Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor føler jeg at jeg må være perfekt?

Hvorfor føler jeg at jeg må være perfekt?

De unge spør . . .

Hvorfor føler jeg at jeg må være perfekt?

«Fordi faren min var lærer, forventet alle at jeg skulle ha toppkarakterer. Noen ganger gråt jeg meg i søvn.» — Leah. *

«Jeg er perfeksjonist. Jeg må være den beste i noe eller gjøre det på en helt annen måte enn alle andre, ellers er det ikke noen vits i å gjøre det.» — Caleb.

FØLER du at du alltid må være perfekt? Er du hele tiden bekymret for at du aldri gjør det bra nok, uansett hvor hardt du anstrenger deg? Klarer du ikke å ta imot noen form for kritikk? Når noe går galt, legger du da skylden på deg selv og mener at du er dum, mindreverdig, eller ikke god nok? Hvis du vil at noe skal bli gjort helt riktig, føler du da at du må gjøre det selv ? Er du noen ganger så redd for å mislykkes at du utsetter det du skulle ha gjort, eller unnlater å gjøre det i det hele tatt?

Hva med ditt forhold til andre? Mangler du venner fordi ingen av dem du har rundt deg, er perfekte nok? Er du overdrevent opptatt av andres feil og mangler? Hvis svaret på noen av disse spørsmålene er ja, kan det være at du kjemper med noe som kalles perfeksjonisme. Og hvis det er tilfellet, er du ikke alene. Dette trekket er vanlig blant unge mennesker — særlig blant dem som er spesielt flinke, og som har gode karakterer. *

Hvordan utvikles perfeksjonisme? Forskerne har bare visse teorier om det. En bok om perfeksjonisme sier: «Perfeksjonisme er ikke en sykdom; det er ikke noe en pådrar seg. Perfeksjonisme er ikke arvelig; en blir ikke født med det. Så hvordan blir en da perfeksjonist? Noen eksperter mener at perfeksjonisme er noe som utvikles i løpet av barndommen. Urealistiske forbilder og press fra familien, fra en selv, fra venner og fra mediene utgjør til sammen et stort press som får noen til å arbeide for hardt og leve et liv fullt av bekymringer og skyldfølelse.» — Perfectionism—What’s Bad About Being Too Good?

Uansett hva som er grunnen, kan ønsket om alltid å være perfekt ødelegge livet ditt. La oss se nærmere på perfeksjonisme og på hvorfor det kan være til skade for deg.

Hva er perfeksjonisme?

Perfeksjonisme innebærer mer enn bare det å strebe etter å bli dyktig i et fag eller å føle tilfredshet ved å ha gjort en god jobb. Når alt kommer til alt, roser Bibelen, i Ordspråkene 22: 29, den mann som er «dyktig i sitt arbeid». Bibelen omtaler også positivt en rekke enkeltpersoner som utviklet spesielle ferdigheter. (1. Samuelsbok 16: 18; 1. Kongebok 7: 13, 14) Det er prisverdig å strebe etter å bli dyktig i noe, å sette seg høye, men realistiske mål. På den måten kan en «se det som er godt, på grunn av sitt harde arbeid». — Forkynneren 2: 24.

Men en perfeksjonist føler ikke en slik tilfredshet. Han har et usunt syn på prestasjoner. Ifølge noen eksperter innebærer perfeksjonisme «uoppnåelige mål (det perfekte), og en konstant mangel på tilfredshet, uansett prestasjon». Resultatet er at perfeksjonismen blir «en kronisk kilde til stress og ofte fører til at en person føler at han/hun er mislykket». Én kilde definerer perfeksjonisme som «den irrasjonelle oppfatningen at en selv og/eller ens miljø må være perfekt». Det er «en utbredt oppfatning at uansett hva en forsøker å gjøre i livet, så må det gjøres helt perfekt uten noen avvik, feil, glipp eller uoverensstemmelser».

Men oppmuntret ikke Jesus til perfeksjonisme da han sa: «Dere skal . . . være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen»? (Matteus 5: 48) Nei, for Bibelen lærer at «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». (Romerne 3: 23) Hva var det da Jesus mente? I Bibelen betyr ordet «fullkommen» det å være fullendt. (Matteus 19: 21) Da Jesus sa at vi skulle være fullkomne, eller perfekte, snakket han om kjærlighet og oppmuntret sine etterfølgere til å bli mer fullendte i sin kjærlighet. Hvordan? Ved at de utvidet sin kjærlighet til også å omfatte sine fiender. Bibelskribenten Lukas gjengir Jesu ord slik: «Fortsett å bli barmhjertige, slik som deres Far er barmhjertig.» — Lukas 6: 36.

Men perfeksjonister har den feilaktige oppfatning at det går an å være fullkommen, eller perfekt, i absolutt forstand. De kan derfor ha store forventninger til andre. Ifølge en bok om perfeksjonisme er perfeksjonister «personer som er frustrert over den måten andre utfører sitt arbeid på . . . Etter deres mening bryr folk seg ikke om å gjøre en god jobb, og de er heller ikke stolte av sine prestasjoner». — Never Good Enough—Freeing Yourself From the Chains of Perfectionism.

