Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

St. Petersburg — Russlands «vindu mot Europa»

St. Petersburg — Russlands «vindu mot Europa»

St. Petersburg — Russlands «vindu mot Europa»

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I RUSSLAND

«Jeg elsker deg, du Peters skaperverk! / Jeg elsker dine strenge, symmetriske linjer, / Nevas rolige og majestetiske strøm / mellom granittbredder.» — ALEKSANDR SERGEJEVITSJ PUSJKIN.

PUSJKINS berømte dikt om St. Petersburg, som delvis er gjendiktet her, henleder oppmerksomheten på byens grunnlegger og på dens beliggenhet, der elven Neva munner ut i Østersjøen. Men du lurer kanskje på hvordan det hadde seg at denne storbyen ble anlagt på sumpmarker og såpass langt nord.

Det at Russland hadde begrenset adgang til havet, var et hinder for rikets vekst på slutten av 1600-tallet. Russlands unge tsar, Peter den store, hadde en drøm om å bygge et «vindu mot Europa» i form av et utløp til havet. I sør sperret det osmanske rike adgangen til Svartehavet. Peter så derfor nordover mot områdene rundt Østersjøen, som Sverige var i besittelse av.

For å gjennomføre sin drøm erklærte Peter krig mot Sverige i august 1700. Hans militære satsing mislyktes først, men han gav ikke opp. I november 1702 hadde Peter drevet svenskene tilbake fra Ladoga, som er den største innsjøen i Europa. Elven Neva forbinder Ladoga med Østersjøen, som ligger omtrent seks mil unna. Svenskene forskanset seg i en festning på en liten øy i nærheten av Nevas utløp fra Ladoga. Peter klarte å innta festningen og gav den navnet Sjlisselburg.

Senere gjorde svenskene motstand mot russerne i en festning som het Niensjants, like ved det stedet der Neva renner ut i Østersjøen. I mai 1703 ble den svenske garnisonen der overmannet. Takket være denne seieren fikk russerne herredømme over hele deltaet. Peter den store begynte straks å bygge en festning like ved, på øya Zajatsjy, for å forsvare Nevas munning. Den 16. mai 1703, for 300 år siden, la han grunnsteinen til det som i dag heter Peter-Paul-festningen. Dette regnes som datoen for grunnleggelsen av St. Petersburg, som er oppkalt etter tsarens skytshelgen, apostelen Peter.

En hovedstad blir til

I motsetning til mange andre hovedsteder var St. Petersburg helt fra begynnelsen av planlagt som en imponerende hovedstad og ble bygd for å bli det. Til tross for den forholdsvis nordlige beliggenheten fortsatte Peter ufortrødent videre med byggingen. Det ble hentet tømmer fra områdene rundt Ladoga-sjøen og fra Novgorod. Peter skaffet steiner til byggingen blant annet ved å pålegge alle russere som skulle til St. Petersburg med varer, å ta med seg et visst antall steiner. Peter innførte også forbud mot bygging av steinhus, først i Moskva og så i resten av riket. Som følge av det dukket det opp arbeidsløse murere i St. Petersburg.

Byggingen av byen gikk framover i «et tempo som var helt uvanlig for den tiden,» sies det i leksikonet Bolsjaja Sovjetskaja Entsiklopedia. Avløpsrenner, fundamenteringspæler, gater, hus, kirker, sykehus og offentlige kontorer var snart på plass. Det året byen ble grunnlagt, begynte byggingen av et skipsverft som er blitt kjent som Admiralitetet, og der fikk den russiske flåte med tiden sin hovedbase.

I 1710 begynte byggingen av Sommerpalasset, en sommerresidens for tsarene. I 1712 ble Russlands hovedstad, med sine mange offentlige etater, flyttet fra Moskva til St. Petersburg. Byens første slott av stein, som fremdeles er bevart, var ferdig i 1714. Det ble bygd for byens første fyrste, Aleksandr Mensjikov. Det året begynte man også å bygge Peter-Paul-katedralen i festningen med samme navn. Det skyhøye, spisse kirketårnet er et landemerke i byen. Vinterpalasset ved elven Neva ble også bygd, men i 1721 ble det revet og erstattet av et byggverk av stein. Senere ble dagens Vinterpalass med rundt 1100 rom bygd. Dette storslagne palasset er blitt byens midtpunkt, og det huser det berømte statsmuseet, Eremitasjen.

