Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En nyttig snylteveps

En nyttig snylteveps

En nyttig snylteveps

SNYLTEVEPSENE i familien Ichneumonidae ser underlige ut, nesten litt skremmende. Men hvorfor kalles de egentlig snyltere, eller parasittoider? Fordi de vanligvis formerer seg ved å legge et egg på eller inni larven til et annet insekt.

I Nord-Amerika er det mer enn 3000 arter ichneumonid-veps. Disse vepsene tilhører igjen en stor gruppe av forskjellige typer snylteveps. Forskere anslår at det verden over er mer enn 40 000 arter i denne insektfamilien.

Ichneumonid-vepsene er fra 0,3 til 5 centimeter lange. Den tynne, buede bakkroppen deres er lengre enn hodet og forkroppen til sammen. Ichneumonidene har lengre antenner enn stikkeveps.

Det som er mest spesielt ved ichneumonidene, er et nållignende rør bakerst på bakkroppen. Det er et eggleggingsrør og er ofte lengre enn kroppen. Det er ikke tykkere enn et hestetagl og har tre trådlignende strenger som glir fram og tilbake for å presse egget ned gjennom røret.

Hvordan finner ichneumoniden en potensiell vertslarve? Man har sett at hunnvepsen hos Megarhyssa, som er en ichneumonid, banker på et tre med antennene sine for å oppdage vibrasjonene fra en larve som lever to centimeter eller mer under barken. Med én gang hun merker at det er en larve der, banker hun mer intenst. Til slutt begynner hun å trenge inn i barken med røret, som om hun borer gjennom den.

Iakttakere forteller: «Straks tuppen av vepsens eggleggingsrør kommer borti larven, blir et enkelt egg presset gjennom røret og lagt ved siden av eller oppå den dødsdømte verten.» Når egget klekkes ut, lever den nye larven av vertslarvens fett og kroppsvæsker. Så spinner den et puppehylster, hvor den utvikler seg til en voksen veps. Når vepsen kommer ut til treets overflate, er den klar til å plage en ny generasjon insekter.

Selv om noen beskriver denne insektgruppen som grusomme snyltere, har ichneumonid-vepsene en viktig oppgave. Larvene deres snylter på larvene til insekter som er skadelige for nyttevekster, for eksempel frøteger, bomullsnutebiller, epleviklere og aspargesbiller, bare for å nevne noen få. Ichneumonidene kontrollerer tydeligvis spredningen av skadedyr i landbruket.

Selv om det er svært mange ichneumonider, er det sjelden folk ser dem, fordi de vanligvis spiser, formerer seg og legger egg i områder hvor det sjelden er mennesker. Ichneumonidene er enda et eksempel på hvilket mangfold som finnes i naturen, og på den likevekt det er mellom livsformene, noe menneskene enda ikke fullt ut forstår.

[Bilde på side 24]

Ichneumonid-veps forbereder seg på å legge egg

[Rettigheter]

Scott Bauer/Agricultural Research Service, USDA