Vi betrakter verden

Oppdagelse av nye fuglearter

«I alt 28 nye [fugle]arter er blitt omtalt i vitenskapelige tidsskrifter siden 1998, og videre forskning kan godt føre til at det blir føyd mange flere arter til det totale antallet i verden på omkring 9700,» skriver London-avisen The Independent. Ifølge Steve Gantlett, som er redaktør for bladet Birding World, «er mange av disse oppdagelsene et resultat av at verden stadig blir lettere tilgjengelig — ornitologer kan nå reise til fjerne steder som i praksis lå utenfor deres rekkevidde for noen få tiår siden». Han sier at funnene «også gjenspeiler økte kunnskaper om hvordan man kan identifisere fugler på grunnlag av sangen — ofte den eneste måten å oppdage dem på i tette tropiske regnskoger». Forskerne regner med at det kan bli funnet mange flere arter. Men ødeleggelsen av leveområder kan sette mange av de nyoppdagede artene i fare «fordi bestandene er små og bare finnes i begrensede områder,» forklarer The Independent.

 Bråkete fisker

Forskere ved Australias marintekniske institutt (AIMS) har oppdaget at fisker, «deriblant jomfrufisker, ekornfisker og kardinalfisker . . . kommuniserer ved hjelp av en rekke grynt, hvin og plystretoner,» melder avisen The West Australian. Funnene bidrar til å forklare hvordan fiskeyngel kan finne tilbake når de blir feid vekk fra et rev. Forskerne ved AIMS gjorde opptak av lyder fra revene og spilte dem av i garnruser. Naturvitenskapsmannen Mark Meekan fortalte avisen at «det ble fanget mer fiskeyngel i garnruser der det ble spilt av opptak, enn i garnruser der det ikke ble gjort det, noe som tyder på at fisken ble tiltrukket av bestemte lyder». Forskerne har oppdaget at noen lyder fra voksne fisker kan oppfanges opptil 15 kilometer unna. «I skumringen og i grålysningen når koret av fiskelyder et crescendo som kan sammenlignes med brølet fra tusenvis av røster på et fotballstadion,» sa Meekan. Dette «koret» er imidlertid ikke hørbart for det menneskelige øre.

Vekttap eller pengetap?

«Omkring 231 millioner av EUs innbyggere prøvde en slankekur i 2002,» skriver Paris-avisen International Herald Tribune. Ifølge en rapport fra markedsanalysefirmaet Datamonitor brukte europeiske slankere 700 milliarder kroner på slankeprodukter i fjor — «noe som tilsvarer bruttonasjonalproduktet i Marokko». Men «færre enn fire millioner lykkes i å holde den nye vekten i over et år», og «færre enn hver femtiende europeiske slanker oppnår et varig vekttap,» forteller avisen. Det var tyskerne som brukte mest penger på slankeprodukter, nemlig 150 milliarder kroner, mens britene brukte 115 milliarder. Italienske og franske forbrukere brukte henholdsvis 110 og 100 milliarder. Ifølge Datamonitor «er det nødvendig å fortelle slankere at slankekurer alene ikke er noen langsiktig løsning på overvekt,» skriver avisen.

«Kvartlivskrise»

De «gylne tjueårene» burde være «den ideelle tiden for et lykkelig, avslappet liv,» skriver den tyske avisen Gießener Allgemeine. «Puberteten er overstått, og en midtlivskrise er fremdeles langt unna.» Men i stedet for å være lykkelige og avslappede gjennomgår stadig flere personer i tjueårene det fagfolk kaller en kvartlivskrise. Betegnelsen «står for den identitetskrisen unge mennesker opplever når de er i ferd med å fullføre utdannelsen og må bestemme seg for hva de skal gjøre med resten av livet sitt,» forteller avisen. Psykologen Christiane Papastefanou i Mannheim i Tyskland sier at samfunnsutviklingen i de senere årene har økt folks bekymring for framtiden. I betraktning av de mange jobbmulighetene og livsstilsalternativene som finnes i dag, er mange unge dessuten redd for at de skal treffe et galt valg. Men ifølge den tyske avisen mener Papastefanou at avgjørelser ikke er ugjenkallelige, og at det ikke er galt å foreta «en og annen avstikker på veien gjennom livet».

