Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Potteplanter gjør god nytte for seg

«Tusener av elever ville oppnå bedre karakterer hvis det var potteplanter i klasserommene,» mener noen forskere, ifølge London-avisen The Times. Professor Derek Clements-Croome ved Reading universitet i Storbritannia har konstatert at karbondioksidnivået i noen overfylte og dårlig ventilerte klasserom er over 500 ganger så høyt som det anbefalte nivået, noe som har en skadelig innvirkning på barnas konsentrasjonsevne og hemmer deres framgang. Han snakker om «klasseromrelaterte plager» og sier at klasserom i gjennomsnitt har en fem ganger så stor «folketetthet» som kontorlokaler, hvor man vet at noen sliter med helseplager som kalles «inneklimasykdommer», og som hemmer arbeidsinnsatsen. Hvilke planter kan brukes for å bedre luftkvaliteten? I en amerikansk undersøkelse er ampelliljen, nærmere bestemt grønnrenneren, blitt nevnt som den mest effektive. Også drageblodtrær, bergfletter (eføyer), gummiplanter, fredsliljer og yuccapalmer er svært gode til å fjerne forurensende stoffer fra luften. Plantene reduserer nivået av karbondioksid ved å omdanne denne gassen til oksygen.

En «fortapt» generasjon

«Unge amerikanere er sørgelig uvitende,» skriver New York-avisen Daily News. «Elleve prosent er ikke i stand til å finne USA [på et verdenskart]. Og når de blir vist et kart over USA hvor navnene mangler, har 50 prosent ingen anelse om hvor New York ligger.» Når det gjelder unge amerikaneres kjennskap til andre land som blir nevnt i nyhetene, er bare 13 prosent i stand til å finne Irak eller Iran på kartet, og bare 17 prosent kan finne Afghanistan. Bare 71 prosent av dem mellom 18 og 24 år kan vise hvor verdens største hav — Stillehavet — ligger. Dette har kommet fram i en test som består av 56 spørsmål, og som det amerikanske vitenskapelige selskapet National Geographic Society har foretatt blant 3250 unge mennesker i Canada, Frankrike, Italia, Japan, Mexico, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. Ingen av nasjonene oppnådde høyeste karakter, noe som krevde et gjennomsnitt på 42 riktige svar, men Sverige kom nærmest med 40, fulgt av Italia og Tyskland med 38. Amerikanerne kom på nest siste plass, med et gjennomsnitt på 23 riktige svar, og på sisteplass kom Mexico med 21. Lederen for National Geographic Society, John Fahey, spør: «Hvis de unge blant oss ikke kan finne steder på et kart og ikke følger med på det som skjer i verden, hvordan skal de da kunne sette seg inn i de viktige spørsmålene vi står overfor når det gjelder verdens kulturressurser, økonomiske ressurser og naturressurser?»

Etter de 40 høster en det en har sådd

«De valg et menneske har gjort i livet, og det miljøet han har levd i, begynner for alvor å sette sitt preg på ham i 40-årsalderen, når aldringsprosessen tiltar.» Dette er essensen i en rapport fra en helsekonferanse i Australia, ifølge Sydney-avisen The Daily Telegraph. Rocco Di Vincenzo, den ledende spesialisten i ernæringslære ved Swinburne Hospital i delstaten Victoria, sier at «’dårlige gener’ eller ting i kroppen som ikke fungerer ordentlig», kanskje ikke er så avgjørende for et menneskes helse etter de 40 som de valg han har truffet tidligere i livet. «Vi vet nå at helsetilstanden etter de 40 er et resultat av samspillet mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer,» sier han. «Ifølge National Institute on Ageing [et australsk institutt for studium av aldringsprosessen] skyldes 80 prosent av helseproblemene hos eldre mennesker overhodet ikke aldring. De skyldes at de livet igjennom har unnlatt å stelle pent med kroppen, og etter de 40 begynner de skadelige virkningene av dette å gjøre seg gjeldende.»

