En fantastisk sjøreise langs «Riksvei nr. 1»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I NORGE

HVER kveld, sommer som vinter, legger et hurtigruteskip ut fra Bergen med kurs nordover. Foran seg har det en elleve dagers rundreise på 2500 nautiske mil (4500 kilometer). Ferden går forbi tusenvis av øyer, gjennom trange sund, inn i dype fjorder og langs majestetiske fjell. Underveis anløper skipet både små og store byer og en rekke fiskevær langs den værbitte og vakre norskekysten.

Turen med hurtigruten blir av mange omtalt som verdens vakreste sjøreise. Men hurtigruten har også en praktisk funksjon — den frakter gods, post og passasjerer helt opp til Kirkenes, hvor den snur og yter den samme tjenesten langs kysten sørover.

Mange synes det kan være vanskelig å forstå at skip kan ta seg fram i disse nordlige farvann, særlig om vinteren, når is ofte hindrer skipstrafikken i Arktis. Men vestlige vinder bidrar sammen med Golfstrømmen til å skape et klima langs norskekysten som er langt mildere enn det breddegradene skulle tilsi. De norske havnene er derfor isfrie, selv midt på vinteren.

 Hurtigruten blir åpnet

For drøyt hundre år siden var det mye snakk om å knytte den spredte kystbefolkningen bedre sammen ved å bygge jernbane og veier eller opprette bedre båtforbindelse, og det var det siste alternativet som var mest aktuelt. På den tiden var imidlertid en slik kystrute forbundet med problemer, for selv om farvannene var isfrie, kunne det være farlig å seile om natten og i dårlig vær.

Det var for en stor del takket være kaptein Richard Withs fantasi og besluttsomhet at en fast kystrute ble opprettet 2. juli 1893. Den dagen seilte det første hurtigruteskipet ut fra Trondheim med kurs for Hammerfest, som da var verdens nordligste by. Hurtigruten viste seg å bli en suksess, trass i alle dystre spådommer om at prosjektet ville være umulig å gjennomføre i praksis. Senere ble ruten utvidet til å omfatte 34 anløpssteder fra Bergen til Kirkenes, og slik er det den dag i dag. (I sommerhalvåret har hurtigruten 35 anløpssteder, siden den da seiler inn i Geirangerfjorden.) Det som kanskje mer enn noe annet forteller hvilken suksess — og betydning — denne ruten egentlig har, er det navnet som folk langs kysten har gitt den — «Riksvei nr. 1».

Hurtigruten har nå elleve moderne skip som går kontinuerlig langs kysten med ett døgns mellomrom. Men et bedre utbygd vei- og jernbanenett, bedre flyforbindelser og nye transporttilbud til sjøs har ført til at det etter hvert er blitt lagt større vekt på turismen, noe man også tydelig kan se på skipenes utforming og den komfort de kan by på.

Et spektakulært panorama

Hurtigruteskipene går for det meste innaskjærs langs den til dels værharde kysten. I elleve dager kan passasjerene nyte synet av noe av det vakreste Norge har å by på — koselige tettsteder, grønne lier, frodige jordbruksområder, fiskevær, isbreer, fjorder, snødekte fjelltopper, majestetiske fosser, fuglefjell med hundretusener av sjøfugler og sjøstrekninger med hvaler.

Når hurtigruten legger til kai, får passasjerene anledning til å gå i land og foreta litt sightseeing. I Molde får de en flott panoramautsikt til de 87 fjelltoppene som utgjør Romsdalsalpene. I større byer som Ålesund og Trondheim ligger skipene ved kai så lenge at det er tid til å rusle rundt i gatene og studere de egenartede byggestilene og bymiljøene. Noen steder kan passasjerene leie bil og ta igjen båten i neste havn.

Fra Bodø krysser hurtigruten Vestfjorden og setter kursen mot den 100 kilometer lange Lofotveggen med sin takkete tinderad og sine mange fargerike fiskevær. Den er en del av en øyrekke som er i alt 175 kilometer lang. Noen av de ytterste øyene i Lofoten er bare noen små holmer, skjær eller klipper i havgapet, i noen tilfeller markert med et fyr eller en fyrlykt. I Lofoten finner man også noen av verdens største kolonier av sjøfugl, deriblant måker, terner, ærfugl, lundefugl, lomvi, storskarv og toppskarv, krykkje, alke og en sjelden gang stormsvale. Millioner av fugler holder til her.

Hver vinter er det et yrende liv på Lofothavet når den store fiskerflåten drar ut på feltet for å fiske skrei. I dette området finnes det også hvaler. Fra hurtigruten kan ofte passasjerene se disse kjempene boltre seg i sitt rette element mens de sender sin blåst høyt til værs.

