiker seg i denne aldersgruppen.»

SINGAPORE: Nesten en tredjedel av befolkningen mellom 30 og 69 år har diabetes. Mange barn — noen helt ned i tiårsalderen — har fått denne diagnosen.

USA: Cirka 16 millioner mennesker har diabetes, og hvert år diagnostiseres omkring 800 000 nye tilfeller. Millioner av andre har sykdommen uten ennå å være klar over det.

Behandlingen av diabetes blir vanskeliggjort av at pasienten kan ha hatt sykdommen i lang tid før diagnosen blir stilt. Bladet Asiaweek skriver: «Fordi de første symptomene er relativt milde, blir mange diabetestilfeller ikke oppdaget. Derfor sier man at diabetes dreper i det stille.»

I betraktning av sykdommens utbredelse og alvorlige karakter vil de neste artiklene drøfte disse spørsmålene:

● Hva er årsaken til diabetes?

● Hvordan mestre livet som diabetiker?

[Ramme/bilde på side 4]

Om navnet

Betegnelsen «diabetes mellitus» er avledet av et gresk ord som betyr ’gå tvers igjennom’, og et latinsk ord som betyr ’honningsøt’. Disse ordene gir en treffende beskrivelse av sykdommen, for i mange tilfeller har diabetikeren hyppig vannlating — det er som om vann og andre væsker han inntar, ’går tvers igjennom’ kroppen. Og urinen er søt fordi den inneholder glukose, en type sukker. Før man oppdaget mer pålitelige metoder til å påvise diabetes, gikk én metode ut på å helle ut pasientens urin i nærheten av en maurtue. Hvis urinen tiltrakk maurene, var dette et tegn på at den inneholdt sukker.