Barn blir lett avhengig av nikotin

«Barn kan bli avhengig av tobakk i løpet av få dager etter at de har begynt å røyke — ja faktisk fra de røyker den første sigaretten.» Dette er ifølge London-avisen The Guardian konklusjonen på en undersøkelse om dette emnet. «Av 332 helt unge mennesker som hadde prøvd å røyke — noen hadde bare tatt ett drag — viste 40 prosent symptomer på avhengighet. Av de 237 som hadde inhalert, viste 53 prosent symptomer på avhengighet.» Undersøkelsen, som ble ledet av dr. Joseph DiFranza ved det medisinske fakultet ved Massachusetts universitet i USA, foregikk over et tidsrom på 30 måneder og omfattet nesten 700 skoleelever, som var mellom 12 og 13 år gamle da undersøkelsen begynte. «Før undersøkelsen antok man at det tok to år før ungdommer ble avhengig av tobakk — at de ville måtte røyke hver dag, minst en halv pakke sigaretter om dagen,» sier DiFranza. «Noen av disse ungdommene ble avhengig i løpet av få dager etter at de hadde begynt å røyke. . . . [Jeg] antar at nikotinavhengigheten i mange tilfeller begynner med den første sigaretten.» DiFranza mener at barn og unge har ekstra lett for å bli avhengig fordi hjernen deres fortsatt utvikler seg. «Jeg vil at barn skal vite at man ikke kan eksperimentere med tobakk. Det finnes ikke noe som heter sikker røyking,» sier han. «Vi må overbevise barn om at det å prøve bare én sigarett kan føre til livslang avhengighet.»

Ny viten om ut-av-kroppen-opplevelser

Sveitsiske nevrologer som ved behandling av en epileptiker brukte elektroder til å lokalisere det området der de epileptiske anfallene kom fra, framkalte ved et tilfelle såkalte ut-av-kroppen-opplevelser hos pasienten. Hver gang et bestemt hjernesenter, angular gyrus, i høyre hjernebark ble stimulert, fortalte pasienten at hun hadde følelsen av at hun forlot kroppen og kunne se den ovenfra. Dette området i hjernen koordinerer sanseinntrykk til et samlet bilde i bevisstheten og bearbeider sensorisk informasjon om hvor kroppen befinner seg. «Stimuleringen ved hjelp av elektroder forstyrret dette samspillet hos pasienten, slik at det virket som om bevisstheten hennes skilte lag med kroppen,» sies det på et tysk nettsted for nyheter fra vitenskapens verden, Bild der Wissenschaft-Online. Ut-av-kroppen-opplevelser «har gitt næring til utallige spekulasjoner om at vi har en sjel som er uavhengig av kroppen».

Rosenkransen skal gjøres populær igjen

«I 500 år har fromme katolikker pleid å gjenta bønnene Fadervår og Ave Maria ved hjelp av rosenkransen, som skal stimulere til meditasjon over de 15 viktigste hendelsene eller ’mysteriene’ i Jesu og hans mors liv,» skriver det amerikanske bladet Newsweek. «[I oktober i fjor] utstedte pave Johannes Paul II en forordning som gikk ut på at rosenkransen skulle utstyres med en fjerde kule», som symboliserer Jesu tjeneste fra han ble døpt, til han innstiftet nattverden. «Pavens mål er å gjenopplive interessen for denne måten å be på, som er den måten han liker best, men som har sunket i popularitet siden Det annet Vatikankonsil,» sies det i bladet. «Den pavelige forordningen dreier seg primært om at man ved bruk av rosenkransen, som er særegen for katolikkene, nå skal vie Kristus større oppmerksomhet i forhold til Maria, den skikkelsen som blir mest forbundet med rosenkransen.» I en tid hvor det ifølge paven er slik at «kristendommen blir påvirket av de meditative tradisjonene i Østens religioner», håper man at dette tiltaket vil oppmuntre katolikkene til å meditere regelmessig.

For høye forventninger

«De fleste ekteskap i Tyskland går i oppløsning på grunn av overdrevne forventninger om lykke,» skriver avisen Die Welt. En familieforsker, professor Wassilios Fthenakis, sier at «folk søker nærhet og ønsker å finne maksimal lykke i forholdet». Han sier imidlertid at det er urealistisk å vente at en lykkerus skal vare i årtier. Vår tids vektlegging av selvrealisering og personlig lykke har gjort ektefeller mindre innstilt på å finne fram til kompromissløsninger og på å støtte hverandre i vanskelige tider. En annen sakkyndig på dette området sier: «Når det er slutt på moroa, gjør dagens mennesker lite for å snakke ut om tingene og redde forholdet.» I Tyskland varer ekteskapene nå bare drøyt tolv år i gjennomsnitt.