Madrid — en hovedstad bygd for en konge

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

NOEN av verdens hovedsteder har vokst fram i nærheten av naturlige havner og har i lang tid vært travle havnebyer. Andre ligger ved elver som stadig blir krysset, og er nærmest uunngåelig blitt betydningsfulle byer. Mange av hovedstedene i Europa har vært viktige byer helt fra romertiden. Men Madrid, Spanias hovedstad, er et unntak. Byen hadde færre enn 10 000 innbyggere i 1561, da den plutselig fikk en fremtredende posisjon.

Årsaken var enkel. Filip II, kongen av Spania og et vidstrakt oversjøisk imperium, var blitt lei av å flytte hoffet sitt fra den ene byen til den andre i regionen Castilla. Han var en ivrig jeger og ønsket derfor å ha sitt permanente tilholdssted i passende avstand fra de områdene han likte best å jakte i. Madrid innfridde denne betingelsen på en utmerket måte, og byen hadde også godt drikkevann, muligheter  for utvidelser og et fruktbart jordbruksland i nærheten.

Så snart avgjørelsen var tatt, tok Filip initiativet til et byggeprogram som skulle gjøre Madrid til en passende hovedstad. Flere spanske konger etter ham forskjønnet også byen og skapte dermed en unik forbindelse mellom Madrid og monarkiet. Innen 1600-tallet var Madrid blitt den største byen i Spania. I dag er den en blomstrende, moderne metropol med flere enn tre millioner innbyggere.

På grunn av Madrids nære forbindelser med Spanias kongelige har mange av byens historiske bygninger tilknytning til de to viktigste fyrstehusene. Den eldste bydelen blir kalt habsburgernes Madrid, fordi bydelen er fra 1500- og 1600-tallet, da fyrstehuset Habsburg regjerte. Senere utvidelser av byen er kjent som bourbonernes Madrid etter  fyrstehuset Bourbon, som har regjert siden 1700.

I århundrenes løp har spanske konger satt i gang eller finansiert byggingen av mange av hovedstadens imponerende bygninger. Deres uvurderlige samling av malerier danner nå kjernen i Madrids nasjonalgalleri. Og store kongelige eiendommer i Madrids område ble til slutt byens viktigste parker og fritidsområder.

En grønn by

På grunn av de kongeliges interesse for jakt og hager var det allerede blitt bevart et vidstrakt, grønt belte da Madrid begynte å vokse i moderne tid. Til tross for rask urban vekst i de siste tiårene strekker det seg et stort, kileformet parkområde sørover fra fjellene og praktisk talt fram til gatene i bykjernen.

Et av Madrids parkområder, et tidligere jaktområde kalt Casa de Campo, ligger i  nærheten av det kongelige slott og har en moderne zoologisk hage. Nord for Madrid ligger et vidstrakt område med naturlig hjemmehørende eikeskog som er kjent som El Pardo-åsen. Dette området strekker seg fram til omkring ti kilometer fra bykjernen.

Filip II fastla grensene for dette jaktområdet like etter at han hadde gjort Madrid til hovedstad. Et kongelig jaktslott, som ble oppført av hans far, pryder fortsatt parken. Nå er dette skogsområdet blitt en regional park som beskytter to av Europas mest truede fuglearter, den spanske keiserørnen og munkegribben.

Retiro-parken var tidligere en storslått kongelig hage i sentrum av Madrid hvor kongefamilien så på tyrefektninger og til og med noe de kalte sjøslag, ute på den kunstige innsjøen. Publikum fikk adgang til parken på 1700-tallet, forutsatt at de var passende kledd. Nå for tiden er det selvfølgelig ikke så strengt, og madrileños (de som bor i Madrid) strømmer til denne populære parken hver helg. En halvsirkelformet søylegang som vender ut mot en innsjø hvor man kan leie robåter, og et krystallpalass laget av smijern og glass er bare to av parkens interessante attraksjoner.

Karl III, en konge på 1700-tallet som var svært interessert i kunst og vitenskap, opprettet den kongelige botaniske hagen ved siden av Retiro-parken. De siste 250 årene har hagen spesialisert seg på sentral- og søramerikansk flora.

Kunstavenyen

Takket være den spanske kongefamilies gavmildhet har Madrid et av verdens viktigste kunstgallerier. Prado-museet ble bygd etter ordre fra Karl III, som er kjent i historien som en fremtredende «borgermester» i Madrid. Kunstsamlingen er hovedsakelig fra de spanske monarkene, som begynte å samle kunst for over 400 år siden.

På 1600-tallet malte ikke bare hoffmaleren Velázquez mesterverker selv, men finkjemmet også Europa for å kjøpe fine malerier for sin velynder, Filip IV. I det neste århundret ble Francisco de Goya offisiell hoffmaler. Ikke overraskende eier Prado-museet mange mesterverker malt av disse to berømte kunstnerne.

To andre høyt verdsatte kunstsamlinger — Thyssen-Bornemisza-museet og Centro de Arte Reina Sofía nasjonalmuseum — ligger langs den samme avenyen som Prado-museet. Denne elegante gaten, kalt kunstavenyen, er også prydet med mange av Madrids kjente statuer.

