Hva Bibelen sier

Unngå å bruke grove og sårende ord

«Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Det er ikke rett, mine brødre, at disse ting fortsetter å skje på denne måten.» — JAKOB 3: 10.

TALEEVNEN er en enestående gave som skiller oss mennesker fra dyrene. Dessverre misbruker noen denne gaven. Skjellsord, banneord, blasfemiske uttalelser, slibrigheter og vulgære uttrykk kan virke krenkende eller sårende — ja, det å måtte høre på slikt snakk kan noen ganger føles mer vondt enn å bli påført fysiske skader. «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk,» sier Bibelen. — Ordspråkene 12: 18.

Flere og flere banner og sverger rett som det er. Folk som arbeider i skoleverket, forteller at barn stadig oftere bruker et skittent språk. Noen mennesker mener imidlertid at det kan være sunt å bruke grove ord hvis en gjør det for å få utløp for sine følelser. En som studerte statsvitenskap, skrev: «Grove ord er et sterkt virkemiddel, som bare bør benyttes når det vanlige ordforrådet ikke strekker til for å uttrykke følelsene.» Er det en slik liberal holdning  de kristne bør ha til grove og sårende ord? Hva er Guds syn på dette?

’Dere skal avlegge usømmelig snakk’

Grovt snakk er ikke noe nytt fenomen. Ville det overraske deg å høre at folk brukte grove ord på apostlenes tid, for nesten 2000 år siden? Det ser for eksempel ut til at noen i menigheten i Kolossai brukte grove uttrykk når de ble sinte. De kan ha gjort det for å angripe eller såre andre bevisst, kanskje for å ta igjen. Også i vår tid er det mange som lar sitt sinne komme til uttrykk i grove ord. Det Paulus skrev til kolosserne, er derfor like aktuelt i dag: ’Dere skal avlegge dem alle: vrede, harme, ondskap, spottende tale og usømmelig snakk fra deres munn.’ (Kolosserne 3: 8) I klare ordelag blir de kristne her formant til å unngå vredesutbrudd og de grove uttrykkene folk ofte griper til når de blir sinte.

Det er riktignok mange som er grove i munnen uten å ha til hensikt å angripe eller såre andre. Som oftest blir grove ord sannsynligvis brukt i ren tankeløshet. Sjofle uttrykk er blitt så vanlige at de lett kan bli en del av ens egen dagligtale. Noen har vanskelig for å meddele seg uten å bruke banneord. Og mange bruker grove eller slibrige uttrykk for å få andre til å le. Men bør grove vittigheter betraktes som harmløs moro? Tenk over følgende:

Grove vittigheter blir fortalt for å more andre. I vår tid dreier de fleste grove vittigheter seg om sex. Og mange mennesker som betrakter seg selv som anstendige, synes slike vittigheter er underholdende. (Romerne 1: 28—32) Det er derfor ikke overraskende at sex — både naturlige og unaturlige seksuelle handlinger — er gjennomgangstemaet hos mange komikere. Mange filmer og TV- og radioprogrammer byr på grovkornet humor.

Bibelen er ikke taus når det gjelder dette emnet. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Efesos: «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere, slik som det sømmer seg for hellige, heller ikke skammelig oppførsel eller tåpelig snakk eller grove vittigheter, ting som ikke er passende.» (Efeserne 5: 3, 4) Et grovt språk — uansett i hvilken hensikt en bruker det — mishager Gud. Det er moralsk forkastelig. Det er krenkende.

Krasse og spottende uttalelser mishager Gud

Det er ikke bare slibrigheter som kan virke krenkende. Å bli utsatt for skjellsord, sarkastiske bemerkninger, hån og krass kritikk kan føles svært sårende. Det er nok så at vi alle synder med vår tunge, og i vår tid er det ekstra lett å komme i skade for å gjøre det fordi sarkasme og baktalelse er alminnelig i verden rundt oss. (Jakob 3: 2) Men de sanne kristne bør aldri etterligne verdens liberale holdning til krasse og spottende uttalelser. Som tidligere nevnt viser Bibelen klart at alle former for «spottende tale og usømmelig snakk» mishager Jehova Gud.

