Hvorfor en slik oppblomstring?

FOR cirka 40 år siden trodde man at slike vanlige insektoverførte sykdommer som malaria, gulfeber og denguefeber nesten var utryddet i store deler av verden. Men så skjedde det uventede — insektoverførte sykdommer fikk en oppblomstring.

Hvorfor? Én grunn er at noen av insektene og de mikrobene de bærer, har utviklet resistens mot de insektmidlene og medisinene som er blitt brukt for å bekjempe dem. Denne naturlige tilpasningsprosessen har fått et puff, ikke bare på grunn av overdreven bruk av insektmidler, men også på grunn av gal bruk av medisiner. Boken Mosquito sier: «I altfor mange fattige hjem skaffer folk seg medisin, men bruker bare nok til å lindre symptomene, og så sparer de resten til neste gang de blir syke.» En slik uferdig kur kan føre til at de sterkeste mikrobene i kroppen overlever og produserer en ny generasjon mikrober, som er resistente mot medisiner.

Klimaendringer

En viktig faktor i oppblomstringen av insektoverførte sykdommer er forandringer — forandringer både i naturen og i samfunnet. Et typisk eksempel er den globale klimaendringen. Noen forskere mener at et varmere miljø på jorden vil føre til at det blir flere arter smittebærende insekter i områder der klimaet nå er kjøligere. Det er ting som tyder på at dette allerede skjer. Dr. Paul R. Epstein, som er knyttet til sentret for helse og globalt miljø ved Harvard medisinske fakultet, sier: «Det er blitt meldt om at både insekter og insektoverførte sykdommer (deriblant malaria og denguefeber) i dag finnes i høytliggende områder i Afrika, Asia og Latin-Amerika.» I Costa Rica har denguefeber spredt seg over fjellene, som inntil nylig sørget for at sykdommen var begrenset til stillehavskysten. Men nå finnes den altså i hele landet.

Varmere vær kan virke inn på flere forhold. I noen områder gjør det om elver til vannpytter, mens det andre steder fører til regn og oversvømmelser som etterlater seg stillestående dammer. I begge tilfeller er det stillestående vannet en perfekt yngleplass for mygg. Varmere vær gjør også at myggen formerer seg raskere, og at myggsesongen blir lengre. Myggen er også mer aktiv i varmere vær. Høyere temperaturer påvirker til og med myggens indre og intensiverer formeringen av sykdomsframkallende mikrober. Dermed øker sannsynligheten for at ett eneste stikk skal forårsake sykdom. Men det finnes også andre grunner til bekymring.

 Et eksempel

Forandringer i samfunnet kan også spille inn i forbindelse med insektoverførte sykdommer. For å forstå hvordan må vi se nærmere på insektenes rolle. Ofte vil et insekt bare være ett av flere ledd i den kjeden som fører til at en sykdom blir overført. Et pattedyr eller en fugl kan være vertsdyr for en sykdom ved at det har insekter på kroppen eller mikroorganismer i blodomløpet. Hvis vertsdyret overlever med slike mikroorganismer i kroppen, kan det tjene som reservoar for bakterier og overføre sykdom.

Ta Lyme-sykdommen (borreliose) som et eksempel. Den ble påvist i 1975 og oppkalt etter Lyme i Connecticut i USA, der den første gang ble oppdaget. Den bakterien som framkaller Lyme-sykdommen, kan ha kommet til Nord-Amerika for hundre år siden med rotter eller buskap på skip fra Europa. Etter at en liten Ixodes-flått har fått i seg blod fra et smittet dyr, blir bakterien værende i flåtten resten av livet. Når flåtten senere biter et annet dyr eller et menneske, kan det overføre bakterien til offerets blodomløp. *

I det nordøstlige USA har Lyme-sykdommen lenge vært endemisk, det vil si forekommet innenfor et visst område. Områdets hovedreservoar for den bakterien som forårsaker Lyme-sykdommen, er hjortemus (også kalt hvitfotmus). Musene tjener også som vertsdyr for flått, særlig for flått på utviklingsstadiet. Fullt utviklede flått foretrekker å slå seg ned på hjortedyr, der de spiser og formerer seg. Når hunnflåtten har fylt seg med blod, slipper den seg ned på bakken for å legge egg. Snart kommer det larver ut av eggene, og kretsløpet begynner på nytt.

