Meitemarkens fascinerende verden

 AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I AUSTRALIA

DRONNING KLEOPATRA i Egypt erklærte dem for hellige. Aristoteles kalte dem jordens tarmer. Charles Darwin mente at de var verdens viktigste dyr. Hvilket dyr hadde gjort seg fortjent til en slik beundring hos disse berømte personene? Den uanselige meitemarken.

Som du vil forstå, fortjener meitemarken å bli beundret. Den er riktignok slimete, og den vrir seg og spreller. Men selv disse trekkene, som du kanskje synes er litt vemmelige, kan gi deg en følelse av respekt når du blir litt bedre kjent med den. Alt du trenger å gjøre, er å bøye deg ned og snu på en klump med jord eller å rote i noe løv på bakken, så har du kommet inn i meitemarkens fascinerende verden.

Primitiv hjerne, forbløffende evner

Hvis du ser litt nærmere på en meitemark, vil du legge merke til at kroppen er bygd opp av ringformede segmenter som ligner på en rad av små smultringer som er festet tett sammen. Hvert segment beveger seg ved hjelp av to muskelgrupper. Den ene gruppen, som er rett under huden, danner en ring rundt marken. Under dette laget er den andre gruppen, som er langsgående. Meitemarken beveger seg ved å utvide og trekke sammen disse muskelgruppene og spenner segment etter segment i en rytmisk puls som skaper en bølgebevegelse langs kroppen.

Hvis du legger en meitemark i hånden din, vil den uten tvil vri seg og sprelle. Den reagerer på denne måten fordi kroppen er dekket av sanseorganer — så mange som 1900 på bare ett segment. Disse reseptorene gjør at marken har mulighet til å føle, til å smake og til å registrere lys.

Meitemarken griper tak i jorden ved hjelp av små børster som kalles setae. Hvert segment på meitemarken har grupper av slike børster, som fungerer omtrent som årene på en robåt. Den stikker dem inn i jorden og drar seg selv bortover og trekker dem så inn igjen. Den kan «ro» i begge retninger ved å bruke én gruppe børster om gangen. Hvis den blir skremt, kan den forankre den ene enden av kroppen mens den raskt trekker til seg den andre enden. De fysiske ferdighetene som kommer til uttrykk når den skal koordinere disse «åretakene», ville gjøre enhver profesjonell roer på en lagbåt misunnelig.

Blant noen arter av meitemark er det slik at hvis en fugl biter av markens bakerste segmenter, vil det ganske enkelt vokse ut nye — men det vokser aldri ut flere segmenter enn dem som ble mistet. Det virker som om hvert segment produserer en liten elektrisk ladning, og at det vokser ut nye segmenter helt til en forhåndsinnstilt maksimal ladning er gjenopprettet.

De flere tusen sanseorganene og de kompliserte muskelsystemene er koblet til hjerneganglionet, en nerveknute i den enden hvor munnen sitter. Forsøk har vist at i tillegg til sine fysiske evner har marken også et begrenset minne og kan til og med lære å unngå farer.

Hvorfor så slimete?

Meitemarkens slimete overflate, som så mange synes er ekkel, er det som faktisk gjør at denne lille skapningen kan puste. Huden til marken er full av porer, og helt inntil huden ligger det blodkar som absorberer oksygen fra luften eller fra oksygenrikt vann, samtidig som de avgir karbondioksid. Men disse gassene kan bare opptas og avgis når huden er fuktig. Hvis huden til en mark tørker ut, kommer den til å kveles langsomt.

Hvis en meitemark derimot er fanget nede i jorden under et kraftig regnvær, blir oksygenet raskt oppbrukt. Dette er én grunn til at markene kryper opp til overflaten etter en regnskur. Hvis de ikke kommer seg opp, blir de kvalt.

En planet full av produktive pløyere

Det finnes mange forskjellige arter meitemark. De holder til overalt bortsett fra på de tørreste og de kaldeste stedene på jorden. Under savannene i Sør-Afrika kan det være så få som 70 meitemarker for hver kvadratmeter jord, mens det i skogbunnen i Canada kan være over 700 meitemarker pr. kvadratmeter jord.

