Piñata — en gammel tradisjon

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I MEXICO

BARNA i nabolaget har selskap. Vi kan høre at de opprømt roper: «Dale! Dale! Dale!» (Slå den! Slå den! Slå den!) Vi kikker inn i gårdsrommet og ser et fargerikt esel av pappmasjé som er hengt opp mellom to trær. Et barn med bind for øynene slår på eselet med en pinne og forsøker å slå det i stykker. Gjestene kommer med oppmuntrende tilrop. Til slutt revner eselet, og godterier, frukt og leker strømmer ut av det. Alle ler og styrter bort for å plukke opp gavene. Det ser morsomt ut. Vi blir fortalt at eselet kalles piñata, og at det å slå i stykker en piñata i selskaper er tradisjon her i Mexico og i noen andre latinamerikanske land.

Vi lurer på hvorfor piñataen er så populær. Hvilken opprinnelse har den? Har det at man slår i stykker piñataen, en spesiell betydning? Vi bestemte oss for å undersøke det.

Piñataens opprinnelse

Det er en utbredt oppfatning at kineserne kan ha vært de første som brukte noe som lignet på en piñata, under nyttårsfeiringen, som også markerte vårens begynnelse. De laget figurer av kuer, okser og vannbøfler som de kledde med farget papir og fylte med fem slag frø. Fargede pinner ble brukt til å slå i stykker figurene. Det dekorative papiret som figurene var kledd med, ble brent, og asken ble samlet sammen og oppbevart for å gi hell og lykke det kommende året.

Noen mener at Marco Polo tok med seg denne skikken fra Kina til Italia på 1200-tallet. Der fikk den det navnet den har i dag, som kommer fra det italienske ordet pignatta, eller skjør krukke, og ble med tiden fylt med nips, smykker eller godterier i stedet for frø. Tradisjonen spredte seg etter hvert til Spania. Å knuse en piñata den første søndagen i langfasten ble en fast skikk. * Det ser ut til at spanske misjonærer brakte piñataen med seg til Mexico på 1500-tallet.

Men misjonærene kan ha blitt overrasket (slik vi ble) over å oppdage at de innfødte i Mexico allerede hadde en lignende tradisjon. Aztekerne feiret fødselsdagen til Huitzilopochtli, deres sol- og krigsgud, ved å plassere en leirkrukke på en pæl i templet hans på slutten av året. Krukken var pyntet med fargerike fjær og fylt med små kostbarheter. Den ble så knust med en pinne, og kostbarhetene som veltet ut, var et offer til gudebildet. Mayaene lekte også en lek hvor deltakere med bind for øynene slo på en leirkrukke som var hengt opp med en snor.

 De spanske misjonærene brukte oppfinnsomt piñataen, som en del av sin strategi for å forkynne for indianerne, til blant annet å symbolisere de kristnes kamp mot Djevelen og synden. Den tradisjonelle piñataen var en leirkrukke kledd med farget papir som ble formet til en stjerne med sju spisser med dusker på. Det ble sagt at disse spissene representerte de sju dødssyndene: stolthet, begjær, vellyst, misunnelse, fråtseri, vrede og dovenskap. Å slå på piñataen mens man hadde bind for øynene, stod for det å ha blind, urokkelig tro og viljestyrke til å seire over fristelser eller det onde. Det som var inni piñataen, var belønningen.

Piñataen i dag

Senere ble piñataen en del av festlighetene ved posadas * ved juletider, og det er den fortsatt i dag. (En stjerneformet piñata representerer den stjernen som ledet astrologene til Betlehem.) Å slå i stykker en piñata blir også betraktet som veldig viktig i fødselsdagsselskaper. Piñataer er blitt så kjent som en meksikansk tradisjon at Mexico til og med eksporterer dem til andre land.

Vi fant ut at for de fleste i Mexico har ikke piñataen lenger noen religiøs  betydning. Den blir bare betraktet som harmløs moro. I Mexico blir piñataene faktisk brukt ved mange festlige anledninger, ikke bare i forbindelse med posadas eller fødselsdager. Og man kan få piñataer i mange andre fasonger enn den tradisjonelle stjernen. De blir noen ganger laget som dyr, blomster eller klovner.

De kristne bør ta hensyn til andres samvittighet når de vurderer om de skal ha en piñata i et selskap. (1. Korinter 10: 31—33) Det viktigste er ikke hva denne skikken betydde for hundrevis av år siden, men hvordan den i dag blir betraktet i det området du bor i. Det kan forståelig nok være forskjellige oppfatninger fra det ene stedet til det andre. Det er derfor fornuftig at man ikke gjør dette emnet til gjenstand for strid. Bibelen sier: «La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» — 1. Korinter 10: 24.

[Fotnoter]

[Bilde på side 23]

Det er viktig å ta hensyn til andres samvittighet når en vurderer om en skal ha en piñata i et selskap

[Bilde på side 23]

Det finnes piñataer i alle fasonger og størrelser