Vi betrakter verden

Amputering av haifinner

Verden over driver yrkesfiskere omfattende fangst av haier, skjærer av dem finnene og kaster så resten av skrottene over bord. «Denne grusomme amputeringen gjennomføres ene og alene på grunn av etterspørselen etter dyr [haifinne]suppe,» melder bladet Science News. I august 2002 bordet den amerikanske kystvakten et hawaiisk fartøy utenfor kysten av Mexico etter å ha oppdaget at det førte en last på 32 tonn haifinner. Ingen andre deler av haienes skrotter var om bord. «Den groteske lasten representerer slakting av minst 30 000 haier og dumping av omkring 580 tonn fisk på sjøen,» forteller bladet. «På verdensbasis fanger fiskerflåtene nå anslagsvis 100 millioner haier årlig.» Haifinner blir solgt for over 3000 kroner kiloet på det åpne markedet, og det er vanskelig å dekke den voksende etterspørselen.

 Tidsplanlegging

En nyere undersøkelse konkluderer med at «folk som klager over at de ikke har nok tid, lurer seg selv,» melder avisen The Australian. Avisen forteller om en undersøkelse som er blitt foretatt av New South Wales universitet og Australias nasjonaluniversitet, og sier: «Mange av oss bruker mer tid på jobb og husarbeid enn strengt tatt nødvendig.» Forskerne regnet ut hvor mye et yrkesaktivt ektepar uten barn måtte arbeide for å kunne skaffe seg det nødvendige til livets opphold. Så sammenlignet de den beregnede tiden med den tiden slike ektepar faktisk bruker på å arbeide. Undersøkelsen viste at barnløse yrkesaktive ektepar «til sammen brukte 79 timer i uken på å arbeide, 37 timer på å utføre husarbeid og 138 timer på å dekke personlige behov, mens de bare trengte å bruke 20 timer i uken [10 timer hver] på å arbeide, 18 timer på å utføre husarbeid og 116 timer på å dekke personlige behov [deriblant å spise og sove],» sier avisen. Hvis et slikt ektepar hadde vært villig til å leve enklere, kunne de ha fått så mye som 100 timer mer fritid i uken. Ifølge The Australian viser undersøkelsen at yrkesaktive ektepar uten barn «hevder at de har det travlere enn alle andre, mens de i virkeligheten har mer tid til rådighet enn andre; foreldre lever for eksempel under et langt sterkere tidspress».

Krigskorrespondenter blir påført traumer

«Et betydelig antall [krigskorrespondenter] er blitt påført alvorlige traumer som følge av det de har sett og opplevd,» forteller The New York Times. Avisen kommenterte «en undersøkelse som omfattet [140] utenrikskorrespondenter fra seks store nyhetsbyråer som regelmessig har dekket kriger og andre væpnede konflikter». Artikkelen forteller at «det var betydelig flere tilfeller av alvorlig depresjon og posttraumatisk stresslidelse blant krigskorrespondenter enn blant [en kontrollgruppe på 107] korrespondenter som ikke har dekket kriger». Symptomene «innbefattet gjenopplevelse av traumatiske hendelser, tilbakevendende mareritt, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og overdreven årvåkenhet». I tillegg «oppgav korrespondentene at de hadde en rekke sosiale problemer, . . . deriblant manglende evne til å tilpasse seg et normalt samfunn, uvilje mot å omgås venner, konfliktfylte forhold til andre og bruk av alkohol som beroligende middel». Mennene og kvinnene i undersøkelsen hadde gjennomsnittlig «tilbrakt 15 år i konfliktområder, blant annet i Bosnia, Rwanda, Tsjetsjenia, Somalia og Afghanistan».

Diabetes på frammarsj i India

Verdens helseorganisasjon anslår at flere enn 170 millioner mennesker verden over har diabetes. India er det landet som har flest diabetikere — 32 millioner — og det tallet ventes å overstige 57 millioner innen 2005, melder avisen Deccan Herald. På en internasjonal kongress om diabetes i Asia, som ble arrangert på Sri Lanka, trakk fagfolkene fram endringer i kosthold og livsstil som de viktigste årsakene til denne raske økningen, sammen med stress, arvelige faktorer, lav fødselsvekt og det at nyfødte får for mye mat. I India er kostnadene ved å behandle diabetes lavere enn i de fleste andre land. Likevel er diabetes årsak til mange helseproblemer og dødsfall, delvis fordi sykdommen både er lite kjent og blir diagnostisert på et sent tidspunkt. En undersøkelse som ble utført i en del større indiske byer, konkluderte med at 12 prosent av den voksne befolkningen lider av diabetes, og at 14 prosent har nedsatt glukosetoleranse, som ofte går forut for diabetes.

