Hvorfor så mange voldsforbrytelser nå?

ALL vold er av det onde, og det er spesielt vanskelig å forstå hvorfor noen øver blind, meningsløs vold. Det at voldsforbrytelser ofte blir begått uten noe opplagt motiv, er en gåte for forskerne. Massekommunikasjonen er blitt mye mer effektiv i de senere årene, og slik får millioner, ja milliarder av mennesker vite om slike skremmende forbrytelser i løpet av noen timer. En rapport fra Verdens helseorganisasjon sier at «ikke noe kontinent, ikke noe land og få lokalsamfunn unngår å bli berørt av vold».

Selv på steder hvor det i de senere årene har vært relativt trygt, er det nylig blitt begått flere meningsløse voldshandlinger. I Japan har det lenge vært lite voldskriminalitet. Men i byen Ikeda ble det i juni 2001 meldt om en mann som gikk løs på barna på en skole med en slakterkniv. I løpet av 15 minutter hadde han drept 8 barn og såret minst 15 andre. Når man sammenholder denne meldingen med andre meldinger fra Japan, for eksempel om at ungdommer dreper vilt fremmede mennesker bare for spenningens skyld, får man en klar følelse av at ting har forandret seg.

Selv i land hvor det fra før er høy kriminalitet, har enkelte meningsløse handlinger vakt folks avsky. Slik var det etter angrepet på World Trade Center i New York den 11. september 2001. Psykologen Gerard Bailes sa om angrepet: «Det gjør verden til et totalt fremmed og farlig sted hvor det er umulig å forutsi hva som kommer til å skje.»

Hvorfor gjør de det?

Man kan ikke peke på noen enkelt faktor som forklarer alle de forskjellige formene for meningsløs vold. Det som gjør at det er vanskeligere å forstå hvorfor enkelte forbrytelser blir begått, har sammenheng med deres fornuftstridige karakter. Det er for eksempel vanskelig å forstå hvordan noen kan gå bort til vilt fremmede mennesker og stikke dem i hjel, eller hvordan noen kan skyte vilkårlig på folk i et hus som de kjører forbi.

Noen hevder at det å øve vold er medfødt, mens andre sier at meningsløse forbrytelser ikke kan forklares med at de er en uunngåelig del av den menneskelige natur. — Se rammen «Dømt til voldelig atferd?»

 Mange eksperter mener at det er en rekke faktorer og forhold som gjør folk tilbøyelige til å begå irrasjonelle voldshandlinger. En rapport fra den føderale politiorganisasjons akademi (FBI-akademiet) i USA går så langt som til å si: «Mord er ikke en handling som blir begått av en klartenkt og mentalt frisk person.» Noen sakkyndige vil nok si seg uenige i ordvalget i denne uttalelsen. Men mange er enig i det den innebærer. Av en eller annen grunn har ikke de som begår meningsløse forbrytelser, en normal tankegang. Noe har påvirket deres logiske måte å tenke på i den grad at de gjør det utenkelige. Hvilke faktorer bidrar til at folk gjør slike ting? La oss se på noen mulige faktorer som sakkyndige har påpekt.

Sammenbrudd i familielivet

En Våkn opp!-skribent spurte Marianito Panganiban, som er talsmann for den nasjonale politiorganisasjonen på Filippinene, om den sosiale bakgrunnen til dem som begår ekstreme forbrytelser. Han svarte: «De kommer fra oppløste familier. De er ikke blitt vist omsorg og kjærlighet. Deres moralske karakter bryter sammen fordi de ikke får noen veiledning, og så kommer de på avveier.» Mange forskere sier at dårlige familieforhold og vold i hjemmet er noe som er vanlig blant aggressive forbrytere.

