Voldsforbrytelser — hvorfor mer og mer sjokkerende?

TIDLIG en morgen ruslet Frank og Gabriella langs stranden i Oregon i USA for å se på soloppgangen. Lite ante de at de bare noen minutter senere ville være døde — skutt i hodet på kloss hold. Var det hevn? Eller var det sjalusi? Ingen av delene. Den bevæpnede mannen, en vilt fremmed, virkeliggjorde et fantasibilde — han ville vite hvordan det føltes å drepe noen.

«Søndag den 28. april 1996 tiltrakk Martin Bryant seg hele den vestlige verdens oppmerksomhet ved å more seg med å skyte alle han møtte på sin vei gjennom Port Arthur på Tasmania. Han opplevde stor spenning og en fantastisk følelse av makt.» (A Study of Our Decline av Philip Atkinson) Han var årsak til at 35 mennesker mistet livet!

En 65 år gammel pensjonist i Canada var ute og syklet en morgen da han ble påkjørt bakfra av en bil. Sjåføren forlot mannen, vel vitende at han kanskje var død. Sykkelen hans ble slept nesten 700 meter bortover veien. Til å begynne med trodde myndighetene at det var en ulykke, og at sjåføren bare hadde stukket av. Men grundigere etterforskning viste at syklisten var blitt kjørt ned av en sjåfør som var ute på heisatur i en stjålet bil. Å kjøre på syklisten hadde tydeligvis vært en del av «spenningen».

En annen form for kriminalitet?

Kriminalitet er noe som har eksistert i mange hundre år, men den slags forbrytelser som er nevnt ovenfor, får folk til å spørre: Hvorfor? Hvordan kan noen i det hele tatt tenke på å gjøre slike ting? Vanlige forbrytelser som tyveri eller bedrageri får kanskje ikke folk flest til å heve øyenbrynene, men det vi er vitne til nå, er en type kriminalitet som i økende grad vekker medienes oppmerksomhet, og som får folk til å tenke: «Dette er meningsløst! Hva er det som skjer med denne verden?»

Disse forbrytelsene er annerledes. De er ofte sjokkerende og grusomme. Eksemplene ovenfor viser at de vanligvis blir begått mot uskyldige mennesker og av personer som ofrene ikke kjenner. Ofte har disse gjerningsmennene heller ikke noe opplagt motiv for sine handlinger. Listen over umotiverte voldsforbrytelser blir lengre og lengre.

I en skolemassakre i april 1999 i Colorado i USA drepte to ungdommer tolv skoleelever og en lærer før de tok sitt eget liv. I 1982 døde  en mann i California etter å ha brukt et reseptfritt legemiddel som noen hadde blandet stryknin i. I 1993 ble den to år gamle James Bulger drept av to ti år gamle gutter. Han var sammen med moren sin på et kjøpesenter i Bootle i Merseyside i England, og mens moren var i slakterbutikken, lokket de to guttene ham med seg til et jernbanespor og slo ham brutalt i hjel.

Noen handlinger, for eksempel nervegassangrepet på undergrunnsbanen i Tokyo i 1995, kan karakteriseres som terrorhandlinger. Folk i Japan var dypt rystet over at kultmedlemmer hadde sluppet ut giftgass i undergrunnsbanen med den følge at tolv mennesker mistet livet og mange tusen ble skadet. Og ingen glemmer ødeleggelsen av World Trade Center i New York og angrepet på Pentagon i Washington, D.C., som kostet rundt 3000 mennesker livet, eller bombeattentatet på Bali i Indonesia i fjor, som krevde nesten 200 menneskeliv.

Det er tydelig at slike voldsforbrytelser er svært utbredt. Problemet er verdensomfattende og berører mange nasjoner og mennesker fra forskjellige samfunnslag.

I noen tilfeller er det nesten som om gjerningsmennene konkurrerer om hvem som kan begå de mest sjokkerende forbrytelsene. Det blir dessuten mer og mer vanlig med hatrelaterte forbrytelser, som blir begått med ekstrem brutalitet mot mennesker hvis eneste «feil» er at de tilhører en annen rase, religion eller etnisk gruppe — slik tilfellet var i 1994, da omkring 800 000 tutsier ble myrdet i Rwanda.

Alt dette får mange til å tenke: Hva er det som skjer? Var det slik før? Hva ligger egentlig bak slike skrekkelige forbrytelser? Vil det noen gang bli slutt på slike grusomme forbrytelser? Disse og andre spørsmål vil bli drøftet i de neste artiklene.

[Uthevet tekst på side 4]

Voldsforbrytelser blir ofte begått mot tilfeldige ofre og uten noe opplagt motiv