Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hjelpearbeid etter oversvømmelser i Kaukasus

Hjelpearbeid etter oversvømmelser i Kaukasus

Hjelpearbeid etter oversvømmelser i Kaukasus

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I RUSSLAND

I FJOR fikk den nordlige delen av den russiske Kaukasus-regionen like mye regn på to dager som det normalt faller i løpet av tre måneder. Flere titall elver gikk over sine bredder. Selv små bekker ble til strie strømmer som feide med seg alt som kom i deres vei. Demninger brast, og hus og andre byggverk ble ødelagt. Plutselig var tusenvis av mennesker hjemløse. Mange som ikke kom seg raskt nok ut av huset sitt, mistet livet. Andre stod hjelpeløse og så på at deres nærmeste ble skylt bort av de frådende vannmassene.

I byen Nevinnomysk prøvde en familie å komme seg unna på en traktor. Men en mur av vann veltet traktoren, og hele familien omkom. Noen mistet livet mens de prøvde å redde andre. Ifølge offisielle overslag ble 335 000 mennesker berørt av oversvømmelsene. Av disse var det flere enn 200 som mistet livet, og mange ble meldt savnet.

Titusener av hus ble satt under vann. Vannledninger og kloakksystemer ble ødelagt. Begravde menneskelik ble brakt opp i dagen av flomvannet, og det samme skjedde med nedgravde kadavre av dyr som var døde av miltbrann. Det ble anslått at oversvømmelsene forårsaket skader for omkring 16 milliarder rubler, det vil si nærmere 4 milliarder kroner.

Dette vakre og fruktbare området, som blir lovprist i mange sanger og dikt, var et hjerteskjærende syn. Men katastrofen gjorde ikke slutt på sann nestekjærlighet.

Rask hjelp

Til å begynne med fantes det ikke noe rent vann, elektrisitet, husholdningsgass eller telefonsamband. Folk mistet kontakten med hverandre. Det bor flere enn 3000 Jehovas vitner i det berørte området, deriblant over 700 i Nevinnomysk og omegn. Så snart det kom meldinger om oversvømmelsene, opprettet Jehovas vitner spesielle nødhjelpsutvalg som skulle ta seg av ofrene. Disse utvalgene var i virksomhet allerede før myndighetenes redningsarbeidere kom til stede.

I den lille byen Orbeljanovka, omkring seks mil sørøst for Nevinnomysk, steg vannet hurtig. Åtte mennesker, deriblant to kvinnelige Jehovas vitner, søkte tilflukt oppe på toppen av en liten høyde. Men det samme gjorde små dyr og mange slanger. Som følge av det måtte disse åtte forsvare seg mot slangene hele den lange natten.

Neste morgen forsøkte de andre vitnene der på stedet å finne ut hvordan de kunne komme sine to kristne søstre til unnsetning. Til slutt, tidlig på ettermiddagen, fant de en liten gummibåt. Men før de reddet søstrene, brukte de gummibåten til å bringe en gammel ufør mann i sikkerhet. Etterpå, da de var i ferd med å bringe søstrene i sikkerhet, dukket det opp et helikopter som hentet de andre som befant seg oppe på høyden.

Senere samme dag reddet vitnene i gummibåten enda flere. Når vitnene spurte: «Vet dere hvem vi er?», svarte folk: «Sivilforsvaret, selvfølgelig.» De ble overrasket da de fikk høre det riktige svaret.

Jehovas vitner i Nevinnomysk kjøpte et feltkjøkken og laget i stand varme måltider til flomofrene. De gav dem ikke bare mat, men også vann, klær og medisiner. Grupper av frivillige vitner ryddet også opp i folks hus og fjernet rusk og rask fra gårdsplassene.

Et ektepar i Zelenokumsk som er Jehovas vitner, og som driver et firma, hadde et kjøretøy som de brukte til å transportere vann, mat og klær som de kjøpte på et grossistmarked. Da noen bekjente av kona spurte hvem hun kjøpte dette til, fortalte hun at det var til trosfeller som var blitt rammet av katastrofen. Fordi de ble rørt over hennes omtenksomhet, ønsket de også å hjelpe til. En forretningskvinne gav en sekk nudler, en annen gav en stor pakke med såpe, og andre igjen bidrog med sukkersekker.

Hjelp fra fjerntliggende steder

Siden mange Jehovas vitner i Russland ønsket å vite hvordan de kunne hjelpe flomofrene, ble det opprettet et spesielt fond som man kunne sende penger til for å hjelpe de nødstilte. Også frivillige arbeidere ved Jehovas vitners administrasjonssenter i Russland, som ligger utenfor St. Petersburg, gav bidrag. Noen kjøpte nye ting til flomofrene. En bidragsyter sa: «Jeg har gitt det aller beste jeg har, for jeg har jo noe, mens mine brødre og søstre ikke har noen ting.»