Ny teknologi avslører skulking

«Ved hjelp av ny teknologi kan lærerne sende tekstmeldinger til foreldrene når elever skulker timene,» skriver den engelske utgaven av den spanske avisen El País. To hundre skoler i Spania har fått installert et nytt datasystem som gjør det mulig for lærerne å opplyse om eksamensresultater, registrere fravær og angi de straffene som elever har fått. Hver morgen foretar lærerne navneopprop med et håndholdt instrument som er på størrelse med en lommekalkulator. Deretter kobler de instrumentet til den sentrale datamaskinen, som bearbeider opplysningene. «I noen tilfeller blir det sendt automatiske beskjeder til foreldrenes mobiltelefoner,» forteller avisen. Som følge av denne teknologien blir ulovlig fravær som tidligere unngikk oppmerksomhet, nå registrert. Den spanske utgaven av El País melder at ytterligere 400 skoler er interessert i å installere datasystemet.

Idrettslag og vanedannende stoffer

«Ungdommer i idrettslag drikker mer alkohol og blir oftere fulle enn andre,» skriver nettstedet til det finske kringkastingsselskapet Yleisradio. Funnene, som er blitt offentliggjort av et forskningssenter ved Jyväskylä universitet, viste at «sprit, øl og sigaretter altfor ofte knyttes til idrett gjennom reklame og sponsing,» skriver Helsinki-avisen Helsingin Sanomat. «Ungdommer følger i fotsporene til eldre idrettsutøvere som de beundrer og etterligner. Det går ikke ubemerket hen blant de unge at de som vinner idrettsmesterskap, bader i champagne og røyker sigarer når de skal feire seieren.» Bruk av snus var et annet problem. «Under fire prosent av 15-årige gutter som ikke er medlem av et idrettslag, brukte snus ukentlig, mens det i idrettslagene var nesten ti prosent som gjorde det,» skriver avisen.

Oppussing kan skade spedbarns helse

«Hvis folk pusser opp boligen sin under et svangerskap eller like etter at de har fått barn, kan barnet få irritasjoner i luftveiene eller til og med pådra seg en luftveissykdom i løpet av de første levemånedene,» melder det tyske informasjonsbladet Medi-Netz. «Det er nå blitt oppdaget at barnets immunsystem også blir berørt, selv i mors liv, noe som gjør barnet mer mottagelig for smittsomme sykdommer og for allergier.» Forskere ved en rekke klinikker og institutter i Tyskland har funnet at det er de kjemikaliene som blir avgitt av lim, gulvtepper, ny maling og nye møbler, som skaper slike problemer. «Flyktige kjemikalier svekker nettopp de cellene i immunsystemet som kan beskytte oss mot allergiske reaksjoner,» skriver Medi-Netz. En artikkel om samme tema i bladet GEO anbefaler at foreldre utsetter oppussingen «til barnet er to år gammelt», da immunsystemet er sterkere.

Blunking

«Det er nødvendig å aktivere tusener av nevroner som tilhører over 30 forskjellige grupper, for at øyelokkene våre skal bevege seg,» forteller den spanske avisen El País. Disse nevrongruppene, som forbinder «selve øyelokket med hjernebarken», er blitt kartlagt mer nøyaktig enn noensinne av et team ledet av spanske nevroforskere, som utførte sine undersøkelser på dyr. Hvorfor trenger øyelokkene et slikt stort, komplisert nettverk av nevroner? Fordi de ikke alltid lukker seg på samme måte eller av samme grunn. Øyelokkenes funksjon består blant annet i automatisk blunking — omkring 15 ganger i minuttet for å holde hornhinnen fuktig — refleksartet blunking når noe raskt nærmer seg øynene, og frivillig, eller bevisst, blunking. Øyelokkene kan også lukke seg delvis, kanskje som reaksjon på visse sinnsbevegelser, eller fullstendig i kortere eller lengre tid.

Datamaskiner skader miljøet

«Glansbildet av den miljøvennlige moderne datamaskin stemmer ikke overens med de skadene den faktisk gjør på miljøet,» skriver bladet New Scientist. Bare det å framstille en standard minnebrikke og bruke den i en typisk datamaskins fireårige levetid «forbruker 800 ganger brikkens egen vekt i fossilt brennstoff,» forklarer bladet. Kjemikere i Japan, Frankrike og USA anslår at man trenger minst 1,6 kilo fossilt brennstoff pluss 32 kilo vann og 72 gram av slike giftige kjemikalier som ammoniakk og saltsyre for å framstille og bruke en 32 megabyte minnebrikke på to gram. Kjemikerne konkluderer: «Det halvlederne koster miljøet, overgår langt deres beskjedne størrelse.»