Nytt verdisyn — føler du at noe mangler?

«HVA er det viktigste problem landet står overfor?» For de fleste i USA som ble stilt dette spørsmålet, kom «oppløsning av familiestrukturen» og «moralsk forfall» øverst eller nesten øverst på listen over landets problemer. Og de er ikke de eneste som ser det slik.

En avis som kommer ut i Paris, har skrevet: «Det er en påtagelig lengsel, særlig blant de unge, etter en slags samlende visjon, et sett med anerkjente idealer som man kan bruke for å gå løs på og temme de krefter i form av griskhet, selviskhet og mangel på fellesskapsfølelse som nå ser ut til å dominere verden. . . . Denne tiltagende debatten om behovet for en global etikk er en innrømmelse av at det er noe som mangler.» — International Herald Tribune.

Tror du at de politiske lederne og næringslivstoppene har det verdisyn som må til for at de skal kunne føre oss inn i en lykkeligere og tryggere framtid? Når du ser hvilke samfunnsendringer moderne menneskers verdioppfatninger har ført til, føler du da at «det er noe som mangler»? Synes du at noe har gått tapt?

Du er kanskje bekymret for din personlige sikkerhet. Bor du i et område hvor du trygt kan dra hjemmefra uten å ha låst døren? Føler du at det er trygt å gå ute i nabolaget etter mørkets frambrudd? Du er kanskje så heldig å bo i et område hvor det ikke er krigshandlinger, etniske uroligheter eller blodige bandeoppgjør, men det kan være at du er redd for at du skal bli utsatt for overfall, innbrudd, tyveri eller ran. Du har kanskje erfart at forholdene er blitt mer utrygge enn tidligere, og dette kan forståelig nok gjøre deg engstelig og bekymret.

I tillegg kan det være at du har mistet noe av den tilliten du tidligere hadde til andre. Både på arbeidsplassen og i privatlivet har du kanskje opplevd den økende tendensen til at folk utnytter andre hvis de selv kan ha den minste fordel av det.

De som styrer, må foregå med et godt eksempel

Opp gjennom historien har det vært en nær forbindelse mellom den verdioppfatning de enkelte medlemmer av samfunnet har, og de verdinormer de styrende står for. Calvin Coolidge, som med tiden skulle bli president i USA, sa  en gang: «Man snakker om naturlige rettigheter, men jeg utfordrer enhver til å vise hvor i naturen det noen gang har eksistert eller er blitt anerkjent noen rettigheter før disse var blitt nedfelt og beskyttet i lover som var blitt vedtatt og offentliggjort.»

En regjering kan — uansett hvordan den har kommet til makten — gjøre mye for å fremme eller innskrenke slike rettigheter og friheter som trykkefriheten, forsamlingsfriheten, religionsfriheten, ytringsfriheten, retten til ikke å bli utsatt for vilkårlig arrest eller nedverdigende behandling og retten til å få sin sak behandlet av en upartisk domstol.

En annen som ble president i USA, Abraham Lincoln, sa en gang: «Den legitime hensikt med å ha en regjering er at den skal utrette det som et samfunn av mennesker trenger å få gjort, men som de — som enkeltpersoner og i egen kraft — enten er helt ute av stand til å gjøre eller ikke kan gjøre så godt.» Når det er tydelig at en regjering arbeider for slike opphøyde mål, har folk tiltro til dem som styrer.

Men i vår tid ser det ut til at tiltroen og tilliten til de styrende er blitt erstattet med forakt og mistillit. En undersøkelse som nylig ble gjennomført i USA, viste at 68 prosent av de spurte mente at de føderale myndigheters moral bare var middels eller til og med dårlig. I mange land er offentlighetens inntrykk av øvrighetspersoner sterkt preget av korrupsjonsskandaler på høyeste nivå. Forståelig nok fører dette til at stadig flere mister sine illusjoner.

Kong Salomos gode eksempel

Et eksempel fra oldtiden illustrerer hvor stor virkning verdisynet til dem som styrer, kan ha. Kong Salomo hersket over Israels tolv stammer fra 1037 til 998 fvt. Hans far, David, var en av Israels mest fremragende konger. Bibelen skildrer  David som en mann som elsket sannhet og rettferdighet, og som framfor alt hadde ubetinget tillit til sin Gud, Jehova. David hadde lært Salomo å sette slike verdier høyt.

