Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Må jeg alltid leve i skyggen av foreldrene mine?

Må jeg alltid leve i skyggen av foreldrene mine?

De unge spør . . .

Må jeg alltid leve i skyggen av foreldrene mine?

«Far er en kjent eldste i en av Jehovas vitners menigheter. Jeg respekterer ham, men av og til har jeg avskydd det faktum at overalt hvor jeg kommer, er jeg bare Bills sønn.» — Larry. *

«Fordi faren min er en fremtredende eldste, følte jeg at alle hadde høye forventninger til meg, og det var veldig vanskelig å bare være meg selv.» — Alexander.

ETTER hvert som du blir mer voksen, er det bare normalt at du ønsker å bli mer uavhengig — at du har lyst til å skape deg ditt eget navn, eller rykte. Da du ble født, valgte foreldrene dine et navn til deg som de likte. Nå, når du utvikler deg som ungdom, ønsker du deg muligheten til å velge deg ditt eget «navn» — skape deg ditt eget omdømme.

Kong Salomo skrev: «Et [godt] navn er å foretrekke framfor stor rikdom; velvilje er bedre enn sølv og gull.» (Ordspråkene 22: 1) Allerede mens du er ung, ønsker du sannsynligvis å begynne å skape deg et rykte som er basert på dine egne handlinger og din egen personlighet.

Å leve i skyggen av foreldrene

I likhet med Larry og Alexander føler noen unge at de lever i skyggen av foreldrene sine. Kanskje foreldrene er kjent i samfunnet på grunn av det arbeidet eller den utdannelsen de har. Eller kanskje de er kjent i den kristne menighet. Hvis noe av dette gjelder foreldrene dine, føles det kanskje som om du lever i søkelyset, og at alt det du gjør, blir gransket med falkeblikk. Kanskje du avskyr å føle deg presset til å oppføre deg på en bestemt måte bare på grunn av hvem foreldrene dine er.

Ivans far er eldste i en menighet av Jehovas vitner. Ivan sier: «Fordi faren min var godt kjent og respektert, har jeg alltid følt at jeg måtte være et eksempel på skolen og hjemme. Jeg følte at andre foreldre brukte meg som en målestokk for hvordan de forventet at barna deres skulle oppføre seg. Selv om det var smigrende, satte det meg under et stort prestasjonspress. Det førte til at jeg noen ganger var ubeskjeden og ikke så mine egne feil.» Alexander sier: «Jeg følte at andre så på meg hele tiden, og at det alltid var noen som var klar til å kritisere meg hvis jeg gjorde en feil.»

Larry, som er sitert innledningsvis, forsøkte å unngå søkelyset ved å skjule etternavnet sitt. Han sier: «Når jeg traff folk jeg ikke kjente, i sosial sammenheng, sa jeg: ’Hei, jeg heter Larry’, og nevnte ikke etternavnet mitt. Hvis det var mulig, underskrev jeg til og med skjemaer bare med fornavnet mitt. Jeg var redd for at folk skulle behandle meg annerledes hvis de visste hvem faren min var. Jeg ville bli behandlet så normalt som mulig av mine jevnaldrende.»

Det er helt naturlig at andre kan ha høye forventninger til deg hvis faren din er en kristen eldste eller menighetstjener. Menn i slike stillinger skulle jo lede «sine barn og sin egen husstand på en god måte». (1. Timoteus 3: 5, 12) Det er derfor ikke noe rart at folk forventer at du skal være et godt eksempel! Men er det bare noe negativt? Nei. Tenk på den kristne ungdommen Timoteus. Han var kanskje fortsatt bare en tenåring da Paulus valgte ham til å reise sammen med seg og delta i en viktig tjenestegjerning. (1. Tessaloniker 3: 1—3) Du bør derfor anstrenge deg for å være et eksempel, uansett om din far er utnevnt til eldste eller ikke.

Opprør — et dårlig valg

Men noen ungdommer forsøker å skape seg sin egen identitet ved å gjøre opprør. Ivan sier: «Noen ganger var jeg irritert over at jeg skulle være et eksempel. Jeg gjorde opprør ved å se hvor langt jeg kunne la håret vokse før noen sa noe.»

Absalom, en av kong Davids sønner, fulgte en opprørsk kurs. Faren hans var kjent for sin hengivenhet overfor Jehova og var elsket av mange i Israels nasjon. Det ble forventet mye av Absalom som Davids sønn. Men i stedet for å leve opp til rimelige forventninger valgte Absalom å skape seg et navn ved å gjøre opprør mot sin far. Siden David var Jehovas salvede representant, gjorde Absalom i virkeligheten opprør mot Jehova. Hans handlinger brakte skam over familien og ulykke over ham selv. — 2. Samuelsbok 15: 1—15; 16: 20—22; 18: 9—15.

