Hva ligger bak landbrukskrisen?

«Staben ved Bøndenes krisetelefon er opplært til å hjelpe deg til å takle stresset i landbruket. Vi er bønder og tidligere bønder — akkurat som deg — og vi forstår hvilke utfordringer familier på landsbygda møter. Vi kan sette deg i forbindelse med folk som kan hjelpe. . . . Alle henvendelser er konfidensielle.» — Fra et statlig kanadisk nettsted.

MANGE helsearbeidere betrakter nå stress som en yrkesrisiko i landbruket. For å hjelpe bøndene til å takle hverdagen har enkelte kliniske psykologer spesialisert seg på denne formen for stress. De tilbyr slike tjenester som støttegrupper og krisetelefoner for bønder.

En bondekone som heter Jane, deltar i gruppeterapi om torsdagskveldene. «Jeg begynte med det fordi mannen min begikk selvmord,» forteller hun. «Drømmen hans hadde alltid vært å drive slektsgården, og jeg antar at hvis han ikke kunne gjøre det, hadde han ikke lyst til å gjøre noe annet.»

Mange har merket seg at det nå er flere bønder enn noensinne som søker behandling for stress. Men hva er  det egentlig som ligger bak den krisen mange bønder opplever?

Naturkatastrofer og sykdom

Det statlige nettstedet som ble sitert innledningsvis, sier: «Gårdsarbeid er av en slik natur at mange faktorer i hverdagen — været, markedsprisene, renten, svikt i det maskinelle utstyret — ligger utenfor den enkeltes kontroll. Også det å treffe valg, for eksempel hva man skal dyrke, eller om man skal selge jorden eller overdra den til en kreditor, kan være årsak til stress, siden utfallet kan være positivt eller negativt.» Når disse faktorene kommer i tillegg til trusselen om tørke, sykdom eller tap av gården, kan påkjenningene bli overveldende.

Tørke, for eksempel, kan være et tveegget sverd. Bonden Howard Paulsen fortalte at tørken i 2001, som var en av de verste i kanadisk historie, hadde innvirkning på åkrene og på buskapen. På grunn av dårlig beite for dyrene og på grunn av betydelig avlingssvikt måtte han kjøpe det dyrefôret han trengte. «Jeg har allerede brukt 10 000 dollar på fôr, og nå gir jeg dyrene det som skulle ha vært brukt til vinteren,» sa han. «Begynner man først slik, er det ikke lenger noe å tjene på husdyrhold.» I andre områder er mange gårder blitt rammet av oversvømmelse, slik at hele avlingen har gått tapt.

Utbruddet av munn- og klovsyke i Storbritannia i 2001 var bare det siste av en lang rekke problemer som bøndene der i landet hadde å stri med, deriblant kugalskap og svinepest. Disse sykdommene — og den frykten de vekker hos folk flest — gjør mer enn å volde økonomisk skade. Nyhetsbyrået Agence France-Presse meldte: «Trauste bønder, ikke av den typen som lett tyr til tårene, har stått og hulket mens de har sett på at offentlige veterinærer har laget likbål av de buskapene som de har brukt et helt liv på å bygge opp.» Etter utbruddet av munn- og klovsyke begynte politiet til og med å beslaglegge haglgeværer hjemme hos bønder som kunne tenkes å ville begå selvmord. Rådgivningskontorer ble nedringt av bekymrede bønder.

Økonomisk ustabilitet

Det har også funnet sted dramatiske endringer i det økonomiske landskapet. På baksiden av boken Broken Heartland sies det: «Fra 1940 og fram til midten av 1980-årene økte matproduksjonskostnadene i USAs rikeste landbruksstrøk til det tredobbelte, investeringskostnadene økte til det firedobbelte, renteutgiftene ble hele ti ganger høyere, lønnsomheten sank med ti prosent, antallet av bønder ble redusert med to tredjedeler, og nesten hvert eneste bygdesamfunn mistet innbyggere og forretningsforetak og ble mer økonomisk ustabilt.»

Hvorfor har ikke lønnsomheten holdt tritt med de økende utgiftene? I dagens globale samfunn er bøndene prisgitt de internasjonale markedskreftene. De er derfor nødt til å konkurrere med matprodusenter tusenvis av kilometer unna. Internasjonal handel har riktignok åpnet nye markeder for landbruksvarer, men det globale markedet kan være farlig ustabilt. I 1998 gikk for eksempel flere kornbønder og svineoppdrettere i Canada konkurs da de asiatiske kundene deres opplevde økonomiske nedgangstider.

Utarming av lokalsamfunnet

Professor Mike Jacobsen, som arbeider ved Iowa universitet og har spesialisert seg på forholdene ute i distriktene, mener at landbrukskrisen også er en krise for lokalsamfunnene på landsbygda. Han sier: «Disse stedene er barnevennlige, de er rene, de er steder der man har lyst til å stifte familie. Skolene er ganske bra. Trygge. Det er dette bildet vi har dannet oss, ikke sant? Vel, den økonomiske situasjonen i disse småbyene er i høy grad avhengig av en  rekke små familiegårder i det omkringliggende distriktet.» Det betyr at landbrukskrisen også gir seg utslag i stengte sykehus, skoler, restauranter, butikker og kirker i småbyene på landsbygda. Noe av det beste ved livet på landet, det å tilhøre et fast sammenknyttet lokalsamfunn, er i ferd med å forsvinne.

