Som månestråler i krystall

I april 2000 var det noen gruvearbeidere i nærheten av Chihuahua i Mexico som sprengte en tunnel omkring 300 meter under bakken i sin leting etter edelmetaller. Idet den 40 år gamle Eloy Delgado ålet seg gjennom en liten åpning, oppdaget han en hule fylt av enorme, gjennomsiktige krystaller. «Det var vakkert,» sa han, «som lysets gjenskinn i et knust speil.» En annen sa at det virket som om «månestråler plutselig hadde antatt fast form».

Krystallene er trolig de største i verden. Noen er på størrelse med voksne furutrær. De er opptil 15 meter høye og veier mer enn 10 tonn! «Å se krystaller som er så store og perfekte, er helt overveldende,» sa Jeffrey Post, en konservator ved avdelingen for mineraler ved Smithsonian Institution i Washington, D.C. Han bemerket at de fleste av krystallene på jorden er små nok til å få plass i en håndflate.

Det stod om dannelsen av disse krystallene i bladet Smithsonian for april 2002: «Grunnvannet i disse hulene, som er rikt på svovel fra nærliggende metallforekomster, begynte å bryte ned kalksteinsveggene, noe som frigjorde store mengder kalsium. Dette kalsiumet begynte senere sammen med svovelet å danne krystaller i en mengde som aldri før er blitt sett av mennesker.»

Temperaturen og fuktigheten inne i hulene er riktignok ideell for krystaller, men uutholdelig for mennesker. Temperaturen er omkring 65 grader, og luftfuktigheten er 100 prosent. Forskeren Richard Fisher, som var den første nordamerikaner som besøkte hulene, sier: «Å gå inn i den store hulen er som å gå inn i en smelteovn.» Han legger til at et menneske bare kan overleve under disse forholdene i seks til ti minutter. Utover det er varmen og fuktigheten altfor høy til å holde ut i.

Oppdagelsen av disse gigantiske krystallene er enda en påminnelse om jordens imponerende undere og overflod. Mye er sikkert fortsatt skjult for våre øyne. Salmisten sa: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» Er du ikke enig? — Salme 104: 24.

[Bilderettigheter på side 31]

Bilder: © Richard D. Fisher