Å gjøre opprør kan på lignende måte få alvorlige konsekvenser for deg. Tenk over det Bibelen forteller oss om Nehemja. Noen av fiendene hans forsøkte å lure ham til å synde. Hvorfor? «Slik kunne de få satt ut et dårlig rykte om meg og spotte meg,» sa Nehemja. (Nehemja 6: 13, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Opprør kan gi deg et dårlig rykte — et som folk kan ha vanskelig for å glemme.

Noe annet som er like viktig, er den virkning din opprørskhet kan ha på andre. Du vil i alle fall volde foreldrene dine sorg helt unødvendig. (Ordspråkene 10: 1) Dine handlinger kan også ha en negativ virkning på andre unge. Ivan innrømmer: «Min oppførsel hadde en negativ virkning på broren min. Han forlot den kristne menighet for en periode og gjorde alle de tingene som han visste var i strid med Bibelens normer. Heldigvis kom han til fornuft og tjener nå Jehova igjen og er lykkelig.»

En bedre måte

Absaloms halvbror Salomo valgte en annen kurs. Han var villig til ydmykt å lære av sin far, David. (1. Kongebok 2: 1—4) I stedet for å søke å bli æret av mennesker søkte han å få et godt navn hos Gud. Så lenge han gjorde det, brakte han ære over familien sin og skapte seg et omdømme som en av Israels største konger. — 1. Kongebok 3: 4—14.

Salomos gode eksempel understreker to viktige fakta: For det første skaper du deg ikke din egen identitet ved å distansere deg fra familien din, men ved å lære av din families sterke sider. Bladet Adolescence skriver: «Tenårene bør absolutt ikke være en tid da de unge løsriver seg fra foreldrene for å få en sterk følelse av egen identitet.» Din mulighet til å skape deg din egen identitet «blir ikke forstyrret av foreldrenes støtte,» skriver bladet videre, «men blir heller fremmet [av den]».

Interessant nok kom Salomo selv med denne oppfordringen: «Hør på din far, som var årsak til at du ble født, og forakt ikke din mor bare fordi hun er blitt gammel.» (Ordspråkene 23: 22) Salomo skrev tydeligvis ikke til små barn, for når foreldrene ’er blitt gamle’, er barnet sannsynligvis voksent. Hva er poenget? Selv når du er voksen og har din egen husstand, kan du fortsatt dra nytte av dine foreldres visdom. Ivan forstod etter hvert dette. Han sier: «Etter hvert som jeg blir eldre, forsøker jeg å etterligne mine foreldres sterke sider samtidig som jeg forsøker å unngå å gjøre deres feil.»

For det andre prioriterte ikke Salomo det å skape seg sin egen «identitet», men det å behage Jehova. Det er sant at det ble ventet mye av ham, siden han var Davids sønn. Men Salomos tillit til Jehova satte ham i stand til å påta seg sitt ansvar. Alexander har fått et lignende syn. Han sier: «Nå aksepterer jeg det faktum at det generelt sett blir forventet mer av de eldstes barn. Jeg bestemte meg for å bruke det på en positiv måte, og det har vist seg å være til beskyttelse for meg. Jeg forstår at det viktigste er hva Jehova synes om meg. Han kjenner meg slik jeg er, og ikke bare som min fars sønn.»

Daryn har også lært seg å leve med å ha kjente foreldre. Faren hans har gjennomgått Vakttårnets bibelskole Gilead * — en skole som lærer opp misjonærer. Daryn sier: «Da jeg ble døpt, hadde jeg innviet meg til Jehova og ingen andre. Ved å leve opp til min innvielse så godt jeg kan, har jeg en indre fred som kommer av at jeg vet at Jehova er fornøyd med meg, selv om jeg ikke klarer å gjøre alt det som foreldrene mine har gjort.»

Kong Salomo merket seg dette: «Allerede ved sine gjerninger gjør en gutt seg kjent — hvorvidt det han gjør, er rent og rettskaffent.» (Ordspråkene 20: 11) Til sjuende og sist vil folk huske deg for det du har sagt og gjort, og ikke for hvem dine foreldre er. Vær et eksempel «i tale, i oppførsel, i kjærlighet, i tro, i renhet». Hvis du er det, vil folk elske deg og respektere deg som den du er! — 1. Timoteus 4: 12.

For andre unge kan utfordringen være at de alltid lever i skyggen av en flink bror eller søster. En senere artikkel vil drøfte hvordan du kan takle denne utfordringen.

[Fotnoter]

^ avsn. 3 Noen av navnene er forandret.

^ avsn. 22 Gilead-skolen blir ledet av Jehovas vitner.

[Uthevet tekst på side 26]

Opprørskhet vil bare gi foreldrene dine sorg og skade ditt eget rykte

[Bilde på side 26]

Ditt gode eksempel kan hjelpe andre