De unge spør . . .

Burde jeg få meg en tatovering?

«Noen tatoveringer er søte. De er som fin kunst.» —  Jane. *

«Jeg drømte om å få min første tatovering i to år.» —  Michelle.

TATOVERINGER finnes overalt — slik virker det i hvert fall. Rockestjerner, sportshelter, modeller og filmstjerner viser dem fram. Mange tenåringer har tatt etter dem og viser stolt fram tatoveringer de har på skuldrene, hendene og anklene og rundt midjen. Andreas sier: «Tatoveringer er tøft. Om en skal ha det eller ikke, bestemmer en selv.»

Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon sier om tatovering at det er «skikken å risse eller prikke varige linjer inn i huden med et skarpt redskap. Fargestoffet er oftest sot eller tusj, tatoveringsredskapet er en torn, nål eller et kamlignende instrument med spisse tenner».

Det er jo vanskelig å lage en nøyaktig statistikk over dette, men en kilde anslår at i USA har 25 prosent av alle mellom 15 og 25 år en tatovering. Sandra sier: «Det er veldig populært.» Hvorfor synes noen ungdommer at det er så fint å ha tatoveringer?

Hvorfor er det så populært?

For noen er det å la seg tatovere en flott romantisk handling. Michelle forteller: «Broren min har en tatovering på ankelen med navnet på en jente han hadde følge med.» Hva er problemet? «Han er ikke sammen med henne lenger.» Ifølge bladet Teen «anslår leger at over 30 prosent av alle de tatoveringene som fjernes, blir fjernet på tenåringsjenter som ønsker å få bort navnet på en ekskjæreste».

Noen ungdommer ser på tatoveringer som kunstverk. Andre betrakter dem som symboler på uavhengighet. «Jeg bestemmer over mitt eget liv,» sa en jente som heter Josie. Hun la til at det at hun hadde fått seg en tatovering, var ’den eneste viktige avgjørelsen hun noen gang hadde tatt’. Tatovering gir noen  unge muligheten til å eksperimentere — å føle at de har kontroll over utseendet sitt. Tatoveringer kan også fungere som symboler på opprør eller på alternative livsstiler. Derfor inneholder noen tatoveringer grove ord og motiver eller provoserende slagord.

Men de fleste unge er kanskje bare blitt revet med av moten. Burde du la deg tatovere bare fordi det virker som om alle andre gjør det?

Tatoveringskunst i oldtiden

Tatoveringer er overhodet ikke noe nytt. I Egypt og Libya er det funnet tatoverte mumier som daterer seg fra flere hundre år før Kristi tid. I Sør-Amerika har man også funnet mumier med tatoveringer. Mange av tatoveringene var symboler som var direkte knyttet til tilbedelse av hedenske guder. Forskeren Steve Gilbert sier: «Den eldste kjente tatoveringen som er et bilde av noe og ikke bare er et abstrakt mønster, forestiller guden Bes. I egyptisk mytologi er Bes den hemningsløse guden for vill festing.»

Det er verdt å merke seg at Moseloven inneholdt et forbud mot at Guds folk lot seg tatovere. I 3. Mosebok 19: 28 står det: «Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen for en død sjel, og dere skal ikke lage noe tatoveringsmerke på dere. Jeg er Jehova.» Avgudsdyrkere, for eksempel egypterne, tatoverte inn gudenes navn eller symboler på brystet eller armene. Ved å rette seg etter Jehovas forbud mot tatoveringsmerker ville israelittene skille seg ut fra de andre nasjonene. — 5. Mosebok 14: 1, 2.

Selv om de kristne i dag ikke er underlagt Moseloven, er det forbudet den hadde mot tatovering, tankevekkende. (Efeserne 2: 15; Kolosserne 2: 14, 15) Hvis du er kristen, ønsker du helt sikkert ikke å lage merker på kroppen — ikke engang  midlertidig — som har noen som helst tilknytning til falsk religion. — 2. Korinter 6: 15—18.