På New Zealand blir meitemarkene delt inn i tre hovedgrupper. Den første gruppen omfatter dem som formerer seg raskt og beveger seg hurtig, og som lever i råtnende organisk materiale på bakken. Den andre og mest utbredte gruppen er marker som graver seg horisontalt gjennom de øverste lagene av jordbunnen. Marker som tilhører den tredje gruppen, graver seg loddrett ned i bakken og kan tilbringe flere år — hele sin levetid — i samme underjordiske gang. Disse er «muskelmennene» blant meitemarkene. De har kraftige ringer av muskler rundt hodet, slik at de kan presse og tygge seg gjennom jordmassene. En av de største meitemarkene i verden finnes i det sørlige Australia. Den kan bli over 120 centimeter lang og veie et halvt kilo.

Når meitemarkene graver seg fram på jordoverflaten, pløyer de jorden. De tygger i vei gjennom gjødsel, jord og råtnende vegetasjon  og produserer enormt mye ekskrementer. Det er blitt anslått at meitemarker i Storbritannia hvert år produserer to tonn ekskrementer pr. mål. Men man kan bli enda mer imponert over de meitemarkene som holder til i Nildalen. De kan produsere opptil 250 tonn ekskrementer pr. mål. Når meitemarkene bearbeider jorden, blir den mer porøs og absorberer vannet bedre, og den blir mer fruktbar.

Naturforskere har oppdaget at meitemarkens fordøyelsessystem omdanner næringsstoffer til stoffer som plantene kan ta opp; ekskrementene er altså fulle av planteføde. Dessuten blir mange skadelige mikroorganismer som finnes i råtnende gjødsel og vegetasjon, ødelagt når de passerer gjennom meitemarkens tarmkanal. På den måten renser meitemarkene jorden når de spiser. De er ideelle resirkuleringsmaskiner; de lever av avfall og produserer næringsrik føde.

Hvordan utnytte meitemarkens evner

Meitemarkens utrolige resirkuleringsevner blir utnyttet i renovasjonsindustrien. Et selskap i Australia bruker til sammen 500 millioner meitemarker på flere forskjellige kloakkrenseanlegg. Markene holder til i spesielle binger og får servert en meny som består av enten grisegjødsel eller menneskelige ekskrementer blandet med papirstrimler og annet organisk materiale. Hver dag fortærer de en mengde som tilsvarer mellom 50 og 100 prosent av deres egen kroppsvekt, og produserer næringsrik planteføde, som markedsføres i stor stil.

Undersøkelser har vist at det også er mulig å bruke meitemarker til noe annet — som mat. Meitemarker inneholder de samme nyttige aminosyrene som dem vi finner i oksekjøtt. I tørket tilstand inneholder de 60 prosent protein og 10 prosent fett i tillegg til kalsium og fosfor. I noen land er det allerede noen som spiser meitemarkpai. Andre steder i verden steker de dem eller spiser dem rå.

Selv om meitemarken sannsynligvis aldri kommer til å bli det mest populære dyret i verden, ville verden helt klart ha sett nokså annerledes ut uten den. Så neste gang du beundrer et fredelig landskap, tenk da på at du har en hær av meitemarker under føttene dine som iherdig pløyer, gjødsler og vedlikeholder dette vakre stykke natur.

[Skjematisk framstilling på side 22]

(Se den trykte publikasjonen)

En meitemarks anatomi

hud

langsgående muskel

setae-muskel

børster (setae)

ringmuskel

blære

tarm

nervestreng

[Rettigheter]

Lydekker

J. Soucie © BIODIDAC

[Bilde på side 20]

Meitemarkene «ror» gjennom jorden ved hjelp av de børstene de har på kroppen

[Bilde på side 21]

Den australske kjempemeitemarken (Megascolides australis), en truet art, kan bli over 120 centimeter lang

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Dr A.L. Yen

[Bilde på side 22]

Meitemarkene bearbeider jorden og gjør den mer fruktbar

[Bilde på side 22]

Meitemarkene omdanner avfall til næringsrik planteføde