Vi betrakter verden

Farlig å gjøre flere ting samtidig

Det å forsøke å gjøre flere ting samtidig «kan faktisk gjøre deg mindre effektiv og, for å si det rett ut, sløvere,» skriver The Wall Street Journal. «Det å prøve å gjøre to eller tre ting samtidig eller i rask rekkefølge kan ta lengre tid totalt sett enn det å gjøre én ting om gangen, og det kan føre til at hjernen får mindre kapasitet til å utføre hver enkelt oppgave.» Noen av faresignalene er kortvarige hukommelsestap (for eksempel at du glemmer hva du nettopp har gjort eller sagt), svekket årvåkenhet, manglende konsentrasjonsevne, stressymptomer (for eksempel kortpustethet) og problemer med å kommunisere med andre. Effektiviteten er mest utsatt når oppgavene krever at en gjør bruk av de samme delene av hjernen, for eksempel når en både snakker i telefonen og hører etter når et barn roper på en fra et annet rom. Det er spesielt farlig å gjøre flere ting samtidig mens en kjører bil. Det å spise eller drikke, strekke seg etter en gjenstand, føre en intens samtale med en passasjer eller legge makeup eller bare det å stille inn radioen eller skru på en annen kontrollanordning kan for et øyeblikk distrahere deg og føre til en ulykke.

 Rist aldri småbarn!

Hvis man rister et lite barn kraftig, kan det få en nakkeslengskade som «kan forårsake blødninger i hjernen som fører til økt hjernetrykk, noe som igjen kan føre til skader på hjernen,» melder avisen The Toronto Star. Siden musklene til småbarn ikke er fullt utviklet og hjernevevet er særdeles skjørt, «kan det å riste et barn i bare fem sekunder gi varig skade. Noen av de skadene barn kan pådra seg, er hevelser i hjernen, cerebral parese, psykisk og fysisk utviklingshemning, blindhet, hørselstap, lammelser og død». Dr. James King, som er barnelege ved Children’s Hospital of Eastern Ontario, har forsket på virkningene av å riste småbarn. Han sier at folk trenger opplæring, for i mange tilfeller er ikke skadene så lette å oppdage, og barnet får kanskje diagnosen influensa eller en annen virussykdom. «Budskapet om at en aldri bør riste et lite barn, må gjøres kjent og overbringes på en klar og tydelig måte,» sier dr. King. «Nybakte foreldre må få vite om dette.»

Ikke interessert i religion

«Det ser ikke ut til at [det japanske] folk ser hen til religion når de strir med å takle de dystre forholdene i vår tid,» melder avisen IHT Asahi Shimbun. Bare 13 prosent av de menn og kvinner som ble spurt, svarte bekreftende på spørsmålet: «Tror du på religion eller er du interessert i religion eller i en eller annen form for tro?» Ytterligere 9 prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene sa at de var «litt» interessert. «Det er spesielt verdt å merke seg den lave interessen blant kvinner i 20-årene, som utgjør bare 6 prosent,» tilføyer avisen. Denne undersøkelsen, som blir foretatt hvert år, viste at 77 prosent av mennene i Japan og 76 prosent av kvinnene sier at de overhodet ikke er interessert i religion eller i noen form for tro. Japanernes interesse for religion er nesten halvert siden man foretok en lignende undersøkelse i 1978. For det meste var det de eldre, særlig de over 60, som sa at de hadde en viss interesse for religion.

Depresjon har forbindelse med andre sykdommer

«Verdens helseorganisasjon anslår at innen 2020 vil depresjon være den fremste årsaken til uførhet verden over, nest etter hjertesykdommer,» sier bladet U.S.News & World Report. Det er stadig flere som ikke betrakter dette alvorlige folkehelseproblemet som et «rent psykologisk» problem. Ifølge Philip Gold, som er leder ved avdelingen for klinisk nevroendokrinologi ved det amerikanske institutt for mentalhygiene, «er depresjon faktisk den eneste systemiske sykdommen som berører — og kompliserer — så å si alle andre sykdommer». Depresjon kan også utløse slike lidelser som hjertesykdommer og diabetes. Forskning viser for eksempel at folk som er deprimert, «har et mindre robust hjerte og er mindre i stand til å reagere på kroppens skiftende behov for blod og oksygen,» står det i artikkelen. Og «en deprimert hjerne sender ut signaler om at den trenger mer energi, noe som kan utløse produksjonen av kortisol, som igjen får blodsukkeret til å stige». Man ser også en forbindelse mellom depresjon og benskjørhet og kreft. Det blir foretatt undersøkelser for å se om behandling av depresjon kan forandre utfallet av slike sykdommer.

