Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Når mikroorganismer ikke lenger vil være til skade for noen

Når mikroorganismer ikke lenger vil være til skade for noen

Når mikroorganismer ikke lenger vil være til skade for noen

MIKROORGANISMER er en forutsetning for liv. De utgjør en betydelig del både av jordsmonnet og av kroppen vår. Som rammen «Forskjellige mikroorganismer» på side 7 viser, finnes det «billioner av bakterier i kroppen vår». De fleste av disse er gagnlige — ja livsviktige — for helsen. Selv om det bare er noen relativt få som forårsaker sykdom, kan vi ha tillit til at det vil komme en tid da mikroorganismene ikke lenger vil være til skade for noen.

Før vi ser nærmere på hvilket middel som vil bli brukt for å fjerne mikroorganismenes skadelige virkninger, skal vi se litt på hva som blir gjort nå for å bekjempe disse sykdomsframkallende organismene. Ta en titt på rammen på side 9, «Hva du kan gjøre», og tenk over hvilke anstrengelser helsepersonell gjør seg for å bekjempe resistente mikroorganismer.

Globale strategier

I den tidligere nevnte rapporten fra WHO om infeksjonssykdommer beskrev Gro Harlem Brundtland de tiltakene som er blitt truffet. Under overskriften «Bekjemping av antimikrobiell resistens» pekte hun på behovet for å utvikle en global strategi for begrensning av mikroorganismenes resistens mot antibiotika. Hun snakket også om å «inngå allianser som involverer alle som arbeider med helsespørsmål». Hun sa: «Vi har muligheten til å iverksette et massivt tiltak mot infeksjonssykdommene.»

I 2001 la WHO fram et forslag til en «global strategi for begrensning av antimikrobiell resistens». Dette dokumentet presenterte et handlingsprogram for hva helsepersonell og folk i sin alminnelighet skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det. Strategien gikk blant annet ut på å lære folk hvordan de kan unngå å bli syke, men også hvordan de skal bruke antibiotika og andre antimikrobielle midler når de får en infeksjon.

Alt helsepersonell — både leger, sykepleiere og andre som arbeider på sykehus og på sykehjem — ble dessuten oppfordret til å treffe bedre tiltak for å forhindre spredningen av infeksjoner. Undersøkelser har dessverre vist at mange innen helsevesenet fortsatt slurver med å vaske hendene eller å bytte hansker når de går fra én pasient til en annen.

Undersøkelser har også vist at leger skriver ut resept på antibiotika når de ikke burde gjøre det. Én av grunnene til det er at folk overtaler legen sin til å gi dem en antibiotikakur for at de skal bli friske fortest mulig. Legen gir så etter, ganske enkelt for å tilfredsstille pasientene. Legene tar seg ofte ikke tid til å undervise pasientene sine, og de har heller ikke alltid de rette midlene for hånden til å kunne identifisere den sykdomsframkallende mikroorganismen. Noen ganger foreskriver de nyere og dyrere, bredspektrede antibiotika. Dette bidrar også til å øke problemet med legemiddelresistens.

WHOs globale handlingsprogram retter også oppmerksomheten mot sykehus, statlige helseinstitusjoner, matvareprodusenter, legemiddelfirmaer og lovgivere. WHO oppfordrer alle disse instansene til å samarbeide om å motvirke den globale trusselen som legemiddelresistente mikroorganismer utgjør. Men kommer et slikt handlingsprogram til å bringe resultater?

Hindringer som står i veien for suksess

WHOs globale handlingsprogram pekte på en viktig hindring for en løsning på helseproblemene. Det er profittmotivet — penger. Bibelen sier at kjærlighet til penger er årsak til «alle slags skadelige ting». (1. Timoteus 6: 9, 10) WHO kommer med denne anbefalingen: «Man skal også ta i betraktning den påvirkning som legemiddelindustrien øver, noe man for eksempel kan gjøre ved å føre behørig tilsyn med salgsrepresentantenes adgang til sykehusansatte og ved å overvåke undervisningsopplegg for medisinsk personale som legemiddelindustrien står bak.»

Legemiddelfirmaer har reklamert sterkt for sine produkter overfor leger. Nå gjør de det samme overfor publikum ved hjelp av TV-reklame. Dette har ført til et urimelig høyt forbruk av legemidler, noe som i sin tur har bidratt sterkt til spredningen av legemiddelresistente mikroorganismer.