Til ære for turistene tar hurtigruten om sommeren en avstikker inn i Trollfjorden. Innløpet er så smalt at en nesten får følelsen av å kunne strekke seg over rekka og ta på den bratte fjellveggen. Her kan ikke skipet blåse i fløyten, for det kunne utløse ras. De alpine tindene med snø på toppene som omgir fjorden, gjør dette området til en ønskedrøm for enhver fotograf.

 Etter en rekke flere større og mindre anløp, deriblant ishavsbyen Tromsø og fiskeværet Havøysund, setter hurtigruten kursen østover mot en del av kysten som for mange er reisens høydepunkt. Fra Honningsvåg kan nemlig passasjerene ta en avstikker til Nordkapp, hvor den 300 meter høye klippen stuper nesten loddrett ned i sjøen. Fra dette platået kan de få en fantastisk utsikt.

I Kirkenes, hurtigrutens nordlige endepunkt, ligger skipet ved kai bare noen få timer før det snur og tar samme vei tilbake til Bergen. På turen sørover får passasjerene mulighet til å se de stedene som de kanskje gikk glipp av på turen nordover mens de sov. Ved polarsirkelen passerer hurtigruten den mektige Svartisen, Norges nest største isbre, som dekker 369 kvadratkilometer. Skipene passerer så den vakre fjellkjeden De sju søstre og senere fjellet Torghatten, som ligner en hatt med et hull tvers igjennom pullen. Mellom Måløy og Florø passerer skipene Hornelen, et 860 meter høyt fjell som hever seg så bratt opp fra sjøen at også her kunne skipsfløyten utløse ras.

Midnattssolen og polarnatten

Turister som gjør denne reisen om sommeren, kan oppleve uavbrutt dagslys på så godt som hele turen. En god del av «Riksvei nr. 1» befinner  seg jo nord for polarsirkelen, i «midnattssolens land». Ved Nordkapp er det nesten tolv uker da solen aldri går ned!

De som reiser om vinteren, opplever det stikk motsatte — en lang polarnatt. Men vinteren har sin egen skjønnhet, når himmelen, havet, fjellene og snøen ligger badet i duse farger idet solen nærmer seg, men ikke stiger opp over, horisonten. Vinterhimmelen danner dessuten den perfekte bakgrunn for et av de aller mest spektakulære synene en kan få — det berømte nordlyset, aurora borealis. Når vinder med elektrisk ladede partikler fra solen trenger inn i atmosfæren i polarområdene, kan man se grønne og gulgrønne lys, av og til med nyanser i rødt, danse tvers over den stjernesådde himmelen som veldige buer som folder seg ut i bånd og draperier i buktende og pulserende bevegelser til sin egen kosmiske rytme.

Mange av disse opplevelsene og severdighetene er det naturligvis mulig å få med seg selv om man ikke reiser med hurtigruten. Mye av det kan man også se fra tog eller bil, som kan være rimeligere framkomstmidler. Men uansett hvilken reisemåte du velger, er det i hvert fall én ting som er helt sikkert — du kommer aldri til å bli lei av de stadig skiftende naturopplevelsene langs Norges vakre kyst.

[Kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

FINLAND

SVERIGE

NORGE

OSLO

Skipsleia

▿ ▵ Bergen

▿ ▵ Florø

▿ ▵ Måløy

▿ ▵ Ålesund

▿ ▵ Molde

▿ ▵Trondheim

POLARSIRKELEN

Globus som markerer polarsirkelen

▿ ▵ Bodø

▿ ▵ Lofoten

Trollfjorden

▿ ▵ Tromsø

▿ ▵ Hammerfest

▿ ▵ Honningsvåg

▿ ▵ Kirkenes

[Rettigheter]

Basert på kart: Hurtigruten

 [Bilde på side 15]

Innerst i Trollfjorden

[Rettigheter]

TO-FOTO AS, Harstad

[Bilde på side 15]

Lofoten er tilholdssted for mange sjøfugler, deriblant måker, lomvier og lundefugler

[Bilde på side 16]

«Riksvei nr. 1» begynner i Bergen

[Bilde på side 16]

Globus som markerer polarsirkelen

[Bilde på side 16]

Midnattssol

[Rettigheter]

TO-FOTO AS, Harstad

[Bilde på sidene 16 og 17]

De sju søstre

[Rettigheter]

Per Eide

[Bilde på side 17]

Fiskevær om vinteren

[Bilde på side 17]

Nordlys

[Rettigheter]

© TO-FOTO AS, Harstad

[Bilde på side 17]

Kirkenes er reisens vendepunkt

[Rettigheter]

Hallgeir Henriksen

[Bilderettigheter på side 13]

Nancy Bundt