Badstuen — før og nå

I MER enn to tusen år har forskjellige kulturer brukt badstuer. Som eksempler på de mange forskjellige badstuene kan vi nevne de nordamerikanske indianernes inipi, russernes bania, tyrkernes hamman og japanernes mushiburo.

I de gamle romerske badene var det et varmt rom og et rom med damp. Blant de vakreste og mest luksuriøse romerske badene som er blitt gravd fram, er Caracallas termer. Hele anlegget var på mer enn 113 mål og hadde plass til 1600 badende.

La oss se litt nærmere på to slags badstuer som fortsatt brukes i dag. Den ene er meksikanernes temescal. Og den andre er finnenes sauna. Etter at du har lest om dette, får du kanskje lyst til å prøve selv!

Temescal

Før spanierne erobret Mexico, ble temescalen brukt av aztekerne, zapotekerne, mixtekerne og mayaene som terapi og renselse i forbindelse med barnefødsler, ritualer ved oppnådd myndighetsalder, og slektningers begravelser og i andre stammeseremonier. Ordet «temescal» kommer opprinnelig fra språket nahuatl, fra ordet temazcalli, og betyr «badehus». Det var en rektangulær eller rund hytte bygd av soltørket leire med hvelvet tak. Inne i den varmet de opp vulkansteiner og laget damp ved å kaste urtete, som rosmarinte og eukalyptuste, på steinene. Den badende ble forsiktig pisket med rituelle eller medisinske planter, og seremonien  ble avsluttet med at han ble stenket med kaldt vann.

De spanske munkene motarbeidet denne skikken, for de syntes det var upassende at kvinner og menn badet sammen. Likevel overlevde temescalen og blir fortsatt brukt i enkelte deler av Mexico i dag, hovedsakelig bare som bad, for å lindre lidelser og som terapi etter fødsler. Men det er økende interesse for å gjenoppfriske det tradisjonelle religiøse aspektet ved temescalen som en del av landets kulturarv.

Sauna

Den mest kjente badstuen er nok den finske saunaen. «Sauna» er et finsk ord. Saunaen har eksistert i omkring to tusen år, og de første saunaene bestod av primitivt tildekkede hull i bakken med et ildsted i midten eller i hjørnet. Så, i begynnelsen av 1100-tallet, begynte man å bruke hyttelignende saunaer.

I dagens Finland har de aller fleste hjem en sauna som er kledd med panel og har elektrisk oppvarming eller vedovn. Saunaer med vedovn er fortsatt svært vanlige i hytter og i landdistriktene. Uansett om ovnen er elektrisk eller fyres med ved, har den et lag med steiner på toppen. De badende øker luftfuktigheten ved å kaste vann på de varme steinene med en øse. En viktig forskjell mellom en sauna og det romerske eller tyrkiske bad er at de fleste saunaer er kledd med panel og har innredning av tre. Fordi tre er en dårlig varmeleder, kan man ha høye temperaturer i en sauna uten at de badende brenner seg på benker, rekkverk eller vegger.

Saunaen er en så viktig del av den finske kultur at det ifølge overslag finnes én sauna for hver tredje finne. De fleste finner tar badstue omkring en gang i uken. Når de har sommerferie, gjerne ved en innsjø, tar mange badstue nesten hver dag! Vanligvis er de badende vekselvis inne i saunaen og ute og svømmer i det kjølige vannet. For dem som liker denne vekslingen mellom varmt og kaldt hele året, er det massevis av saunaer som ligger like ved islagte innsjøer hvor det blir holdt et åpent hull i isen, slik at man kan ta en rask dukkert.

Badstue er bra for helsen

Finnene har lenge vært talsmenn for saunaens helsemessige fordeler. Et finsk ordtak sier: «Saunaen er den fattiges medisin.» Og saunaen var faktisk i tillegg til bad også barselstue og et slags sykehus fram til 1800-tallet.

Et typisk bad i en sauna varer i ti—femten minutter om gangen ved 80—100 grader celsius. Mange liker å gå inn igjen gjentatte ganger med en dusj eller en hvil i mellom. På grunn av varmen øker blodsirkulasjonen, hudens porer åpner seg, og avfallsstoffer, for eksempel melkesyre, blir utskilt, noe som virker rensende. Mange tar badstue for å lindre smerter eller ubehag etter trening og for å lindre allergier, forkjølelse og revmatiske smerter. Selv om det er delte meninger om de helsemessige fordelene, sier saunaentusiaster at det gir en følelse av velvære og renhet og en fornemmelse av å ha blitt lettere. Noen liker å ta badstue om kvelden på grunn av den avslappende og beroligende virkningen det har på dem. Andre synes at vekslingen mellom varmt og kaldt virker oppkvikkende, så de foretrekker å gjøre det på dagtid. *

Saunaen blir stadig mer populær over hele verden, spesielt på hoteller og treningssentre. En advarsel: Dessverre blir ordet «sauna» i noen land brukt om de stedene det foregår prostitusjon. Derfor bør du forsikre deg om at den saunaen du skal besøke, virkelig er en sauna som blir brukt til anstendige formål.

Noen steder blir ikke saunaen brukt riktig. For eksempel er det noen saunaer som ikke har nok steiner oppå ovnen. Når man kaster vann på den, kan det resultere i en rask bølge av damp som kan gi ubehag. Og vannet kan også lekke ned i ovnen og til slutt ødelegge den. Pass derfor alltid på at fabrikantens instrukser blir fulgt, og at saunaen blir holdt ren og godt ventilert. Hvis du har tilgang til en sauna som oppfyller disse kravene, har du kanskje lyst til å prøve denne gamle formen for bad, som på ingen måte har gått av moten.

[Fotnote]

 [Ramme/bilder på side 23]

Når du skal ta badstue

● Unngå å drikke alkohol eller å spise et kraftig måltid før du tar badstue.

● Begynn med en dusj.

● Sitt på et håndkle.

● Husk at jo lavere benken er, jo lavere er temperaturen.

● Tilpass luftfuktigheten ved å kaste små mengder vann på steinene på ovnen.

● Ikke bli med på konkurranser hvor de badende utfordrer hverandre til å oppholde seg i saunaen ved svært høye temperaturer eller farlig lenge om gangen.

● Avslutt med en kald dusj.

[Bilde på side 21]

Caracallas termer i Roma

[Rettigheter]

Med tillatelse av James Grout/ Soprintendenza Archeologica di Roma

[Bilde på side 21]

En temescal