Hva har skjedd med været?

«De katastrofale oversvømmelsene og kraftige stormene vi nå opplever, kommer til å inntreffe hyppigere.» — THOMAS LOSTER, SOM ER EKSPERT PÅ UVÆRSSKADER.

ER DET virkelig noe galt fatt med været? Mange frykter at det er det. Meteorologen Peter Werner ved Potsdams institutt for klimaforskning sier: «Når vi betrakter slike ekstreme værforhold som styrtregn, oversvømmelse, tørke og storm og merker oss de globale utviklingstendensene, kan vi med rette si at de ekstreme værforholdene har økt til det firedobbelte de siste 50 årene.»

Mange mener at de uvanlige værmønstrene skyldes global oppvarming og er tegn på at den såkalte drivhuseffekten går amok. Det amerikanske miljøverndirektoratet forklarer: «Drivhuseffekten er den temperaturøkningen som inntreffer på jorden fordi visse gasser i atmosfæren (for eksempel vanndamp, karbondioksid, dinitrogenoksid og metan) fanger opp energi fra solen. Uten disse gassene ville varmen ha strålt ut i rommet igjen, og jordens gjennomsnittstemperatur ville ha vært drøye 30 grader lavere.»

Mange hevder imidlertid at menneskene av vanvare har forstyrret denne naturlige prosessen. I en artikkel i Earth Observatory, en elektronisk publikasjon fra NASA, sies det: «I flere tiår har fabrikker og biler spydd flere milliarder tonn drivhusgasser ut i atmosfæren . . . Mange forskere frykter at de økte konsentrasjonene av drivhusgasser har ført til at mindre varme enn før stråler ut fra jorden. Enkelt sagt fanger disse gassene opp ekstra varme i jordens atmosfære på omtrent samme måte som en frontrute fanger opp solvarme som kommer inn i en bil.»

Skeptikere påpeker at det bare er en liten brøkdel av drivhusgassene som er framstilt av mennesker. FNs klimapanel (IPCC), en forskergruppe som er blitt opprettet av Den meteorologiske verdensorganisasjon og FNs miljøvernprogram, melder imidlertid: «Vi har nye og sterkere holdepunkter for å si at det meste av den oppvarmingen som er registrert de siste 50 årene, skyldes menneskelig virksomhet.»

Klimatologen Pieter Tans ved Det amerikanske direktorat for studier og overvåkning av hav  og atmosfære sier: «Hvis jeg skulle tallfeste det, ville jeg si at det er 60 prosent vår skyld . . . De resterende 40 prosent har naturlige årsaker.»

Mulige konsekvenser av global oppvarming

Hva har så resultatet vært av den stadig høyere konsentrasjonen av drivhusgasser som er framstilt av mennesker? De fleste forskere er nå enige om at temperaturen på jorden utvilsomt har økt. Hvor dramatisk har økningen vært? FNs klimapanel sa i sin rapport for 2001: «Den globale overflatetemperaturen har økt med mellom 0,4 og 0,8 grader siden slutten av 1800-tallet.» Mange forskere mener at denne lille temperaturstigningen kan være forklaringen på de dramatiske forandringene i været.

Riktignok er jordens værsystem særdeles komplekst, og forskerne kan ikke si med sikkerhet hvilke virkninger den globale oppvarmingen har, eller om den har noen virkninger i det hele tatt. Men mange mener at den har ført til mer regn på den nordlige halvkule, tørke i Asia og Afrika og hyppigere tilfeller av El Niño i Stillehavet.

Behov for en global løsning

Kan ikke menneskene løse dette problemet, ettersom det etter manges oppfatning er de selv som har skapt det? En rekke land har allerede vedtatt lover for å begrense forurensende utslipp fra biler og fabrikker. Men slike tiltak — hvor rosverdige de enn er — har hatt liten eller ingen virkning. Forurensningen er et globalt problem, så løsningen vil også måtte være global. I 1992 ble det arrangert et miljøtoppmøte i Rio de Janeiro. Ti år senere ble det holdt et toppmøte i Johannesburg i Sør-Afrika om bærekraftig utvikling. På dette møtet i 2002 var det samlet 40 000 delegater, deriblant omkring 100 nasjonale ledere.

Slike konferanser har hjulpet forskerne til å komme fram til et felles standpunkt. Den tyske avisen Der Tagesspiegel forteller: «Mens de fleste forskere den gang [i 1992] stilte seg tvilende til drivhuseffekten, framstår den i dag som et praktisk talt ubestridt faktum.» Likevel minner den tyske miljøvernministeren, Jürgen Trittin, om at den virkelige løsningen på problemet ennå ikke er funnet. «Johannesburg må derfor ikke bare bli et ordets toppmøte,» understreket han, «men også et handlingens toppmøte.»