Det amerikanske senter for voldsforskning har utgitt en rapport som nevner en rekke kjennetegn på ungdommer som kan komme til å øve dødbringende vold på skolen. Den peker blant annet på slike faktorer som et turbulent forhold mellom foreldre og barn, foreldre som ikke oppdager at barna har problemer, mangel på nærhet, foreldre som setter få eller ingen grenser for hvordan barna skal oppføre seg, og barn som holder seg ekstremt mye for seg selv, og som lever et dobbeltliv, slik at de skjuler en del av livet sitt for foreldrene.

Mange barn opplever i dag at familien deres går i oppløsning. Andre har foreldre som knapt nok har tid til dem. Svært mange unge vokser opp med mangelfull veiledning på det moralske område og i familiespørsmål. Noen eksperter mener at et slikt miljø kan føre til at barna ikke utvikler evnen til å knytte sterke bånd til andre, og at det derfor blir lettere for dem å begå forbrytelser mot sine medmennesker, ofte uten å få samvittighetsnag.

Hatgrupper og sekter

Det er ting som tyder på at noen hatgrupper eller sekter har hatt stor innflytelse på visse forbrytelser. I Indiana i USA var en 19 år gammel svart gutt på vei hjem fra et kjøpesenter, og i neste øyeblikk lå han i veikanten  med en kule i hodet. Han ble vilkårlig utvalgt og skutt av en ung mann. Hvorfor? Morderen skal ha sagt at han ville oppnå medlemskap i en organisasjon for hvite suprematister og gjøre seg fortjent til en edderkoppnett-tatovering ved å ta livet av en svart person.

Både nervegassangrepet på undergrunnsbanen i Tokyo i 1995, masseselvmordet i Jonestown i Guyana og de 69 mordene blant medlemmer av Soltemplets orden i Sveits, Canada og Frankrike ble begått fordi folk var påvirket av religiøse sekter. Disse eksemplene viser hvor sterk innflytelse visse religiøse grupperinger har øvd på enkelte menneskers tenkemåte. Karismatiske ledere har fått folk til å gjøre det «utenkelige» ved å forespeile dem at det skulle være til gagn for dem.

Massemediene og vold

Noen peker på ting som viser at forskjellige former for moderne kommunikasjon kan føre til en aggressiv oppførsel. Det sies at hvis noen regelmessig utsettes for voldsscener på fjernsyn, i filmer, i videospill og på Internett, kan det gjøre samvittigheten deres følelsesløs og tilskynde dem til å begå voldsforbrytelser. Dr. Daniel Borenstein, som er president i den amerikanske psykiaterforening, har uttalt: «På det nåværende tidspunkt finnes det over 1000 undersøkelser basert på over 30 års forskning som viser at det er en årsakssammenheng mellom medievold og noen barns aggressive oppførsel.» Dr. Borenstein skal også ha uttalt overfor en senatskomité: «Vi er overbevist om at det å underholde seg med vold i dens forskjellige former gjentatte ganger virker nedbrytende på folkehelsen.» — Se rammen «Voldelige dataspill — fra en leges synspunkt».

Det pekes ofte på konkrete tilfeller for å vise at dette stemmer. I forbindelse med det kaldblodige drapet på det paret som så på soloppgangen, som ble nevnt i den forrige artikkelen, la påtalemyndigheten fram beviser for at lystmorderen var blitt inspirert av en voldsfilm som han hadde sett gjentatte ganger. I tilfellet med skolemassakren hvor 15 mennesker ble drept, skal de to gjerningsmennene ha brukt mange timer hver dag på voldelige videospill. Dessuten så de stadig på filmer som forherliget vold og drap.

 Narkotika

I USA ble antall drap begått av tenåringer tredoblet i løpet av en åtteårsperiode. Hva er ifølge myndighetene en av grunnene til dette? Det er gjenger, særlig gjenger som driver med crack. Politiet har uttalt at av de over 500 drapene som nylig er begått i Los Angeles, «kan 75 prosent settes i forbindelse med gjenger».