Administrasjonssentret sendte også brev til omkring 150 menigheter av Jehovas vitner i St. Petersburg og Moskva med informasjon om hvordan brødrene kunne bidra med penger, mat og klær. Selv om den økonomiske situasjonen i Russland er temmelig dårlig og de fleste vitnene har lite materielt sett, var bidragene sjenerøse. Det ledet tanken hen på hvordan de fattige kristne i Makedonia gav bidrag til sine nødstilte brødre og søstre i Judea i bibelsk tid. — 2. Korinter 8: 1—4.

Etter at de donerte forsyningene var blitt sortert på sentrale oppsamlingssteder, ble de stuet på lastebiler og transportert til katastrofeområdet. I tillegg til dette kjøpte administrasjonssentret flere titall tonn mat, 500 sengetøysett, en rekke hygieneprodukter og dessuten verktøy og arbeidstøy til bruk under opprydningsarbeidet etter katastrofen. Det var i alt seks 50-tonns lastebiler som transporterte hjelpeforsyninger til den nordlige Kaukasus-regionen.

Gavmildheten utgjorde et vitnesbyrd

Det arbeidet Jehovas vitner utførte under opprydningen i katastrofeområdet, gikk ikke upåaktet hen. Tenk for eksempel på det som skjedde i den vakre feriebyen Kislovodsk, der det bor over 300 vitner. De stilte seg til rådighet for de lokale myndighetene og fikk i oppdrag å rydde opp i et bestemt område.

Arbeidet skulle begynne den 28. juni klokken åtte om morgenen. Omkring 150 Jehovas vitner, deriblant hele familier, tok med seg arbeidsredskaper og troppet opp. Noen hadde tatt ulønnet permisjon fra jobben for å være med på opprydningen. Snart kom en bil kjørende, og byens første viseborgermester steg ut. «Hvem er disse folkene?» spurte han.

«De er Jehovas vitner,» lød svaret. «De har kommet for å rydde opp i byen etter katastrofen.»

Overrasket over å se så mange mennesker sa viseborgermesteren: «Så flott! Takk skal dere ha! Dette er storveies!»

Senere, like før det var tid for formiddagsmat, kom en annen myndighetsperson kjørende i bilen sin. Hun stoppet, gikk ut og henvendte seg til vitnene. «Vi har sett dere i aksjon, og vi er mektig imponert,» sa hun. «Vi har aldri sett noen arbeide sånn som dere. Dere har allerede utrettet mye!»

Omtrent samtidig kom en eldre kvinne gående forbi. Hun stoppet opp og spurte: «Hvorfor arbeider disse folkene så hardt?» Da hun fikk vite at de var Jehovas vitner og arbeidet til beste for byen, fikk hun tårer i øynene. «Dere er sanne kristne,» sa hun. «Folks sanne karakter kommer til syne i katastrofetider.» En annen kvinne sa: «For en enestående innsats. Jeg har ikke sett noe lignende på lang tid.»

Dagen etter roste lokalavisen Na Vodakh Jehovas vitner og fortalte at de hadde fjernet over 100 tonn slam fra byen. Myndighetspersoner i Kislovodsk skrev et takkebrev til vitnene og sa: «Dere gjorde en uvurderlig innsats som førte til at byen fikk sin tidligere skjønnhet tilbake . . . Den beste belønningen dere får for dette, kommer uten tvil til å være takknemlige kommentarer fra de mange turistene i byen vår.»

Naturkatastrofen i den nordlige Kaukasus-regionen forårsaket store tap og mye kaos, men midt oppi alt dette var Jehovas vitner glad for å kunne vise sine trosfeller og sine naboer kjærlighet. Det gav dem særlig glede å vite at slike uttrykk for kjærlighet bringer ære til Jehova, vår Skaper.

[Kart på side 16]

(Se den trykte publikasjonen)

Svartehavet

KAUKASUS-FJELLENE

Nevinnomysk

Orbeljanovka

Zelenokumsk

Kislovodsk

Kaspihavet

[Rettigheter]

Jordklode: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 17]

Jehovas vitner kjøpte dette feltkjøkkenet og laget i stand måltider til de nødstilte

[Bilde på side 17]

Dette vitnet brukte familiens kjøretøy til å transportere mat og forsyninger

[Bilde på side 18]

Myndighetspersoner i Kislovodsk roste vitnene for at de hjalp til med å rydde opp i byen