Er det mulig å gjøre noe med miljøforstyrrelsene?

Global oppvarming er bare ett av de mange miljøproblemene som menneskeheten står overfor. Å treffe tiltak som virkelig monner, kan utvilsomt være lettere sagt enn gjort. «Nå som vi endelig er blitt klar over de forferdelige skadene vi har påført miljøet, arbeider kloke hoder på spreng for å finne teknologiske løsninger,» skriver den britiske etologen Jane Goodall. Men hun advarer: «Teknologi alene er ikke nok. Vi må også engasjere vårt hjerte.»

Tenk igjen over problemet med global oppvarming. Tiltak som begrenser forurensningen, er kostbare, og mange fattige land har rett og  slett ikke råd til å gjennomføre dem. Noen eksperter frykter at restriksjoner på energibruken vil få bedrifter til å flytte til fattigere land der de kan drive mer lønnsomt. Selv de mest velmenende ledere føler derfor at de befinner seg i en knipe. Hvis de arbeider for sitt lands økonomiske interesser, blir det gjort skader på miljøet. Hvis de går inn for å beskytte miljøet, setter de økonomien i fare.

Severn Cullis-Suzuki, som var medlem av en rådgivende komité ved toppmøtet i Johannesburg, mener derfor at forandringene må gjennomføres på det personlige plan. Hun sier: «Virkelige miljøforandringer avhenger av oss. Vi kan ikke vente på at våre ledere skal gjøre noe. Vi må konsentrere oss om hva vårt eget ansvar går ut på, og hvordan vi kan sørge for at forandringene finner sted.»

Det er bare rimelig å forvente at folk har respekt for naturen. Men å få dem til å gjøre de nødvendige forandringer i livsstilen er ikke lett. Vi kan illustrere det slik: De fleste er enige om at bilkjøring bidrar til global oppvarming. En person kan derfor ønske å redusere bilkjøringen eller klare seg helt uten bil. Men det er kanskje ikke så lett å gjøre det. Wolfgang Sachs ved Wuppertals institutt for klima, miljø og energi påpekte for en tid siden: «De stedene som spiller en rolle i hverdagen (arbeidsplass, barnehage, skole, butikker), ligger så langt fra hverandre at man ikke kan greie seg uten bil. . . . Om jeg personlig ønsker å ha bil eller ikke, er uvesentlig. De fleste har ganske enkelt ikke noe valg.»

Enkelte forskere, for eksempel professor Robert Dickinson ved Georgias teknologiske institutt, frykter at det allerede kan være for sent å redde jorden fra følgene av den globale oppvarmingen. Dickinson mener at selv om forurensningen opphørte i dag, ville virkningene av tidligere forurensning av atmosfæren fortsette å gjøre seg gjeldende i minst 100 år!

Hvis verken myndigheter eller vanlige mennesker kan løse miljøproblemene, hvem kan da gjøre det? Helt fra de tidligste tider av har menneskene vendt seg til himmelen for å få hjelp til å gjøre noe med været. Hvor naive slike bestrebelser enn har vært, illustrerer de en grunnleggende sannhet: Menneskene trenger Guds hjelp for å løse disse problemene.

[Uthevet tekst på side 7]

«Vi har nye og sterkere holdepunkter for å si at det meste av den oppvarmingen som er registrert de siste 50 årene, skyldes menneskelig virksomhet»

[Ramme på side 6]

«Er global oppvarming skadelig for helsen?»

En artikkel i bladet Scientific American reiste dette interessante spørsmålet. I artikkelen ble det hevdet at den globale oppvarmingen «kommer til å øke forekomsten og spredningen av mange alvorlige helseproblemer». Noen steder venter man for eksempel at «antall dødsfall som skyldes hetebølger, skal bli fordoblet innen år 2020».

Mindre åpenbar er den innvirkning som den globale oppvarmingen kanskje vil ha på spredningen av smittsomme sykdommer. «Sykdommer som overføres via mygg, vil trolig bli mer utbredt», ettersom mygg «formerer seg raskere og biter mer når det blir varmere i været. . . . Når hele regioner blir varmere, kan myggen spre seg til områder som tidligere har vært utilgjengelige for den, og bringe med seg sykdommer».

I tillegg kommer virkningene av flom og tørke — to problemer som begge kan føre til forurensning av drikkevannet. Det er ingen tvil om at den globale oppvarmingen utgjør en trussel som må tas på alvor.

[Bilde på side 7]

Drivhuseffekten sørger for at varmen bygger seg opp i atmosfæren i stedet for å slippe ut i rommet

[Rettigheter]

NASA photo

[Bilder på side 7]

Menneskene har sluppet flere milliarder tonn forurensende stoffer ut i luften, slik at drivhuseffekten har akselerert