Forholdene forandres

Sykdomsframkallende organismer har eksistert side om side med dyr og insekter i mange år uten at de har gjort mennesker syke. Men forandringer i omgivelsene kan føre til at en endemisk sykdom blir epidemisk og rammer mange i et samfunn. Hva var det som forandret seg i forbindelse med Lyme-sykdommen?

Tidligere bidrog rovdyr til at kontakten mellom flått og mennesker ble begrenset, for de holdt hjortebestanden nede. Da de første europeiske nybyggerne kom til de østlige delene av USA og ryddet skogsområder for å drive jordbruk, ble hjortebestanden enda mindre, og  rovdyrene forsvant til andre steder. Men på midten av 1800-tallet ble mange gårder forlatt, for gårdbrukerne flyttet vestover. Skogen vokste opp igjen. Hjorten kom tilbake, men dens naturlige fiender gjorde det ikke. Hjortebestanden økte dermed kraftig, og det gjorde også flåttbestanden.

En stund senere dukket den bakterien som forårsaker Lyme-sykdommen, opp. Den levde på vertsdyr i flere tiår før den viste seg å være farlig for mennesker. Men da man gikk i gang med å bygge forsteder i utkanten av skogene, begynte mange flere barn og voksne å komme inn på flåttens domene. Flåtten kunne da sette seg på mennesker, og mennesker fikk Lyme-sykdommen.

Sykdom i en ustabil verden

Dette scenariet illustrerer bare én av de mange måtene som sykdom kan utvikle og spre seg på, og det er bare ett eksempel på hvordan det mennesker gjør, kan bidra til at en sykdom dukker opp. Nesten alle de sykdommene som har dukket opp igjen, «kan takke menneskets innblanding for sitt comeback,» skriver miljøvernforkjemperen Eugene Linden i sin bok The Future in Plain Sight. Noen andre eksempler: I dag er det populært å reise, og man kan fort komme seg fra ett sted til et annet. Det kan føre til at sykdomsframkallende organismer og deres vertsdyr blir spredt rundt i hele verden. Skader på naturlige tilholdssteder for både små og store dyr truer det biologiske  mangfoldet. «Forurensningen av luften og vannet, . . . svekker immunsystemet til både dyr og mennesker,» skriver Linden. Han siterer også dr. Epsteins konklusjon: «Det at menneskene har klusset med økologien, har i virkeligheten svekket jordklodens immunsystem. Det har skapt forhold som er gunstige for mikrober.»

Ustabile politiske forhold fører til kriger, som skader økosystemer og ødelegger de infrastrukturene som sørger for helsehjelp og fordeling av mat. Biobulletin, som American Museum of Natural History står bak, påpeker dessuten: «Flyktninger, som ofte er underernærte og svake, tvinges ofte inn i overfylte flyktningleirer. De usanitære forholdene der utsetter folk for en rekke infeksjoner.»

Ustabile økonomiske forhold fører til at folk flytter, både ut av landet og innenfor landets grenser, hovedsakelig til tett befolkede byområder. «Sykdomsframkallende organismer liker overfylte steder,» forklarer Biobulletin. Når befolkningen i byene øker eksplosivt, «klarer ikke viktige offentlige helsetiltak, som grunnleggende program for utdanning, ernæring og vaksinasjon, å holde tritt». Overbefolkning betyr også ekstra belastning på vann, kloakkanlegg og renovasjon. Det gjør det vanskelig å opprettholde gode sanitære forhold og god personlig hygiene, samtidig som det skaper gunstige forhold for insekter og andre sykdomsbærere. Situasjonen er likevel ikke håpløs, noe den neste artikkelen viser.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 11]

Nesten alle de sykdommene som har dukket opp igjen, «kan takke menneskets innblanding for sitt comeback»

[Ramme/bilde på side 7]

West Nile-viruset angriper USA

West Nile-viruset, som blir overført til mennesker hovedsakelig gjennom mygg, ble første gang oppdaget i 1937 i Uganda og ble senere oppdaget også i Midtøsten, Asia, Oseania og Europa. Viruset ble ikke påvist på den vestlige halvkule før 1999. Men siden da er det blitt meldt om over 3000 tilfeller i USA, og flere enn 200 mennesker har dødd av det.