WHOs globale handlingsprogram inneholder også et avsnitt om bruken av antimikrobielle midler til matproduserende dyr. Det sies der: «Veterinærene i noen land har hele 40 prosent eller mer av sin inntekt fra salg av legemidler. Dette utgjør en hindring når man ønsker å begrense forbruket av antimikrobielle midler.» Det er godt dokumentert at de resistente mikroorganismene har oppstått og hatt en voldsom oppblomstring som følge av den overdrevne bruken av antibiotika.

Det produseres utrolig store mengder antibiotika. Bare i USA blir det hvert år produsert omkring 20 millioner kilo! Bare halvparten av den totale produksjonen på verdensbasis blir brukt til mennesker. Resten blir enten sprøytet på avlinger eller blandet i dyrefôr. Antibiotika brukes vanligvis i dyrefôret for å fremme dyrenes vekst.

Regjeringenes rolle

I resymeet til WHOs globale handlingsprogram sies det interessant nok: «En stor del av ansvaret for at handlingsprogrammet blir gjennomført, faller på de enkelte land. Regjeringene spiller her en viktig rolle.»

Regjeringene i en rekke land har riktignok utviklet tiltaksplaner for å motvirke antibiotikaresistens, og det blir lagt vekt på samarbeid både innenfor og utenfor landegrensene. I tiltaksplanene inngår bedre overvåking av antibiotikaforbruket og resistente mikrober, bedre smitteverntiltak, hensiktsmessig bruk av antimikrobielle midler innen medisin og landbruk, forskning med tanke på forståelse av resistens og dessuten utvikling av nye legemidler. Men WHOs rapport om infeksjonssykdommer var ikke særlig optimistisk. Hvorfor ikke?

Rapporten pekte på «manglende politisk vilje fra regjeringenes side, siden de kanskje ikke prioriterer folkehelsen». Den sa videre: «Sykdommer — og følgelig resistens — får også grobunn under de forhold som rår når det er indre uroligheter, fattigdom, masseutvandring og miljøødeleggelser; store menneskemengder blir utsatt for infeksjonssykdommer.» Alle disse problemene er dessverre problemer som regjeringene her på jorden aldri har vært i stand til å løse.

Bibelen forteller imidlertid om en regjering som ikke bare skal løse de problemene som forårsaker sykdom, men som også skal fjerne sykdom fullstendig. Du tenker kanskje at noen mikroorganismer alltid vil forårsake skade, men det finnes gode grunner til å tro at framtiden kommer til å bli mye bedre enn som så.

Når mikroorganismer ikke vil forårsake skade

Bibelen forteller om en overmenneskelig regjering, og profeten Jesaja viser hvem som skulle være denne regjeringens hersker. Legg merke til hva profetien sier: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og det fyrstelige herredømme skal være på hans skulder. Og hans navn skal være Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» — Jesaja 9: 6.

Hvem er dette barnet, denne Fredsfyrsten, som skulle motta herredømmet? Legg merke til hvordan han ble omtalt allerede før han ble født. Engelen Gabriel sa til den unge jomfruen Maria: «Se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor . . . , og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 31—33.

Da Jesus ble voksen, beviste han at han virkelig var den lovte Kongen i Guds rike, Guds regjering. Jesus drog ikke bare gjennom landet og forkynte om «det gode budskap om riket», men han viste også sin makt til å fjerne all slags sykdom og skrøpelighet. Bibelen sier at «store folkeskarer [kom] til ham, og de hadde med seg uføre, lemlestede, blinde, stumme og mange andre, og de nærmest kastet dem for hans føtter, og han leget dem; så folkemengden ble forbløffet da de så stumme tale, uføre gå og blinde se». — Matteus 9: 35; 15: 30, 31.

Ja, uansett hvilken sykdom eller skrøpelighet en person hadde, helbredet Jesus den. Han oppreiste til og med mennesker fra de døde! (Lukas 7: 11—17; 8: 49—56; Johannes 11: 38—44) De som ble helbredet, og også de som ble oppreist til liv, døde sant nok til slutt. Men Jesu mirakler viste hva han skal gjøre i framtiden for mennesker som lever på jorden under Guds rikes styre. Bibelen lover om den tiden at «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». — Jesaja 33: 24; Åpenbaringen 21: 3, 4.

Som vi alle er smertelig klar over, er alle underlagt sykdom og død i dag. Mikroorganismer påfører millioner av mennesker skade, ofte med dødelig utfall. Menneskekroppen er likevel så fantastisk skapt at noen lurer på hvorfor vi i det hele tatt blir syke. Dr. Lewis Thomas skrev om den viktige rolle som bakteriene spiller, og sa at sykdom oppstår like uventet «som en ulykke». Han sa: «Det kan være at forsvarsmekanismene til angrepne pasienter er svekket på en spesiell måte.»