I likhet med mange andre byer har Madrid hatt både oppgangstider og nedgangstider. Hovedstaden var beleiret under størsteparten av den spanske borgerkrigen (1936—1939), og noen av kulemerkene etter den konflikten kan fortsatt ses på den imponerende buegangen som er kjent som Puerta de Alcalá.

Byens grunnleggere ønsket imidlertid helt fra begynnelsen av at Madrid skulle være en kultivert by hvor folk kunne leve sammen i fred og fordragelighet. Madrids grunnlov, fra 1202, fastsatte blant annet at innbyggerne ikke skulle beskjeftige seg med dueller, bære våpen, banne eller fornærme noen. Det ble også forventet at de holdt byen ren, ikke bedrog sine medborgere og holdt utgiftene til brylluper på et rimelig nivå. I tråd med disse ønskene er Madrid i dag en ren by — men bryllupsfestene er blitt ganske så kostbare! Besøkende som ønsker seg et billig måltid, har kanskje lyst til å smake på noen typiske tapas — små, velsmakende godbiter — som blir servert sammen med kald drikke på mange av kafeene og restaurantene.

I de senere år har Madrid vokst betraktelig. Byen har nå et effektivt system for offentlig transport og den nødvendige infrastruktur til å ta hånd om millioner av turister som kommer hvert år. Tusener av Jehovas vitner fra Spania og andre land kommer til å besøke Madrid i juli og august. Jehovas vitner planlegger nemlig å holde et internasjonalt stevne på et av Madrids store fotballstadioner. Mange av dem som kommer, vil dermed få anledning til selv å se hovedstaden som ble bygd for en konge.

[Ramme/bilder på sidene 24 og 25]

SLOTT SOM ER EN KONGE VERDIGE

Det kongelige slott. Antageligvis den mest imponerende byg-ningen i Madrid. Dette slottet står der det tidligere stod en maurisk festning som Madrid først ble bygd rundt. Slottet brukes fremdeles ved statlige begivenheter, selv om det ikke er blitt brukt som kongelig residens siden 1931. Velregulerte hager strekker seg fra slottet og ned til elven nedenfor.

Aranjuez slott. Aranjuez lig-ger omkring fem mil sør for hovedstaden, ved elven Tajo. De frodige omgivelsene og det milde klimaet gjorde dette til Filip IIs favorittsted. Det var han som tok initiativet til at slottet skulle bygges. Slottet og de flotte hagene ble fullført på 1700-tallet av Karl III.

El Escorial. Dette store komplekset har en streng og enkel arkitektonisk stil. Det rommer både kloster, bibliotek, mausoleum og slott. Filip II begynte å bygge det like etter at han hadde gjort Madrid til sin hovedstad, og byggingen tok mer enn 20 år. Det ble midtpunktet i Filips imperium, et sted som han kunne trekke seg tilbake til for å arbeide uforstyrret. En av Spanias viktigste manuskriptsamlinger er bevart der, deriblant noen spanske utgaver av Bibelen fra middelalderen.

El Pardo slott. Dette kongelige jaktslottet ligger i den regionale parken som grenser opp til Madrid. Filip IIs far bygde den opprinnelige bygningen, og det indre gårdsrommet er fra den tiden.

I La Granja de San Ildefonso, åtte mil nordover, ligger det et mer luksuriøst slott. Det ble bygd av Filip V og er en etterligning av slottet i Versailles, hvor han tilbrakte sin tidlige barndom. Slottets forseggjorte hager og praktfulle fontener står i kontrast til de vidstrakte furuskogene som dekker de omkringliggende fjellene.

[Rettigheter]

Bilder: Cortesía del Patrimonio Nacional, Madrid, España

 [Ramme/bilder på side 26]

NOEN AV MADRIDS KJENTE KULTURMINNER

Plaza Mayor (1). I mer enn 300 år var denne markedsplassen skueplass for slike offentlige begivenheter som tyrefektninger, kroninger og henrettelser av såkalte kjettere. Et maleri i Prado-museet (2) framstiller et livaktig panorama av Plaza Mayor under en stor autodafé, en offentlig henrettelse av kjettere på bålet, holdt i Madrid i 1680.

Rådhuset ligger på Plaza de la Villa, den stemningsfulle gamle plassen hvor de første offisielle borgermøtene ble holdt. Plassen er omgitt av gamle bygninger og bærer fortsatt preg av 1600-tallets Madrid. Ikke langt unna kan besøkende se Puerta del Sol, byens travleste plass og utgangspunktet for alle veiene som går ut av Madrid og til provinsene. Slike landemerker hører til i den eldste bydelen.

Etter hvert som Madrid vokste, oppførte kongene av fyrstehuset Bourbon — spesielt Karl III — andre praktfulle bygninger og minnesmerker, og de fulgte ofte den arkitektoniske stilen i bourbonernes hjemland, Frankrike. Noen eksempler er det kongelige slott, nasjonalbiblioteket (3), bymuseet (4), Kybele-fontenen (5), Neptun-fontenen og Puerta de Alcalá (6).

[Rettigheter]

Bilde 2: MUSEO NACIONAL DEL PRADO; bildene 5 og 6: Godo-Foto