De fleste som er smittet, vet ikke om at de er det, selv om noen kan få influensalignende symptomer. Men en liten prosentdel blir alvorlig syke og utvikler for eksempel hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Det finnes ennå ikke noen forebyggende vaksine eller bestemt behandling mot West Nile-viruset. Det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggende helsearbeid gjør oppmerksom på at man også kan pådra seg West Nile-viruset gjennom organtransplantasjon eller blodoverføring fra en smittet donor. «For tiden finnes det ingen metode for å teste blod for West Nile-viruset,» meldte nyhetsbyrået Reuters i 2002.

[Rettigheter]

CDC/James D. Gathany

 [Ramme/bilde på sidene 8 og 9]

Hvordan kan du beskytte deg? Noen råd og advarsler

Våkn opp! tok kontakt med folk i forskjellige deler av verden der insektoverførte sykdommer er et problem, for å få råd om hvordan man kan klare å holde seg frisk. Forslagene deres er kanskje nyttige også der du bor.

Renslighet — det viktigste

▪ Hold hjemmet rent

«Dekk til beholdere som du oppbevarer mat i. Ha lokk over ferdig tilberedt mat til den serveres. Tørk opp matsøl med én gang. Ta oppvasken, ikke la den stå over natten, og ikke sett matavfall utendørs for å kaste det dagen etter. Dekk det til eller grav det ned, for småkryp og gnagere kommer ut om natten for å lete etter mat. Et tynt lag betong over jordgulvet gjør det lettere å holde hjemmet rent og fritt for insekter.» — Afrika.

«Oppbevar frukt og alt annet som kan tiltrekke seg insekter, et stykke unna huset. Hold husdyr — geiter, griser og høner — utenfor huset. Dekk til utedoer. Grav straks ned dyreekskrementer eller dekk dem med kalk for å holde fluene borte. Selv om ikke naboene dine gjør dette, kan du klare å få insektene på et overkommelig nivå hos deg, og dessuten foregår du med et godt eksempel.» — Sør-Amerika.

[Bilde]

Å la mat eller søppel stå udekket er som å invitere småkryp til å komme og spise sammen med deg

▪ Personlig hygiene

«Såpe har man råd til, så vask hendene og klærne ofte, særlig etter at de har vært i berøring med mennesker eller dyr. Ikke ta på døde dyr. La være å ta på munnen, nesen og øynene med hendene. Klær bør vaskes regelmessig, selv om de fortsatt ser rene ut. Men noen dufter tiltrekker seg insekter, så unngå å bruke såpe og andre hygieneprodukter som er parfymerte.» — Afrika.

Forebyggende tiltak

▪ Sørg for at myggen ikke har noe sted å yngle

Dekk til vannbeholdere og vaskebaljer. Fjern alle åpne beholdere der vann kan samle seg. La ikke potteplanter stå i vann. Myggen kan yngle i en hvilken som helst vannpytt som står i mer enn fire dager. — Sørøst-Asia.

▪ Begrens kontakten med insekter

Unngå de stedene der insektene særlig liker å ta til seg næring, og de tidspunktene det skjer på. Solen går ned tidlig i tropene, så flere av de daglige gjøremålene foregår etter mørkets frambrudd, når mange insekter er mer aktive. Hvis du sitter eller sover utendørs i områder der insektoverførte sykdommer florerer, øker faren for å bli smittet. — Afrika.

[Bilde]

Å sove utendørs i et område med mye mygg er som å invitere myggen til å komme og forsyne seg av deg

  Ha på deg klær som dekker mesteparten av huden, særlig når du er i skogen. Bruk insektmidler på klærne og på huden, og følg alltid bruksanvisningen. Sjekk deg selv og barna dine for å se etter flått etter at dere har vært utendørs. Sørg for å holde kjæledyrene dine friske og insektfrie. — Nord-Amerika.

Ta minst mulig på husdyr, for insekter kan overføre sykdom fra dyr til mennesker. — Sentral-Asia.

