Regnskogene — hvem kan redde dem?

DEN som ønsker å løse de problemene som berører tropeskogene, må først gjøre noe med de underliggende årsakene. Hva består de i? Man kan egentlig ikke si at problemene kommer av overbefolkning. De fruktbare områdene på jorden kan lett brødfø verdens befolkning — og dessuten enda flere.

Myndighetene i noen land er faktisk bekymret på grunn av overproduksjon i jordbruket, noe som får matprisene til å synke. Noen regjeringer oppmuntrer bøndene til å bruke dyrkbar jord til fritidsformål, for eksempel ved å anlegge campingplasser, golfbaner eller dyreparker.

Hvorfor går det i så fall nedover med verdens skoger? Vi må finne dypere årsaker enn dem vi har omtalt så langt.

Hovedårsakene til avskoging

Lenge før den nåværende befolkningseksplosjonen drev myndighetene i mange land rovdrift på skogene i sin streben etter makt og rikdom. Fordi det britiske imperiet trengte tømmer til bygging av skip, ble Storbritannias egen eikebestand ødelagt og deretter teakskogene i Burma og Thailand. Det samme imperiet hogg ned skoger i India for å forsyne jernstøperiene med brensel. Andre skoger ble ryddet for å gi plass til gummi-, kaffe- og kakaoplantasjer.

Etter den annen verdenskrig ble det imidlertid mulig å snauhogge skogene i mye større målestokk fordi man tok i bruk motorsager og bulldosere. Sårbare skoger ble i økende grad tappet for ressurser.

Store selskaper kjøpte opp enorme områder med fruktbart land og brukte mekanisert utstyr for å høste avlinger som gav rask profitt. Tusenvis av mennesker på landsbygda ble arbeidsløse og flyttet til byene. Andre ble derimot oppfordret til å flytte til regnskogene. Disse strøkene ble noen ganger omtalt som «et land uten folk for folk uten land». Da folk ble klar over hvor vanskelig det er å drive jordbruk på slike steder, var det ofte for sent — enorme skogsområder var borte.

Korrupsjon i statsforvaltningen har også bidratt til å underskrive dødsdommen for mange skoger. Fellingstillatelser er verd store beløp. Noen uærlige myndighetspersoner har latt seg bestikke til å gi korttidskonsesjoner til selskaper som driver snauhogst uten tanke på at skogen skal bevares.

 Den største trusselen mot dyrelivet i skogene er likevel ikke at det foregår tømmerdrift, men at skoglandskaper blir gjort om til dyrket mark. Når jorden er fruktbar, kan dette i noen tilfeller forsvares. Men ofte har korrupte eller udugelige myndighetspersoner unødvendig gitt tillatelse til å rydde skoger som aldri vil komme seg igjen.

Også kriminell virksomhet skader skogene. Illegale tømmerhoggere feller i smug verdifulle trær, til og med trær i nasjonalparker. Noen ganger sager de opp stokkene til planker der på stedet — en uøkonomisk og ulovlig praksis. Lokalbefolkningen blir betalt for å frakte tømmeret på sykler eller bære det på ryggen. Etter mørkets frambrudd blir tømmeret så sendt av sted med lastebiler som kjører på små fjellveier der det ikke foretas kontroller.

Avskoging og utryddelse av dyrearter er derfor ikke et uunngåelig resultat av befolkningsøkningen. Det er ofte et resultat av vanskjøtsel, grisk forretningsvirksomhet, kriminalitet og korrupt forvaltning. Er det på bakgrunn av det noe håp om at det enestående biologiske mangfoldet i tropiske regnskoger kan bli bevart?

Er det noe håp for regnskogene?

«Det er bare en brøkdel av verdens tropeskoger som blir godt forvaltet,» sier en bok om bevaring av dyrelivet i tropeskogene. Den tilføyer: «For tiden er det få (om noen) skoger der det blir drevet bærekraftig forvaltning på en vellykket måte.» (The Cutting Edge: Conserving Wildlife in Logged Tropical Forest) Det er utvilsomt mulig å drive bærekraftig forvaltning, men verden over viser de faktiske forhold at det foregår rask avskoging.

Etter sigende skal Bolivia være et bemerkelsesverdig unntak i denne forbindelse. Der er det blitt utstedt sertifikater som viser at det blir drevet bærekraftig forvaltning av 25 prosent av den tropiske regnskogen. På verdensbasis er tallet derimot mindre enn én prosent — en nedslående liten brøkdel. I de fleste tropeskogene blir det drevet hensynsløs rovdrift. Selviskhet og griskhet er de egentlige drivkreftene bak slike ødeleggelser. Hvor fornuftig er det å håpe på at verdens forretningsmenn og politikere skal stoppe den negative utviklingen og begynne å beskytte menneskehetens uerstattelige arv?

En bok om skogforvaltning framsetter dette idealet for menneskeheten: «Å finne fram til og følge en livsstil som passer for folk verden over, og som ikke ødelegger jorden og dens ressurser.» (Forests of Hope) Dette er et tiltalende mål, men er det realistisk?

Hvilken hensikt hadde vår Skaper med jorden og menneskene? Han befalte det første menneskepar: «Fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mosebok 1: 28) Gud har altså gitt menneskene lov til å gjøre bruk av hans skaperverk. Men det at menneskene skulle ’legge jorden under seg’, betyr ikke at de har fått tillatelse til å ødelegge den.

Spørsmålet er derfor: Kan menneskene virkelig forandre livsstil, i global målestokk, slik at de «ikke ødelegger jorden og dens ressurser»? Dette forutsetter en grad av nestekjærlighet og en respekt for Guds skaperverk som er sjelden å finne i dagens verden. Den som håper at menneskelige ledere skal følge en slik livsstil og oppmuntre andre til å gjøre det samme, håper på en virkelighetsfjern drøm.

Guds Ord forutsier ikke desto mindre at det skal komme en tid da jorden skal være fylt av mennesker som elsker sine medmennesker og sin Skaper. Bibelen sier: «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» (Jesaja 11: 9; Salme 37: 29; Matteus 5: 5) Legg merke til at årsaken til at Guds folk ikke skal «volde noen skade og ikke ødelegge noe», er at de har lært Jehova å kjenne og har begynt å elske ham. Det kan ikke være noen tvil om at slike mennesker vil la være å ødelegge jorden.

Dette er ikke bare en drøm. Allerede nå samler Jehova inn oppriktige mennesker og underviser dem. Ved å studere Guds Ord har millioner verden over lært om en livsstil som er basert på selvoppofrende kjærlighet til andre. (Johannes 13: 34; 1. Johannes 4: 21) Dette bladet og dets søsterorgan, Vakttårnet, blir utgitt for å hjelpe folk til å lære mer om denne livsstilen og hvordan de kan begynne å følge den. Vi oppfordrer deg til å fortsette å lære om dette. Det finnes ikke noe som er mer utbytterikt.

[Bilde på side 10]

Menneskene kommer til å ta godt vare på den vakre jorden i stedet for å ødelegge den