Svekkes sansen for verdier og normer?

NOEN av de største gavene foreldre kan gi barna sine, er uforbeholden kjærlighet og et sett verdier og normer — normer som foreldrene lever etter og ikke bare snakker om.

Hvis en ikke har noen livsverdier og normer, blir tilværelsen bare en kamp for å overleve. Livsverdier gir livet mening. De står for det som er viktig. Verdier og normer gjenspeiles i moralske grenser og i regler for atferd.

Men synet på mange tradisjonelle verdier og normer endrer seg nå forholdsvis raskt. Professor Ronald Inglehart sier for eksempel at «samfunnet beveger seg mot seksuelle normer som gir større rom for individuell seksuell tilfredsstillelse og individuell selvutfoldelse». I en gallupundersøkelse som ble foretatt i 1997, ble folk i 16 land spurt om sin holdning til det å få barn utenfor ekteskap. I rapporten om undersøkelsen sies det at «folks aksept av denne moderne livsstilen varierer fra 90 prosent eller mer i deler av Vest-Europa til under 15 prosent i Singapore og India».

Noen har lovprist denne nye seksuelle friheten. Men i en brosjyre om synkende moralnormer blir «oppløsningen av familiestrukturen» og «det at det er så alminnelig å få barn utenfor ekteskap», betegnet som «åpenbare tegn på moralsk forfall». — The Rise of Government and the Decline of Morality av James A. Dorn.

Synkende normer også på andre områder

Også på andre områder er respekten for tradisjonelle verdier og normer blitt svekket. Et internasjonalt forskningsprosjekt (World Values Survey) som professor Inglehart har ledet, har blant annet avdekket «synkende respekt for myndighet» i industriland.

Høy arbeidsmoral har tradisjonelt vært ansett som verdifullt. Men det er tegn som tyder på at også arbeidsmoralen er synkende. I USA har en av næringslivets organisasjoner (National Federation of Independent Business) foretatt en rundspørring blant over en halv million arbeidsgivere. «Trettien prosent av de spurte sa at det var vanskelig å få besatt ledige stillinger, og 21 prosent sa at kvaliteten av det utførte arbeidet generelt var dårlig.» En arbeidsgiver sa: «Det blir stadig vanskeligere å finne arbeidstakere som kommer for å jobbe mer enn én dag, og som møter presis og er edrue.»

 Økonomiske krefter kan forsterke denne negative trenden. Når fortjenesten minker, blir arbeidstakere oppsagt, eller arbeidsgiverne fratar dem visse goder. Et blad om etikk og atferd skriver: «Ansatte som opplever en slik mangel på lojalitet og ansvarsfølelse, antar tilsvarende negative holdninger overfor arbeidsgiveren. De ser ingen grunn til å være pliktoppfyllende, for i morgen er de kanskje ikke lenger ansatt.» — Ethics & Behavior.

Også når det gjelder høflighet og manerer, har normene sunket betydelig. I en undersøkelse i Australia sa «over 87,7 prosent av de ansatte . . . at dårlige manerer på kontoret har innvirkning på personalets moral». I en amerikansk rundspørring blant forretningsfolk mente «80 prosent av de spurte . . . at tonen i forretningslivet er blitt mer rå». I forbindelse med en annen undersøkelse melder nyhetsbyrået CNN: «Dårlig kundeservice er blitt så alminnelig at nesten halvparten av de spurte sa at dette i det foregående året hadde fått dem til å gå ut av en butikk uten å kjøpe noe. Halvparten av de spurte sa at de ofte ser folk snakke i mobiltelefon med høy stemme og til sjenanse for andre. Og seks av ti sjåfører sa at de med jevne mellomrom ser andre kjøre på en aggressiv og hensynsløs måte.»

Hvor høyt settes menneskelivet?

I noen tilfeller sier folk at de betrakter visse ting som «verdier», uten at deres verdisyn nødvendigvis gjenspeiles i deres handlinger. I en spørreundersøkelse (foretatt av Institute for Global Ethics) blant mennesker i 40 land var det for eksempel 40 prosent som valgte «ærefrykt for livet» som en av de fem viktigste verdiene. *

Men hva skjer i praksis? Industrilandene har utvilsomt ressurser til å gjøre slutt på mye menneskelig nød og lidelse. Ikke desto mindre sies det i en bok som Carol Bellamy, lederen for FNs  barnefond, skrev i 1998, at feilernæring «er en medvirkende årsak til mer enn halvparten av de tolv millioner årlige dødsfallene blant barn under fem år i utviklingslandene», og at «man må tilbake til svartedauden, som herjet Europa på 1300-tallet, for å finne en lidelse som har krevd forholdsvis like mange ofre». Slike opplysninger vekker bekymring hos alle som setter menneskelivet høyt. «Likevel har det verdensomfattende problemet som feilernæring er, ikke virket særlig alarmerende på offentligheten — og det til tross for at faren blir stadig bedre dokumentert fra vitenskapelig hold,» skriver Bellamy. «Man ofrer mer oppmerksomhet på svingningene i verdens aksjemarkeder enn på feilernæringens enorme ødeleggende potensial — eller på de tilsvarende enormt positive virkningene av riktig ernæring.»

Også på et annet medisinsk område gjør et underlig, forvrengt syn på livet seg gjeldende. Så sent som i begynnelsen av 70-årene hadde et barn som ble født etter bare 23. svangerskapsuke, praktisk talt ingen sjanse til å overleve. I dag kan opptil 40 prosent av de barna som er født så tidlig, overleve. På denne bakgrunn er det et paradoks at det på verdensbasis blir framkalt mellom 40 og 60 millioner aborter hvert år. De fleste av disse aborterte fostrene er bare noen uker yngre enn de for tidlig fødte barna legene kjemper for å holde i live! Vitner ikke dette om at det rår stor forvirring på det moralske område?

Moralsk veiledning tiltrengt

På spørsmålet: «Hva betyr minst i livet?» valgte de fleste som deltok i den tidligere nevnte gallupundersøkelsen, «religiøs tilhørighet» som en av de to minst viktige tingene. Det er derfor ikke overraskende at det i mange land er stadig færre som går i kirken. Professor Inglehart mener at velstanden i den vestlige verden «har minsket behovet for den trygghet som religionen tradisjonelt har gitt».

Samtidig med at tilliten til organisert religion er blitt svekket, har mange mistet tilliten til Bibelen. I en av de ovennevnte internasjonale undersøkelsene ble folk spurt om hvem eller hva de stolte på når det gjaldt viten om hva som er moralsk riktig. De aller fleste stolte mest på sin egen erfaring. «Guds Ord kom på en veldig svak andreplass,» sies det i rapporten om undersøkelsen.

Det er ikke rart at respekten for verdier og normer er synkende! Mangel på moralsk veiledning og økende fokusering på materialistiske mål og selvisk individualisme har fremmet en grådighetskultur hvor man er likeglad med andres følelser. Hvilke viktige ting har gått tapt som følge av denne utviklingen?

[Fotnote]

[Bilde på sidene 4 og 5]

Oppløste familier, lav arbeidsmoral og ustyrlig oppførsel vitner om svekket sans for verdier og normer

[Bilde på side 6]

Hvert år blir det framkalt millioner av aborter, og de fleste fostrene er bare noen uker yngre enn dette barnet, som er født for tidlig