En jente som heter Carly, gjør det for eksempel veldig bra på skolen og er med i et program for begavede elever. Men når det gjelder personlige forhold, kommer hun til kort. Hun har mistet de fleste av vennene sine fordi hun vil at alt skal være perfekt. «Jeg syntes at de hadde altfor mange feil,» forklarer hun.

Andre forventer det perfekte, ikke av andre, men av seg selv. Boken Never Good Enough forklarer at slike personer føler at «de eller deres handlinger ikke er bra nok . . . , og [de] er spesielt opptatt av hva andre tenker om dem».

Problemet med å forsøke å være perfekt

Det er verken sunt eller fordelaktig å strebe etter å være perfekt, men snarere usunt og skadelig. Og i stedet for å fremme dyktighet gir slike bestrebelser ofte dårlige resultater. En kristen som heter Daniel, husker at han hadde arbeidet hardt og lenge med en muntlig presentasjon som han skulle framføre i en Rikets sal for Jehovas vitner. Mange av tilhørerne roste ham for den flotte framføringen. Daniel fikk så noen taktfulle, nyttige forslag fra læreren. Bibelen oppmuntrer oss til å ’lytte til råd og ta imot tukt’. (Ordspråkene 19: 20) Men i stedet for å ta imot denne konstruktive kritikken, følte Daniel seg fullstendig mislykket. «Jeg hadde bare lyst til å gå og gjemme meg,» forteller han. Han hadde mange søvnløse netter i flere uker etterpå.

Perfeksjonisme kan derfor hemme læreprosessen. I en artikkel på et nettsted for ungdommer skriver en jente som heter Rachel: «Da jeg begynte på high school, var jeg fast bestemt på å gjøre det bra. Jeg hadde alltid hatt toppkarakterer og kunne ikke se noen grunn til at jeg ikke fortsatt skulle ha det.» Men Rachel fant snart ut at hun hadde problemer med algebra og fikk «bare» nest beste karakter. «For alle andre var det en bra karakter,» sier Rachel, «men for meg . . . var det en skam. Jeg fikk nesten panikk og bekymret meg . . . Jeg var redd for å spørre læreren om hjelp fordi jeg tenkte at hvis jeg innrømmet at jeg trengte hjelp til leksene, ville det være det samme som å erkjenne at jeg ikke forstod dem. . . . Noen ganger overbeviste jeg nesten meg selv om at det var bedre å dø enn å mislykkes.»

Drevet av frykt for å mislykkes har noen ungdommer til og med overveid å begå selvmord. Heldigvis tenker ikke de fleste ungdommer på å gjøre noe så drastisk. Men som Sylvia Rimm, en spesialist i mental helse, har lagt merke til, kan de forsøke å unngå å gjøre feil ved ikke å løse oppgavene i det hele tatt. Ifølge Rimm er det noen perfeksjonister som «ikke leverer inn oppgaver, de er ikke stolte av arbeidet sitt, de glemmer leksene, og de finner på unnskyldninger».

På den annen side er det andre unge som går til ytterligheter for å være sikker på at de gjør det bra. «Jeg arbeidet med skoleoppgaver til langt utpå kvelden bare for å få dem helt riktige,» innrømmer Daniel. Problemet er at slike ytterligheter vanligvis virker mot sin hensikt. Det er mer sannsynlig at en søvnig elev ikke gjør det så bra.

Det er derfor ikke så rart at perfeksjonisme er blitt satt i forbindelse med innbitt sinne, lav selvaktelse, skyldfølelse, pessimisme, spiseforstyrrelser og depresjon. Men det som er mest alvorlig, er at perfeksjonisme kan skade ens åndelighet. Bibelen påbyr for eksempel de kristne å gi uttrykk for sin tro overfor andre. (Romerne 10: 10; Hebreerne 10: 24, 25) Men en ungdom som heter Vivian, lot være å kommentere på kristne møter fordi hun var redd for at hun ikke ville ordlegge seg helt riktig. En ung kvinne som heter Leah, gir uttrykk for en lignende frykt. Hun sier: «Hvis jeg sier noe feil, vil andre få et galt inntrykk av meg. Så jeg holder tankene mine for meg selv.»

Det er derfor tydelig at ønsket om å være perfekt er skadelig og usunt. Hvis du har noen av de trekkene som er beskrevet i denne artikkelen, forstår du kanskje at det er nødvendig at du forandrer din tenkemåte. En senere artikkel vil ta opp hvordan du kan gjøre det.

[Fotnoter]

^ avsn. 3 Noen av navnene er forandret.

^ avsn. 6 Ifølge en undersøkelse hadde 87,5 prosent av de begavede elevene ved en skole perfeksjonistiske tendenser.

[Bilde på side 12]

Frykt for å mislykkes hindrer noen unge i å fullføre sine oppgaver

[Bilde på side 13]

Perfeksjonisme kan føre til depresjon og lav selvaktelse