I betraktning av dette er det ikke så overraskende at 16 prosent av de amerikanerne som bor i utkantstrøk, lever under fattigdomsgrensen, slik bladet Newsweek meldte. I rapporten «Krisen på den australske landsbygda» skriver Geoffrey Lawrence at «det er mye større arbeidsløshet, sysselsettingsproblemer og fattigdom i landdistriktene enn i byområdene». Økonomisk ustabilitet har tvunget mange familier — særlig yngre — til å flytte til storbyene. Sheila, som driver en gård sammen med familien sin, spør: «Hvor langt kan denne utviklingen gå før vi slipper opp for folk som er villig til å dyrke jorden?»

Fordi så mange i den yngre generasjon flytter til storbyene, er befolkningen i mange småbyer på landsbygda blitt merkbart eldre. Disse lokalsamfunnene mister ikke bare ungdommens livskraft, men også tilgangen på omsorgstjenester for de eldre — ofte når slike tjenester er sårt tiltrengt. Det er forståelig at mange eldre er forvirret og skremt som følge av slike raske endringer.

Landbrukskrisen har altså ødeleggende og vidtrekkende konsekvenser. Den berører oss alle. Likevel er det grunn til å tro at krisen kommer til å bli løst, slik den neste artikkelen viser.

[Uthevet tekst på side 6]

I dagens globale samfunn er bøndene prisgitt de internasjonale markedskreftene

[Uthevet tekst på side 6]

«Hvor langt kan denne utviklingen gå før vi slipper opp for folk som er villig til å dyrke jorden?»

 [Ramme/bilder på side 7]

ØKOLOGISK LANDBRUK

Økologisk mat er i ferd med å komme i skuddet. I den kanadiske detaljhandelen øker markedet for økologisk mat med omkring 15 prosent i året.

Hva er økologisk mat? En rapport som er utgitt av den kanadiske provinsen Albertas departement for landbruk, mat og distriktsutvikling, definerer det slik: «Mat som dyrkes i henhold til et produksjonssystem som i tillegg til å unngå bruk av syntetiske kjemikalier sikrer jordens fruktbarhet og det genetiske mangfoldet, reduserer stress hos husdyrene og tar vare på miljøet.»

De som driver økologisk landbruk, sier at dette står i kontrast til matproduksjonen i det industrialiserte landbruket. «På de store gårdsbrukene er det vanlig at man dyrker én enkelt nyttevekst på enorme åkrer, og at man sikrer seg høy avkastning ved hjelp av omfattende mekanisering og en overveldende mengde kunstige skadedyrmidler og gjødningsstoffer,» skriver Katharine Vansittart i bladet Canadian Geographic. «I tillegg til at det kan finnes rester av disse kjemikaliene i maten, synker næringsverdien når avlingen høstes før den er moden, noe det er nødvendig å gjøre når den skal sendes langt av sted for å nå markedet. For at landbruksvarene skal komme fram i fullgod stand, kan det også være at de er blitt sprøytet, vokset eller behandlet med ioniserende stråling.»

Hvem er det som kjøper økologisk mat? Rapporten fra Alberta sier at kjøperne «både er helsebevisste tenåringer, engasjerte mødre og folk som tilhører etterkrigsgenerasjonen. . . . De svarer ikke lenger til det stereotype bildet av blomsterbarn fra 60-tallet».

Det er imidlertid ikke alle som er overbevist om at økologisk mat er bedre. Bladet Canadian Geographic sier: «Den jevnt over høyere prisen på økologisk mat har fått skeptikere til å dra verdien av den i tvil så lenge det ikke finnes vitenskapelige fakta som beviser fordelene ved den. Andre er redd for at det skal utvikle seg et klassedelt matvaresystem der de fattige blir holdt utenfor.» Forkjemperne for økologisk mat svarer med å si at endringer i kosthold, markedsføring og distribusjon kan gjøre økologisk mat tilgjengelig for alle, uansett økonomisk situasjon. I betraktning av de store meningsforskjellene og det brede spektret av vitenskapelige resultater er det lite trolig at debatten om økologisk mat skal avta med det første.

[Ramme/bilde på side 8]

SKADEDYRMIDLER BONDENS DILEMMA

I noen deler av verden har skadedyr og plantesykdommer redusert avlingene med så mye som 75 prosent. En nærliggende løsning er rett og slett å dyrke mer. Avisen The Globe and Mail melder: «Kanadiske bønder har prøvd å skaffe seg et konkurransefortrinn ved å ta i bruk produksjonsmetoder som tar sikte på å øke avkastningen, slik at de får mer å selge.» Men Terence McRae i det kanadiske miljødirektoratet advarer: «Mange av disse endringene har økt de mulige miljøtruslene som landbruket representerer.»

Hva med bruken av skadedyrmidler? Det stiller også bøndene overfor et dilemma, ettersom det fremdeles pågår en debatt om hvor effektive skadedyrmidlene er, og om hvilken helsefare de utgjør. I en rapport fra Verdens helseorganisasjon ble det påpekt at man ennå ikke har full oversikt over hvor giftige og farlige de fleste skadedyrmidlene er. Mulige farer kan forverres etter hvert som midlene passerer gjennom næringskjeden. Dyr spiser planter som er sprøytet med skadedyrmidler. Mennesker på sin side spiser dyrene.

[Rettigheter]

USDA Photo by Doug Wilson