Alle i familien bør bruke myggnett — helst impregnert med insektmiddel. Bruk rammer med netting foran vinduene og pass på å vedlikeholde dem. Tett igjen sprekker under takskjegg som insekter kan komme inn gjennom. Slike forebyggende tiltak koster litt, men du kommer til å tape enda mer penger hvis barnet ditt må på sykehus, eller hvis en lønnstaker blir så syk at han eller hun ikke kan jobbe. — Afrika.

[Bilde]

Myggnett som er impregnert med insektmidler, er billigere enn medisiner og sykehusopphold

Sørg for at insektene ikke har noe sted å skjule seg hjemme hos deg. Puss vegger og tak med mørtel og reparer sprekker og hull. Dekk undersiden av stråtak med en insekttett duk. Fjern rot, for eksempel hauger med papir eller klær, og vær oppmerksom på grupper av bilder på veggene, der insekter også kan gjemme seg. — Sør-Amerika.

Noen betrakter insekter og gnagere som gjester. Det er de ikke! Ikke la dem få komme inn. Bruk insektmidler, men følg bruksanvisningen nøye. Bruk fluefangere og fluesmekker. Vær oppfinnsom. En kvinne sydde et avlangt trekk som hun fylte med sand og la i åpningen under døren for å hindre at det kom inn insekter. — Afrika.

[Bilde]

Insekter er ikke gjester. Kast dem ut!

▪ Hvordan unngå å bli syk

Styrk motstandskraften ved å ha et riktig kosthold og ved å få tilstrekkelig hvile og mosjon. Reduser stress. — Afrika.

Reisende: Sett deg på forhånd inn i de nyeste opplysningene om aktuelle farer. Du kan få informasjon fra offentlige helseetater og på offisielle Internett-steder. Ta forebyggende behandling som passer for det området du skal til, før du reiser.

Hvis du føler deg dårlig

▪ Oppsøk lege snarest

De fleste sykdommer er lettere å kurere hvis de oppdages tidlig.

▪ Vær på vakt mot feildiagnoser

Gå til leger som kan en del om vektoroverførte sykdommer eller om tropesykdommer, hvis det er i tropene du har vært. Fortell legen om alle symptomene du har, og om hvilke steder du har vært, også på tidligere reiser. Bruk antibiotika bare hvis det er nødvendig, og fullfør i så fall hele kuren.

[Bilde]

Insektoverførte sykdommer kan til forveksling være lik andre sykdommer. Ta med alt når du forteller legen hvor du har vært

[Rettigheter]

Jordklode: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Ramme/bilde på side 10]

Kan insekter overføre hiv?

Etter mer enn ti år med vitenskapelige undersøkelser og forskning har insektforskere og medisinske forskere ikke funnet noe som tyder på at mygg eller andre insekter kan overføre hiv, det viruset som forårsaker aids.

Når det for eksempel gjelder mygg, består ikke snabelen av bare én kanal, men to kanaler. Myggen sprøyter inn spytt i offeret gjennom én kanal, mens den suger opp blod gjennom en annen. Thomas Damasso, som er spesialist på hiv og arbeider innen helsesektoren i Mongu i Zambia, sier at blodet så brytes ned i myggens fordøyelsessystem, og at viruset dermed blir ødelagt. Man finner ikke hiv i ekskrementer fra insekter. Og til forskjell fra malariaparasitter kommer ikke hiv inn i spyttkjertlene til myggen.

For å bli smittet av hiv må en person bli utsatt for et stort antall smittsomme partikler. Hvis myggen skulle bli avbrutt midt i et måltid og fly rett til et nytt offer, ville den blodmengden som måtte være igjen på snabelen, uansett være for liten til å bety noe. Eksperter sier at ikke engang det å smekke til en mygg som er full av hivpositivt blod, over et åpent sår ville føre til at man ble hivsmittet.

[Rettigheter]

CDC/James D. Gathany

[Bilder på side 7]

Flått (forstørret bilde til høyre) overfører Lyme- sykdommen til mennesker

Fra venstre: Fullt utviklet hunn og hann og ung flått (alle i naturlig størrelse)

[Rettigheter]

Alle flått: CDC

[Bilde på sidene 10 og 11]

Oversvømmelser, usanitære forhold og folkevandring bidrar til spredningen av insektoverførte sykdommer

[Rettigheter]

FOTO UNACIONES (from U.S. Army)