Fra våre lesere

Aleneforelderfamilier Jeg kan ikke få sagt hvor stor pris jeg satte på artikkelserien «Aleneforelderfamilier kan lykkes». [8. oktober 2002] Jeg må lese den om og om igjen! Jeg er alene med to barn. Hver gang jeg leser disse artiklene, blir jeg forsikret om at jeg kan klare det, og at jeg ikke er overlatt til meg selv. Tusen takk!

C.B., USA

Jeg er skilt. Tilværelsen ble veldig vanskelig da jeg ble sittende igjen alene med to barn. Jeg takker Jehova for at han hører våre rop om hjelp og svarer med slike kjærlige artikler. På denne måten forsikrer han oss om at han både tenker på oss og bryr seg om oss.

L.T., Tsjekkia

Tusen takk for at dere gav ut disse artiklene. Jeg hadde akkurat begynt å føle at det ble for mye for meg, fordi jeg var blitt alene og måtte ut i arbeidslivet etter å ha vært hjemmeværende i flere år. Men artiklene gav meg det pågangsmot og den oppmuntring jeg trengte for å stå på videre. Jeg har tenkt å følge forslagene, for eksempel om å være velorganisert og å ha et regelmessig familiebibelstudium. Jeg vil ha dette bladet for hånden og skal lese i det hver gang jeg begynner å føle at det blir for mye for meg.

B.A., USA

Jeg ble alene med min sønn og datter for 14 år siden. Jeg vil takke dere for det arbeidet dere legger ned i det dere utgir, men jeg ble skuffet over visse deler av denne artikkelserien. Det stod for eksempel mange ganger om det å «lykkes» og «oppnå gode resultater». Jeg synes jeg har gjort de tingene som er foreslått på side 11, men jeg har ikke oppnådd resultater på høyde med den moren som er avbildet på siden. Det å lykkes er virkelig ikke bare et spørsmål om barna dine blir heltidsforkynnere eller misjonærer eller ikke.

M.S., Japan

«Våkn opp!» svarer: Vi er klar over at det å lykkes kan måles på forskjellige måter. Vår hensikt var å gi praktiske forslag til aleneforeldre for å hjelpe dem til å takle utfordringer i livet som kan ta motet fra dem, og å forsikre dem om at de anstrengelsene de gjør seg, ikke er forgjeves. Vi viste til eksempler på ungdommer som er i heltidstjenesten, for å vise at aleneforeldre har lyktes i å oppdra barna til å bli gudfryktige mennesker. Vi håper at alle foreldre — enslige og gifte — fortsetter å dekke sine barns åndelige, følelsesmessige og psykiske behov.

Hungersnøden i Irland Mange takk for den opplysende artikkelen «Den store hungersnøden i Irland — en sørgelig historie om død og utvandring». [8. oktober 2002] I løpet av den tiden hungersnøden varte, kom det mange irske immigranter med båt til Canada. Det var mange som døde av kolera, tyfus og andre sykdommer. Mange barn ble foreldreløse, og noen ble adoptert av fransktalende familier og fikk franske etternavn. Som følge av det var det mange som med tiden ikke kjente til sin irske bakgrunn.

K.S., Canada

De unge spør Jeg vil gjerne komme med en kommentar til artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor er ikke pappa glad i meg?» [22. september 2002] Etter at foreldrene mine ble skilt, fikk jeg en alvorlig depresjon. Av og til virket det som om ingen kunne hjelpe meg. Jeg har den beste mor og bror noen kan ønske seg, men innimellom føles det som om en bit av hjertet mitt er blitt borte — den biten pappa har tatt med seg. Jeg bad til Jehova om at det måtte dukke opp noe som kunne gjøre meg sterkere. Og det er akkurat slik denne artikkelen virket på meg. Den hjalp meg til å få det bedre med meg selv, og jeg lærte hvordan jeg kan klare meg. Jeg ble veldig rørt av det som står i Salme 27: 10. Det hjalp meg til å forstå at Jehova er glad i meg, også når det virker som om ingen andre er det.

D.B., USA