Hva Bibelen sier

Når dine slektninger ikke har samme religion som deg

IFØLGE en beregning er det over 10 000 religionssamfunn og sekter verden over. Noen velger å gå over fra én religion til en annen. I ett land har omkring 16 prosent av den voksne befolkningen på et eller annet tidspunkt skiftet religion. Det er derfor ikke overraskende om slektninger og venner er uenige i religiøse spørsmål. Noen ganger fører dette til anstrengte forhold. Av den grunn kan en spørre: Hvordan bør kristne behandle slektninger som ikke har samme religion som dem selv?

Et spesielt forhold

Tenk for eksempel på det Bibelen sier om det spesielle forholdet som er mellom foreldre og barn. Budet i 2. Mosebok 20: 12 om å ’ære sin far og sin mor’ inneholder ingen tidsbegrensning. Jesus viste tvert imot helt tydelig at voksne barn skulle vise sine foreldre ære, da han drøftet dette budet, slik vi leser i Matteus 15: 4—6.

Den bibelske boken Ordspråkene advarer en mot å behandle sine foreldre på en respektløs måte. Ordspråkene 23: 22 sier at du  «ikke [skal forakte] din mor bare fordi hun er blitt gammel». Og Ordspråkene 19: 26 kommer med denne klare advarselen: «Den som behandler sin far dårlig og jager bort sin mor, er en sønn som handler skammelig og skjendig.»

Ut fra Skriftene er det altså tydelig at vi ikke må forsømme foreldrene våre. At våre foreldre ikke godtar vår religion, opphever ikke vårt forhold til dem. Disse bibelske prinsippene gjelder også vårt forhold til andre slektninger og til vår ektefelle. Det er tydelig at de kristne fortsetter å være moralsk og bibelsk forpliktet til å elske sine slektninger.

Svært viktig å være rimelig

Bibelen advarer som kjent mot dårlig omgang, og en slik dårlig påvirkning kan komme fra ens nærmeste familie. (1. Korinter 15: 33) Mange av Guds trofaste tjenere i fortiden holdt fast ved det som var rett, også om foreldrene deres var uenig. Det var tydeligvis tilfellet med Korahs sønner. (4. Mosebok 16: 32, 33; 26: 10, 11) Sanne kristne bør ikke gå på akkord med sin tro for å gjøre andre til lags, ikke engang sine slektninger. — Apostlenes gjerninger 5: 29.

I noen tilfeller er det slik at foreldre eller andre slektninger iherdig motarbeider den kristnes trosoppfatninger. Noen kan til og med bli fiender av den sanne kristendom. I slike tilfeller tar kristne rimelige skritt for å beskytte sin åndelighet. Jesus sa: «En manns fiender vil være personer i hans egen husstand. Den som nærer større hengivenhet for far eller mor enn for meg, er meg ikke verd; og den som nærer større hengivenhet for sønn eller datter enn for meg, er meg ikke verd.» — Matteus 10: 36, 37.

Men i de fleste tilfeller møter ikke de kristne sterk motstand fra sine nærmeste. Slektningene deres har ganske enkelt ikke den samme oppfatningen av Bibelens lære. De hellige skrifter oppfordrer Kristi etterfølgere til å behandle ikke-troende «med mildhet» og «dyp respekt». (2. Timoteus 2: 25; 1. Peter 3: 15) Bibelen gir dette passende rådet: «En Herrens slave trenger ikke å stride, men må være mild mot alle.» (2. Timoteus 2: 24) Apostelen Paulus rådde også de kristne til «ikke å tale krenkende om noen, ikke å være stridslystne, å være rimelige og vise all mildhet overfor alle mennesker». — Titus 3: 2.

Hold kontakten og vis at du er glad i dem

I 1. Peter 2: 12 får de kristne denne oppmuntringen: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene [ikke-troende], for at de . . . kan ære Gud . . . som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» Slektninger som ikke har samme tro som oss, legger ofte merke til de forandringene Bibelen har ført til i livet vårt. Husk at mange som har vært likegyldige til Bibelens sannheter eller til og med har motarbeidet dem, har forandret holdning. Det kan være at de nøye har betraktet den gode oppførselen til ektefellen eller en sønn eller datter i flere år før de har undersøkt bakgrunnen for en slik oppførsel. Om folk ikke godtar Bibelens sannheter, så la det ikke være fordi de er blitt forsømt av en kristen slektning.

Omstendighetene er riktignok forskjellige, og noen kristne vitner for Jehova bor langt unna foreldrene sine. Det er kanskje ikke mulig for dem å besøke dem så ofte som de skulle ønske. Men når vi skriver brev, ringer eller regelmessig holder kontakten med våre nærmeste på andre måter, forsikrer vi dem om at vi er glad i dem. Mange som ikke er sanne kristne, viser at de er glad i foreldrene sine og andre slektninger, og holder regelmessig kontakten med dem, uansett hvilken religion de har. Bør ikke kristne vitner for Jehova i hvert fall gjøre det samme?

[Bilde på side 26]

Når du holder kontakten med slektningene dine, forsikrer du dem om at du er glad i dem