Helsefarer

Det er også noen helsefarer du bør ta hensyn til. Førsteamanuensis Robert Tomsick, som er spesialist i hudsykdommer, sier: «Det du gjør, er at du lager en åpning i huden og fører fargepartikler inn i området. Selv om nålen bare går et lite stykke inn, risikerer du alltid å få en bakterie- eller virusinfeksjon når du får et hull i huden. Jeg mener at [det å få en tatovering] stort sett er risikabelt.» Han fortsetter: «Når fargestoffet først er ført inn, er det, selv om det ikke blir noen infeksjon, alltid fare for å få kontaktallergi, dermatitt og allergiske reaksjoner som gjør at huden blir rød, hovner opp, danner skorper og klør.»

Trass i at tatoveringer er beregnet på å vare, blir det brukt flere forskjellige metoder i forsøk på å fjerne dem: laserbehandling (tatoveringen brennes bort), kirurgisk inngrep (tatoveringen skjæres bort), dermabrasio (huden slipes ned for å fjerne overhuden og lærhuden), salabrasio (den tatoverte huden gnis inn med en saltoppløsning) og skarifikasjon (tatoveringen fjernes med en syreløsning, og det blir et arr i stedet). Disse metodene er dyre og kan være smertefulle. «Det gjør mer vondt å få fjernet tatoveringen med laser enn å få laget selve tatoveringen,» sies det i bladet Teen.

Hva kommer andre til å tenke?

Du bør også tenke nøye over hva andre kan komme til å synes om at du har en tatovering, for det er mange som reagerer negativt på det. (1. Korinter 10: 29—33) Et innfall gjorde at Li, en jente på Taiwan, fikk seg en tatovering da hun var 16. Nå er hun 21 og arbeider på kontor. «Det plager meg at kollegene mine stirrer på tatoveringen,» innrømmer hun. Briten Theodore Dalrymple, som arbeider med mental helse, sier at for mange er tatoveringer «ofte et synlig tegn på at en person . . . tilhører en voldelig, rå, antisosial og kriminell subkultur».

I tråd med dette sies det i en artikkel i bladet American Demographics: «Det er tydelig at amerikanere flest synes det er risikabelt å ha kroppskunst på synlige steder. Åttifem prosent [av de unge] er enig i uttalelsen om at ’folk som har synlige tatoveringer . . . bør forstå at denne formen for selvrealisering antageligvis kommer til å skape vanskeligheter i deres yrkeskarriere eller i deres forhold til andre’.»

Tenk også over om det ville styrke eller svekke den oppfatning andre har av deg som kristen, hvis du valgte å få en tatovering. Kunne det bli en «årsak til snubling» for andre? (2. Korinter 6: 3) Sant nok har noen unge fått plassert tatoveringene på lite synlige deler av kroppen. Kanskje ikke engang foreldrene deres vet om disse hemmelige tatoveringene. Men du kan aldri være sikker! Hvis du plutselig måtte til legen, eller rett og slett fordi du dusjer på skolen, kunne hemmeligheten din bli kjent! Det er bedre å ’oppføre seg ærlig i alle ting’ enn å prøve å føre andre bak lyset. — Hebreerne 13: 18.

Akkurat som med andre moter vil kanskje tatoveringer bli mindre populært etter en stund. Har du noe — for eksempel en bukse, en skjorte eller et par sko — som du liker så godt at du ville forplikte deg til å ha det på deg resten av livet? Selvsagt ikke! Stil, farge og fasong forandrer seg. Men mens det kan være lett å skifte ut klær eller sko, er det vanskelig å fjerne tatoveringer. Og det du synes er stilig når du er 16, liker du kanskje ikke så godt når du er 30.

Mange angrer på at de har gjort varige forandringer på utseendet sitt. «Jeg fikk meg en tatovering før jeg lærte om Jehova,» forteller Anne. «Jeg prøver å skjule den. Når andre i menigheten tilfeldigvis ser den, blir jeg flau.» Hva er poenget? Tenk deg nøye om. Ikke ta en avgjørelse som du kan komme til å angre på senere.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Tatoveringer blir ofte forbundet med en opprørsk livsstil

[Bilde på side 26]

Mange angrer på at de har fått seg en tatovering

[Bilde på side 27]

Ikke ta en avgjørelse som du kan komme til å angre på senere