I en rapport fra FBI-akademiet sies det: «Narkotika er inne i bildet i et uforholdsmessig høyt antall drapssaker.» Noen av dem som har en forkvaklet tenkemåte som følge av narkotikamisbruk, dreper i påvirket tilstand. Andre forsvarer sin narkotikahandel ved å gjøre bruk av vold. Narkotika er tydeligvis en sterkt medvirkende årsak til at det blir begått grusomme handlinger.

Lett å få tak i dødbringende våpen

Som nevnt i den forrige artikkelen ble 35 mennesker drept av én bevæpnet mann på Tasmania i Australia. Nitten andre ble såret. Mannen var bevæpnet med militærlignende, halvautomatiske våpen. Dette fikk mange til å trekke den slutning at lett tilgang til å skaffe seg slike våpen er en annen årsak til at voldsforbrytelsene har økt.

En annen rapport viser at det bare var 32 av drapene i Japan i 1995 som ble begått med skytevåpen, og i de fleste tilfellene var det gangstere som ble drept av andre gangstere. I USA ble det derimot begått over 15 000 slike drap. Hva er årsaken til denne forskjellen? Noen har ment at én årsak er Japans strenge lover for det å eie et våpen.

Manglende evne til å mestre hverdagen

Når noen hører at det er blitt begått en grusom forbrytelse, sier de kanskje at gjerningsmannen må være gal. Men ikke alle som begår slike forbrytelser, er sinnsforvirret. Mange av dem har likevel problemer med å mestre hverdagen. Eksperter peker på personlighetsavvik  som kan føre til at noen begår ekstreme handlinger. Slike avvik omfatter manglende evne til læring og sosial tilpasning, negative virkninger av fysiske eller seksuelle overgrep, hat til en spesiell gruppe mennesker — for eksempel kvinner — manglende evne til å føle samvittighetsnag når de har gjort noe galt, og et ønske om å manipulere andre.

Hva problemet enn består i, blir noen så overveldet av sine egne problemer at tenkemåten deres blir forandret, noe som kan føre til at de gjør merkelige ting. Et eksempel er en sykepleier som hadde et ekstremt behov for å bli vist oppmerksomhet. Hun gav små barn en sprøyte med et muskelavslappende middel som gjorde at de sluttet å puste. Så solte hun seg i den oppmerksomhet hun fikk da hun «reddet» hvert av barna. Uheldigvis klarte hun ikke å få alle til å puste igjen, og hun ble dømt for mord.

Dette viser at det er en rekke kombinasjoner av faktorer som får folk til å begå voldsforbrytelser. Men bildet ville være ufullstendig om vi ikke tok i betraktning enda en faktor, som er svært viktig.

Bibelens svar

Bibelen hjelper oss til å forstå hva som skjer nå, og hvorfor mange handler på slike ekstreme måter. Den beskriver på en nøyaktig måte de holdninger vi vanligvis ser. I 2. Timoteus 3: 3, 4 står det for eksempel at menneskene skulle være ’uten naturlig hengivenhet og selvkontroll’, og at de skulle være «voldsomme, uten kjærlighet til det gode» og «egensindige». I en annen bok i Bibelen står det at Jesus sa: «Kjærligheten [skal] kjølne hos de fleste.» — Matteus 24: 12.

Bibelen sier: «I de siste dager skal det være kritiske tider her.» (2. Timoteus 3: 1) Ja, det vi ser, er et vitnesbyrd om at vi lever i slutten av den nåværende verdensordning. Forholdene i verden og folks holdninger blir stadig verre. Kan vi regne med en snarlig løsning? Bibelen sier: «Onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre.» — 2. Timoteus 3: 13.

Betyr dette at menneskene er dømt til å være omgitt av brutal vold og økende kriminalitet i en endeløs syklus? Det spørsmålet skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.

[Ramme på side 6]

DØMT TIL VOLDELIG ATFERD?

Noen hevder at tilbøyeligheten til å øve vold eller å drepe alltid har vært nedlagt i menneskene. De som tror på en utvikling, påstår at vi stammer fra ville dyr og ganske enkelt har arvet deres voldelige egenskaper. Slike teorier ville ha betydd at vi er dømt til å leve i en endeløs syklus av vold, som det ikke er noe håp om å unnslippe.