Aldrende europeere

«Det gamle Europa lever mer og mer opp til navnet sitt,» melder den spanske avisen El País. I praktisk talt alle EU-land er minst 20 prosent av befolkningen over 60 år. Befolkningsstatistikerne mener at innen år 2050 vil 40 prosent av innbyggerne i enkelte land, for eksempel Italia, Spania og Østerrike, være over 60. Befolkningens gradvise aldring kommer til å kreve både sosiale og økonomiske forandringer, ble det sagt under den andre verdenskonferansen om aldring, som ble holdt i Madrid. Det vil bli vanskeligere å finansiere pensjoner og sykeforsikringer. Arbeidsgivere vil for eksempel måtte ansette eldre arbeidere, lage fleksible arbeidstidsordninger, la to eller flere personer dele en stilling og tilby individuelt tilpassede pensjonsordninger. Noe annet som må tas i betraktning, er at «når det blir færre yngre mennesker, må bedrifter som ønsker å ekspandere, rette sine tjenester og produkter mot de eldre,» sier den spanske forretningsmannen Josep Maria Riera.

Større behov for seksualundervisning enn noensinne

Ifølge offisiell statistikk i Tyskland økte antall aborter mellom 1996 og 2001 med 60 prosent blant 15- til 17-åringer og med 90 prosent blant enda yngre jenter, melder bladet Der Spiegel. Norbert Kluge ved Koblenz-Landau universitet sier at barn når kjønnsmoden alder stadig tidligere, men at de ’ikke får den nødvendige undervisning i seksuelle spørsmål — og i hvert fall ikke tidlig nok’. Barn har behov for å få seksualundervisning før de blir ti år, men mange foreldre unndrar seg sitt ansvar, sier Kluge. Lederen av det føderale foreldrerådgivningskontoret i Bonn uttaler til avisen Berliner Morgenpost at foreldre bør legge større vekt på følelsesmessige aspekter, for eksempel «kjærlighet og samliv», når de gir barna seksualundervisning, og ikke bare snakke om de biologiske prosessene.

E-post og sosiale ferdigheter

To forskere har kommet fram til at arbeidstakere er like tilbøyelige til å bruke e-post når de skal kommunisere med kolleger i samme etasje, som når de skal kommunisere med personer som befinner seg i andre tidssoner, opplyser den kanadiske avisen The Globe and Mail. Bruken av e-post kan virke inn på de sosiale ferdighetene. David Crystal, som er professor i språkvitenskap ved Wales universitet, sier: «Øyeblikkelig tilbakemelding er et grunnleggende trekk ved konversasjon.» E-post gir ikke rom for slik tilbakemelding, ettersom det går en viss tid fra man mottar en melding, til man svarer på den. Når man meddeler seg ved hjelp av e-post, har mottakeren dessuten ingen mulighet til å bryte inn underveis. «Evnen til å veksle mellom å snakke og lytte under konversasjon . . . er en viktig sosial ferdighet,» sier The Globe and Mail.

To sett med nerver?

Mennesker er utstyrt med et spesielt nervesystem som fornemmer kjærlighet og ømhet, melder det tyske vitenskapelige tidsskriftet Bild der Wissenschaft. Svenske forskere oppdaget at en kvinne som hadde mistet sine viktigste følelegemer i huden, likevel fikk en behagelig fornemmelse da hun ble strøket med en myk pensel. Denne fornemmelsen ble framkalt av et annet nettverk av nerver i huden, et nettverk som består av sakteledende fibrer som kalles taktile C-fibrer. Dette nettverket reagerer bare på forsiktig berøring og aktiverer de områdene i hjernen som har med følelser å gjøre. I en kommentar til hvorfor mennesker muligens har to sett med nerver, sier avisen International Herald Tribune: «De langsomme fibrene er i virksomhet fra livets tidligste stadier, kanskje allerede i mors liv, mens de raske fibrene utvikler seg langsomt etter fødselen. Nyfødte kan kanskje fornemme kjærligheten i en forelders berøring før de kan fornemme selve berøringen.»