De som har et sterkt immunsystem, blir sjelden, eller aldri, angrepet av en bakterieinfeksjon. Men alle bukker til slutt under for alderdom og død. Bibelen sier at årsaken til sykdom og død er den synd vi har arvet fra det første mennesket, Adam, som opprinnelig var fullkommen. Bibelen forklarer det slik: «Derfor, liksom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12.

Gud sendte imidlertid sin Sønn til jorden for at han skulle gi sitt fullkomne liv som en løsepenge for å utfri mennesker av syndens virkninger. (Matteus 20: 28) Bibelen sier: «Den lønn synden betaler, er døden, men den gave Gud gir, er evig liv ved Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 6: 23; 1. Johannes 5: 11) Under Guds rikes styre kommer de helbredende virkningene av Kristi gjenløsningsoffer til å tre i kraft. Da vil ikke noen mikroorganismer, selv ikke de som nå forårsaker sykdom, være til skade for noen.

Ville det ikke være fornuftig å sette seg nærmere inn i dette bibelske løftet om Guds rike, en regjering som kommer til å løse menneskenes problemer? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med å lære mer om dette.

[Ramme på side 9]

Hva du kan gjøre

Hva kan du gjøre for å beskytte deg mot resistente mikroorganismer? Verdens helseorganisasjon har gitt noen retningslinjer. Det pekes for det første på forskjellige tiltak vi selv kan treffe for å redusere sykdom og spredningen av infeksjoner. For det andre blir det beskrevet hvordan folk kan rasjonalisere bruken av antimikrobielle midler.

Den beste måten å beskytte seg mot sykdom på og redusere smittefare er naturligvis å gjøre alt man kan for å holde seg frisk. Hva kan du gjøre for å unngå å bli syk?

Tiltak man kan treffe for ikke å bli syk

1. Gjør ditt beste for å ha et riktig kosthold og få tilstrekkelig mosjon og hvile.

2. Vær nøye med din personlige hygiene. Helsemyndighetene understreker at det å vaske hendene er den mest effektive forholdsregelen man kan ta for å unngå å bli syk eller smitte andre.

3. Sørg for at den maten du og din familie spiser, er trygg. Vær spesielt nøye med at du er ren på hendene, og at det er rent på det stedet der du tilbereder maten. Forviss deg også om at det vannet som du bruker når du vasker hendene og matvarene, er rent. Mikroorganismer trives i mat, og kjøtt bør derfor kokes godt. Oppbevar maten kjølig.

4. I land hvor alvorlige sykdommer overføres ved hjelp av flygende insekter, bør du helst ikke oppholde deg for mye ute om kvelden eller natten eller tidlig om morgenen, da disse insektene er mest aktive. Og gjør det til en vane å bruke myggnett.

5. Vaksiner kan bidra til at immunsystemet ditt klarer å bekjempe noen av de mikroorganismene som finnes der du bor.

Bruk av antimikrobielle midler

1. Kontakt lege før du kjøper eller begynner å ta et antibiotikum eller et annet antimikrobielt middel. Annonsering av legemidler rettet direkte mot forbrukeren, som er vanlig i noen land, gagner ofte selgeren mer enn forbrukeren. Her til lands må slike legemidler imidlertid ordineres av lege.

2. Ikke overtal legen din til å skrive ut resept på antibiotika. Da kan det være at han bare gjør det for å gjøre deg til lags. Forkjølelser, for eksempel, forårsakes av virus, og antibiotika har ingen virkning på virus. Hvis du bruker et antibiotikum når du har et virus, kan det undertrykke nyttige bakterier, noe som kanskje gjør at de resistente bakteriene får en oppblomstring.

3. Ikke insister på at du skal ha det nyeste legemidlet — det er kanskje ikke det beste for deg og kan koste deg mye mer enn nødvendig.

4. Innhent opplysninger fra en pålitelig kilde om ethvert legemiddel: Hva skal det hjelpe for? Hvilke mulige bivirkninger har det? Hvordan virker det sammen med andre legemidler? Og er det andre faktorer som kan gjøre at det er farlig for deg å bruke det?

5. Hvis det virkelig er nødvendig med en antibiotikakur, blir du vanligvis anbefalt å fullføre den foreskrevne kuren, selv om du føler deg bedre før du er ferdig med den. Dette bidrar nemlig til å ta knekken på alle de sykdomsframkallende mikroorganismene.

[Bilde på side 10]

Under Guds rettferdige styre vil menneskene ikke risikere å bli påført skade av mikroorganismer