Den Allmektige Gud viste seg for Salomo i en drøm og sa til ham: «Be om noe! Hva skal jeg gi deg?» (2. Krønikebok 1: 7) I stedet for å be om stor velstand, personlig ære eller politiske seirer viste Salomo hvilke verdier han satte høyt, ved å be om å få et vist, forstandig og lydig hjerte, slik at han kunne være en god konge for Israels nasjon.

Gud velsignet Salomo med visdom, ære og personlig rikdom — så lenge han holdt fast ved nasjonens åndelige verdier. Og arkeologiske funn vitner om den materielle velstand som folket nøt godt av under Salomos styre. En bok om arkeologi i Israel sier: «Den rikdom som tilfløt det kongelige hoff fra alle kanter, og den blomstrende handelsvirksomheten . . . resulterte i en plutselig og merkbar omveltning når det gjelder alt som hadde med materiell utvikling og velstand å gjøre.» — The Archaelogy of the Land of Israel.

Ja, Salomos gode styre førte til velstand, fred, trygghet og lykke for hans undersåtter. «Juda og Israel fortsatte å bo trygt, enhver under sin vinranke og under sitt fikentre, fra Dan til Be’er-Sjeba, alle Salomos dager.» — 1. Kongebok 4: 20, 25.

Kong Salomos dårlige eksempel

I likhet med mange ledere i vår tid forandret Salomo etter hvert syn på verdier. Den bibelske beretning forteller: «Han fikk etter hvert sju hundre hustruer, fyrstinner, og tre hundre medhustruer; og hans hustruer bøyde gradvis hans hjerte. Og på den tiden da Salomo ble gammel, hadde hans hustruer bøyd hans hjerte til å følge andre guder; og det viste seg at hans hjerte ikke var helt med Jehova hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.» — 1. Kongebok 11: 3, 4.

Hvilken virkning hadde Salomos nye verdisyn på hans folk? Til tross for sine store evner og sin store visdom ble Salomo en undertrykkende hersker i den siste delen av sin regjeringstid. De høye utgiftene som hans styre medførte, var en kolossal belastning for nasjonens økonomi. Vanlige mennesker, som måtte arbeide hardt, ble misfornøyde. Politiske rivaler gjorde opprør mot kongen og forsøkte å tilrane seg makten. Nasjonen mistet mye av sin fellesskapsfølelse. Ironisk nok var det Salomo som skrev: «Når de rettferdige blir mange, fryder folket seg, men når den onde hersker, sukker folket.» — Ordspråkene 29: 2.

Kort tid etter Salomos død førte politisk uro og mistillit til landets ledelse til at nasjonen ble delt og erfarte langvarige problemer i form av nedgangstider, strid og splid. Israelittene mistet enormt mye av det som hadde vært verdifullt for dem. De styrende hadde forandret syn på verdier og normer og hadde glemt hva som tjente folkets interesser best. Den grunnleggende feilen var at lederne hadde ignorert Jehova og hans lover. Det førte til at hele nasjonen ble skadelidende.

Lederkrisen i vår tid

I vår tid har mange innen offentlig forvaltning, i forretningslivet og i religiøse kretser gjort lite for å opprettholde høye normer. Dette har fått befolkningen i sin alminnelighet til å føle at noe har gått tapt. Politiske ledere virker i økende grad ute av stand til å løse sitt lands grunnleggende problemer.

Lederne har for eksempel ikke klart å gjøre slutt på krig eller å redusere de stigende kostnadene ved helsehjelp eller de negative virkningene av narkotikahandelen. Og noen steder har utdanningssystemet brutt sammen. I en del land støtter myndighetene pengespill. Innen styre og stell, i næringslivet og i forskjellige religionssamfunn har mange ledere begått korrupte og umoralske handlinger, som har skuffet og sjokkert folk. Det er ikke så rart at mennesker verden over lurer på om de som angivelig skal lede dem, egentlig er til å stole på.

Er det mulig for en regjering å verne om grunnleggende menneskerettigheter og livsverdier og å foregå med et godt eksempel ved selv å følge høye normer? Ja, det er mulig. Den neste artikkelen forklarer hvordan.

[Uthevet tekst på side 7]

’Griskhet, selviskhet og mangel på fellesskapsfølelse ser ut til å dominere verden.’ — INTERNATIONAL HERALD TRIBUNE

[Bilde på side 8]

Så lenge kong Salomo adlød Guds lover, formidlet han høye verdinormer til sine undersåtter