Oljen — både et gode og et onde?

I HVILKEN grad er industrilandene avhengig av olje og oljeprodukter? Olje — og naturgass — har avgjørende betydning for dem, og dette har, som Daniel Yergin skriver i boken Svart gull, skapt «hydrokarbon-samfunnet». Bare tenk på fyringsolje, smøreoljer, voks, asfalt og de produktene som lages av petrokjemikalier — fly, biler, båter, lim, maling, polyesterklær, joggesko, leketøy, fargestoffer, acetylsalisylsyrepreparater, deodoranter, kosmetikk, CD-er, datamaskiner, TV-apparater, telefoner. Hver dag bruker folk en rekke av de over 4000 oljebaserte produktene som setter sitt preg på det moderne samfunn. Men hva med de miljøskadene som har heftet ved oljens historie helt fra begynnelsen?

En konge som ’ikke styrer til beste for folket’

Mot slutten av 1940, da det så ut til at det skulle bryte ut krig mellom Romania og Ungarn, grep nazidiktatoren Adolf Hitler raskt inn og meglet mellom partene. En nestekjærlig handling? Det Hitler først og fremst ønsket å hindre, var at de rumenske oljefeltene skulle komme under Sovjetunionens kontroll. Oljen var også en viktig faktor i forbindelse med den irakiske invasjonen av Kuwait i 1990 og andre lands deltagelse i motoffensiven. Dette er slett ikke isolerte hendelser. Ønsket om å ha kontroll over oljeressurser har en rekke ganger resultert i konflikter og lidelser.

Oljen har ikke bare avgjørende betydning for det moderne samfunn, men den spiller også en sentral rolle i politisk virksomhet og er av spesiell interesse for mektige personer. Som Organisasjonen av petroleumseksporterende land (OPEC) nylig uttalte, er ikke oljen et vanlig produkt, men «et strategisk aktivum». Oljen er blitt brukt landene imellom som et politisk pressmiddel, gjennom boikotter og sanksjoner. I tillegg har oljebrønner, raffinerier og tankskip vært mål for terrorangrep — ofte med forferdelige miljøskader som resultat.

Oljeindustrien er blitt anklaget for å forverre miljøskadene gjennom utslipp av karbondioksid, som kan bidra til globale klimaendringer. Ifølge en rapport fra Pemex (Petróleos Mexicanos), et av verdens største oljeselskaper, blir det sluppet ut forurensende stoffer på forskjellige stadier i petroleumsutvinningen. Selv om bensinen er renere nå — nesten seks år etter Kyoto-protokollen, da 161 land møttes for å vedta tiltak som skulle redusere faren for global oppvarming — føler mange at det er lite som er forandret. På den annen side sier OPEC at «oljen skaper den velstand og framgang» som mange land nyter godt av i dag. Men er det alltid tilfellet?

Noen vil peke på de skadene som har oppstått når det er blitt boret oljebrønner og anlagt rørledninger. Andre vil kanskje vise til den økende arbeidsledigheten i Saudi-Arabia, det landet i verden som har de største oljereservene. Alí Rodríguez Araque, presidenten i OPEC, sier: «Regjeringene i industrilandene drar enorme fordeler av de ofrene de krever av produsentene, raffinørene og forbrukerne.»

CorpWatch, en organisasjon som arbeider for at bedrifter skal kreves til regnskap blant annet når det gjelder miljømessig rettferdighet, uttaler: «Oljen er fremdeles konge. Men den styrer ikke til beste for folket.»

Hvilken framtid har oljen?