De første ti årene etter byens grunnleggelse var preget av en eventyrlig vekst — i 1714 skal det ha vært omkring 34 500 bygninger i byen! Man fortsatte å bygge palasser og andre store bygninger i høyt tempo. Mange av byens bygninger vitner om at religionen har hatt sterk innflytelse på Russlands historie.

Ett eksempel er Kazan-katedralen, med sin storslåtte, halvsirkelformede søylegang på framsiden. Den vekker oppsikt der den ligger i byens viktigste gate, Nevskij Prospekt, og den har bidratt til at gaten er blitt omtalt som en av verdens store hovedgater. Senere begynte byggingen av Isak-katedralen. Omtrent 24 000 pæler ble slått ned i den sumpete grunnen for å bære byggverket, og det ble brukt 100 kilo rent gull til å forgylle den enorme kuppelen.

Byggearbeidet i områdene utenfor St. Petersburg var også imponerende. I 1714 begynte arbeidet på Peters sommerresidens i Peterhof, nå Petrodvorets. I nærheten, i byen Tsarskoje Selo, nå Pusjkin, ble det overdådige Katarinapalasset samtidig oppført for Peters hustru. I den siste delen av 1700-tallet ble det bygd to store slott i de to sørlige forstedene, Pavlovsk og Gattsjina.

De flere hundre broene som ble bygd over Nevas mange kanaler, gjorde den nye byen enda vakrere. St. Petersburg blir ofte kalt Nordens Venezia. Franske, tyske og italienske arkitekter samarbeidet med sine dyktige russiske kolleger og skapte det som The Encyclopædia Britannica omtaler som «en av de mest praktfulle og harmoniske byene i Europa».

Utholdenhet under motgang

Peters motstandere kunne ikke ane med hvilken urokkelighet russerne ville tviholde på sitt vindu mot Europa. Boken Peter the Great—His Life and World forteller: «Helt fra den dagen Peter den store satte sin fot ved Nevas munning, har området og den byen som vokste fram der, alltid vært russisk.»

Den samme boken sier: «Opp gjennom århundrene har ingen av de erobrerne som senere kom til Russland med store hærer — Karl XII, Napoleon, Hitler — klart å beseire Peters havn mot Østersjøen, selv om nazistiske hærer beleiret byen i 900 dager under den annen verdenskrig.» Under denne lange beleiringen døde omtrent en million mennesker i byen. Mange sultet eller frøs i hjel vinteren 1941/42, da temperaturen falt til 40 kuldegrader. Denne temperaturen er tilfeldigvis det punktet der celsiusgraden er den samme som fahrenheitgraden.

I 1914, da den første verdenskrig brøt ut, ble byens navn forandret til Petrograd. Da Sovjetunionens første leder, Vladimir Lenin, døde i 1924, ble navnet forandret til Leningrad. I 1991, da Sovjetunionen ble oppløst, ble det opprinnelige navnet, St. Petersburg, gjeninnført.

Bidrag til verden

I 1724, året før Peter døde 52 år gammel, ble det russiske vitenskapsakademi grunnlagt etter instruks fra ham, og i 1757 ble kunstakademiet grunnlagt i byen. De russiske malerne Karl Brjullov og Ilja Repin, som virket på 1800-tallet, studerte der og vant etter hvert internasjonalt ry.

I 1819 ble statsuniversitetet i St. Petersburg opprettet, og med tiden ble det også etablert mange andre høyere læreanstalter. Den russiske fysiologen og nobelprisvinneren Ivan Pavlov bodde i St. Petersburg da han på slutten av 1800-tallet utformet prinsippet om betinget refleks. Og her utarbeidet den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev grunnstoffenes periodesystem, eller Mendelejevs tabell, som den heter i Russland.

Byens kulturliv har også tiltrukket seg verdens oppmerksomhet. I 1738 ble en danseskole grunnlagt, den som etter hvert skulle bli den verdensberømte Mariinskij-balletten. Snart var det mange konserthus og teatre som prydet byen. Berømte komponister har bodd i St. Petersburg, deriblant Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij. Han er kjent for den udødelige musikken til slike klassiske balletter som «Tornerose», «Svanesjøen» og «Nøtteknekkeren» og også for sin berømte komposisjon «1812-ouverturen».