Ekteskap og hjertet

«Forskning har vist at kvaliteten av en persons ekteskap spiller en viss rolle i forbindelse med hvor fort pasienten kommer til hektene igjen etter en hjerteoperasjon,» melder London-avisen The Daily Telegraph. Dr. James Coyne ved Pennsylvania universitet i USA sier at et lykkelig ekteskap kan motivere en pasient til å kjempe for å bli frisk igjen, men «det vil være vanskeligere for en pasient som er ulykkelig gift, å komme seg enn det vil være for en pasient som ikke er gift». Dr. Coyne og hans kolleger gjorde opptak når ektepar kranglet hjemme, og fant at det var nesten dobbelt så stor sannsynlighet for at hjertepasienter som ikke hadde det godt sammen med sin ektefelle, skulle dø før det hadde gått fire år, som at de som hadde et bedre forhold til sin ektefelle, skulle gjøre det. Dr. Linda Waite, som er professor i sosiologi ved Chicago universitet, konkluderer med at det å ha et godt ekteskap kan settes i «nøyaktig samme klasse som det å ha et sunt kosthold, mosjonere og ikke røyke».

Truede «fiolintrær»

«For å lage fiolinbuer av høy kvalitet trenger man et spesielt trevirke — men det begynner å bli mangel på dette trevirket,» sier det tyske vitenskapelige tidsskriftet natur & kosmos. Veden kommer fra treet Caesalpinia echinata, også kjent som fernambukk, eller rødtre. Treet har sitt naturlige voksested i skogen langs kysten av Brasil. Men denne skogen minker raskt etter hvert som man rydder land til jordbruksformål. Trærne dekker nå bare fire prosent av sitt opprinnelige område og står på listen over truede treslag. Dessuten er det bare trær som er minst 20 år gamle, som utvikler den gule eller rødbrune kjerneveden som egner seg til å lage fiolinbuer av. Det står i tidsskriftet at ifølge Thomas Gerbeth, som er en dyktig buemaker, finnes det ikke noen tilsvarende erstatning, ettersom «syntetiske materialer ennå ikke har fått denne utsøkte kvaliteten». Både buemakere og musikere oppfordrer nå til bevaring av «fiolintreet».

En gammel sykdom som ikke har forsvunnet

«Det er blitt oppdaget mer enn 700 000 nye tilfeller av spedalskhet verden over i løpet av 2002, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon,» melder den spanske avisen El País. Helt siden bibelsk tid har spedalskhet vært en fryktet sykdom. Sykdommen i sin nåværende form kan i dag kureres. I løpet av de siste 20 årene er faktisk tolv millioner mennesker blitt helbredet for spedalskhet. Men «vi kan ennå ikke gå ut fra at spedalskhet er noe som hører fortiden til,» sier forskeren Jeanette Farrell. Helsemyndighetene har ikke klart å utrydde sykdommen, og det dukker stadig opp nye tilfeller. Større land som fremdeles er berørt av spedalskhet, er Brasil, India, Madagaskar, Mosambik og Nepal. I og med at det menneskelige genom ganske nylig er blitt kartlagt, håper forskerne å finne en egnet vaksine.

Alarmerende ubalanse mellom kjønnene i Kina

«Ifølge den femte folketellingen i Kina viser forholdet mellom guttefødsler og jentefødsler at det nå blir født 116,9 gutter for hver 100 jenter, sammenlignet med 1990, da det ble født 113,8 gutter for hver 100 jenter,» melder bladet China Today. «Begge disse tallene ligger langt høyere enn den internasjonale normen på 105 gutter for hver 100 jenter, og de viser at problemet med den allerede alarmerende ubalansen mellom kjønnene i Kina er blitt enda større.» Man mener at det i framtiden vil være omkring 50 millioner kinesiske menn som ikke vil klare å finne seg en ektefelle når de kommer opp i gifteferdig alder. Artikkelen sier videre: «Zheng Zizhen, lederen for instituttet for sosiologi og demografi i Guangdong-provinsen, har sagt at dette vedvarende misforholdet i fødselstallet mellom kjønnene vil virke negativt inn på befolkningsstrukturen, samfunnet og moralen i Kina.»