Men det finnes mange beviser for at det motsatte er tilfellet. De ovennevnte teoriene forklarer for eksempel ikke hvorfor det i forskjellige kulturer er så store variasjoner i voldens hyppighet og form. De viser ikke hvorfor det å svare med vold er vanlig i noen kulturer, mens det i andre samfunn meldes om svært lite vold og at det nesten aldri forekommer drap. Teorien om at vi har arvet aggresjon fra primater, slo sprekker da psykoanalytikeren Erich Fromm sa at selv om noen av dem er voldelige som følge av fysiske behov eller for å beskytte seg selv, er det bare menneskene som har vært kjent for å drepe for spenningens skyld.

Professorene James Alan Fox og Jack Levin sier i sin bok The Will to Kill—Making Sense of Senseless Murder: «Noen er mer tilbøyelig til å øve vold enn andre, men vi har fortsatt en fri vilje. Selv om viljen til å drepe blir styrt av en rekke indre og ytre krefter, innebærer den fortsatt at vi kan velge og treffe avgjørelser og dermed også må stå til regnskap og påta oss straffskyld.»

[Ramme/bilde på side 7]

VOLDELIGE DATASPILL — FRA EN LEGES SYNSPUNKT

Dr. Richard F. Corlin, tidligere president i den amerikanske legeforening, holdt en tale til en gruppe medisinstudenter i Philadelphia i Pennsylvania i USA. Han snakket om dataspill som oppmuntrer til voldelig atferd. I noen av disse spillene får man en viss poengsum for kjøttsår, høyere poengsum for treff ulike steder på kroppen og høyest poengsum for hodeskudd. I spillet spruter det blod og hjernevev overalt.

Dr. Corlin sa at barn ikke får lov til å kjøre bil, drikke alkohol eller røyke fordi de er for unge til det. Han sa så: «Men vi lar dem få skyteopplæring i en alder da de ennå ikke har lært å beherske sine impulser og ennå ikke har noe av den modenhet og den disiplin som skal til for trygt å kunne bruke de våpnene de leker med. . . . Vi må helt fra begynnelsen av lære barna våre at vold [får] følger — alvorlige følger — hele tiden.»

Dessverre er det mange barn som ikke får lære at forbrytelser får følger, men som i stedet ofte blir uskyldige ofre for voldsforbrytelser. Statistikker viser at det hver dag blir skutt ti barn i USA. Dr. Corlin sier: «USA er fremst i verden — når det gjelder antall barn som blir drept med skytevåpen.» Hvilken konklusjon trekker han? «Vold med skytevåpen er en trussel mot folkehelsen i vårt land. Det er et faktum.»

[Ramme på side 9]

FAKTORER SOM BIDRAR TIL VOLDSFORBRYTELSER

Mange eksperter mener at disse faktorene kan bidra til meningsløse forbrytelser:

Oppløste familier

Hatgrupper, ekstremister

Farlige sekter

Voldelig underholdning

Det å bli utsatt for reell vold

Narkotikamisbruk

Manglende mestring av problemer

Lett tilgang til ødeleggelsesvåpen

Enkelte sinnslidelser

[Bilde på side 8]

Ett av fem bombeattentater i Quezon by på Filippinene hvor minst 12 ble drept og over 80 andre skadet

30. desember 2000

[Rettigheter]

AP Photo/Aaron Favila

[Bilde på side 8]

To ungdommer dreper en lærer, 12 skoleelever og seg selv på Columbine High School i Colorado i USA

20. april 1999

[Rettigheter]

AP Photo/Jefferson County Sheriff’s Department

[Bilde på sidene 8 og 9]

En bilbombe dreper minst 182 og sårer 132 i en nattklubb på Bali i Indonesia

[Rettigheter]

Maldonado Roberto/GAMMA 12. oktober 2002