St. Petersburg har også fostret en rekke berømte russiske poeter og forfattere. Den unge Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin blir av mange ansett for å være Russlands «største poet og grunnleggeren av moderne russisk litteratur». Som Russlands svar på Shakespeare er Pusjkin blitt oversatt til alle store språk, og et av hans verker er det diktet som ble sitert i innledningen, en hymne til den byen han hadde gjort til sin. En annen som har utmerket seg, er Dostojevskij, som «vanligvis anses for å være en av de dyktigste romanforfattere som har levd,» ifølge The Encyclopædia Britannica.

Så man kan kanskje si at uansett hvor mye St. Petersburg enn fikk fra Europa i sin ringe begynnelse, har byen sjenerøst gitt mangedobbelt tilbake. I årenes løp har St. Petersburgs innbyggere absolutt beriket verdenskulturen.

Tid til ettertanke

I uken fra 24. mai til 1. juni i år var flere hundre tusen besøkende med på å feire St. Petersburgs 300-årsjubileum. Mens de gledet seg over resultatene av omfattende forberedelser, tenkte mange over byens enestående historie og prakt.

Uken før hadde mange besøkt St. Petersburg for å overvære innvielsen av de nye bygningene ved Jehovas vitners russiske avdelingskontor, som ligger utenfor byen. Dagen etter innvielsen kom 9817 sammen på Kirov stadion i St. Petersburg for å lytte både til en repetisjon av innvielsesprogrammet og til oppmuntrende rapporter om Jehovas vitners virksomhet i mange land.

Det er alltid mer å se

De som kommer til St. Petersburg, føler ofte at det er så mye å se at de ikke vet hvor de skal begynne. Slik er det også i Eremitasjen. Hvis man skulle bruke et minutt på hver gjenstand som er utstilt i de flere hundre rommene, ville det ta mange år å fullføre en rundtur.

Enkelte mener at noe av det fineste ved St. Petersburg er balletten. I det berømte Mariinskij-teatret kan man for eksempel sitte under praktfulle krystallysekroner og være omgitt av glitrende indre fasader og vegger, som er forgylt med nesten 400 kilo gull. I disse omgivelsene kan man se det som muligens er verdens beste ballett.

Det kan være flott rett og slett å rusle en tur og se på de staselige bygningene langs Neva i denne byen med omtrent fem millioner innbyggere. Bare det å reise med byens enestående metro, en av verdens dypeste, kan være en kulturell opplevelse. Hver dag er det over to millioner som reiser med metroen, som har mer enn 50 stasjoner og en samlet lengde på nesten 100 kilometer. Noen av stasjonene er blant de vakreste i verden. I 1955, da metroen ble åpnet, kalte The New York Times stasjonene «en rekke moderne underjordiske palasser».

Ja, man blir imponert over St. Petersburg — over dens tilblivelse, dens utvikling og dens varige arv i form av prakt, kunst, kultur, utdanning og musikk. Uansett hva de som besøker byen, er interessert i, vil de sannsynligvis være enig med det oppslagsverket som omtaler St. Petersburg som «en av de vakreste byene i Europa».

[Bilde på side 23]

Peter den store, byens grunnlegger

[Bilde på side 24]

Peter-Paul-festningen og dens katedral, der grunnvollen til St. Petersburg ble lagt

[Bilde på sidene 24 og 25]

Vinterpalasset ved elven Neva, der museet Eremitasjen nå ligger (helt til høyre: bilde fra en av salene)

[Rettigheter]

Statsmuseet Eremitasjen, St. Petersburg

[Bilde på sidene 24 og 25]

Sommerpalasset i Petrodvorets

[Bilde på side 25]

St. Petersburg er blitt kalt Nordens Venezia

[Bilder på side 26]

Det verdensberømte Mariinskij-teatret

[Rettigheter]

Steve Raymer/National Geographic Image Collection

Foto: Natasha Razina

[Bilde på side 26]

St. Petersburgs metrostasjoner er blitt omtalt som underjordiske palasser

[Bilderettigheter på side 23]

Bildet øverst: Edward Slater/Index Stock Photography; maleri og våpenmerker: Statsmuseet Eremitasjen, St. Petersburg