I 2. Kongebok leser vi for eksempel om en flokk gutter som utsatte profeten Elisja for verbal trakassering. Beretningen sier at de «begynte å spotte ham» og «om og om igjen sa til ham: ’Dra opp, din fleinskalle! Dra opp, din fleinskalle!’» Jehova Gud, som kunne lese guttenes hjerter og se at guttene sa dette i ond hensikt, tok denne verbale trakasseringen svært alvorlig. Beretningen forteller at han lot 42 av dem dø på grunn av deres spottende uttalelser. — 2. Kongebok 2: 23, 24.

Israels folk «fortsatte å gjøre narr av den sanne Guds sendebud og å forakte hans ord og spotte hans profeter, inntil Jehovas voldsomme harme vokste mot hans folk, inntil det ikke fantes noen legedom». (2. Krønikebok 36: 16) Selv om det først og fremst var folkets avgudsdyrkelse og ulydighet som vakte Guds vrede, er det verdt å legge merke til at Bibelen spesielt nevner den spott som hans profeter ble utsatt for. Dette understreker at en slik oppførsel mishager Gud sterkt.

I tråd med dette gir Bibelen de kristne denne formaningen: «Rett ikke skarp kritikk mot en eldre mann.» (1. Timoteus 5: 1) Dette prinsippet kan anvendes i vår omgang med alle.  Bibelen oppfordrer oss til «ikke å tale krenkende om noen, ikke å være stridslystne, å være rimelige og vise all mildhet overfor alle mennesker». — Titus 3: 2.

Vi må ’holde våre lepper i tømme’

Trangen til å gå til verbale angrep på noen kan til tider være vanskelig å motstå. Når en person føler seg forurettet, synes han kanskje at dette gir ham rett til å ta igjen mot den som har fornærmet ham, ved å bruke krasse, sårende ord — enten direkte overfor vedkommende eller bak hans rygg. Men de sanne kristne motstår en slik trang. Ordspråkene 10: 19 sier: «Når det er mange ord, mangler det ikke på overtredelse, men den som holder sine lepper i tømme, handler klokt.»

Guds engler er gode eksempler for oss. Englene har kjennskap til alle de urette handlingene menneskene begår. Men «enda de er større i styrke og makt» enn mennesker, er det slik at de «ikke kommer med en spottende anklage mot dem, av respekt for Jehova». (2. Peter 2: 11) Englene, som vet at Gud har full kjennskap til alle overtredelser og fullt ut er i stand til å bringe tingene i rette skikk, «holder sine lepper i tømme». Mikael, som står over alle englene, avstod fra å komme med spottende uttalelser, selv mot Djevelen. — Judas 9.

De sanne kristne bestreber seg på å etterligne englene. De følger den bibelske formaningen: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. Sørg for ting som er gode i alle menneskers øyne. Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere. Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden; for det står skrevet: ’Hevnen er min; jeg vil gjengjelde, sier Jehova.’» — Romerne 12: 17—19.

Det er viktig å være oppmerksom på at også tonefallet og stemmestyrken kan bidra til at det vi sier, virker sårende. Det er ikke uvanlig at ektefeller sårer hverandre i høyrøstete krangler. Mange foreldre skriker ofte til barna. Men vi trenger ikke å skrike når vi gir uttrykk for våre følelser. Bibelen gir oss denne formaningen: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere.» (Efeserne 4: 31) Bibelen sier også: «En Herrens slave trenger ikke å stride, men må være mild mot alle.» — 2. Timoteus 2: 24.

Oppbyggende ord

Siden det er så alminnelig å bruke grove og sårende ord i verden rundt oss, må vi som kristne gå bevisst inn for å motstå denne skadelige påvirkningen. Bibelen gir oss hjelp til å gjøre dette, for den lærer oss å elske vår neste. (Matteus 7: 12; Lukas 10: 27) Nestekjærlighet og oppriktig omtanke for andre vil motivere oss til alltid å ordlegge oss på en oppbyggende måte. Bibelen sier: «La ingen råtten tale gå ut av deres munn, men en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på.» — Efeserne 4: 29.

Også det å ’innplante’ Guds Ord i vårt sinn vil hjelpe oss til å unngå å bruke grove og sårende ord. Når vi leser i Bibelen og mediterer over det vi leser, kan dette hjelpe oss til å ’avlegge all urenhet’. (Jakob 1: 21) Ja, Guds Ord vil ha en oppbyggende virkning på vårt sinn.