Praha — kom og besøk vår historiske perle

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I TSJEKKIA

KUNNE du tenke deg å reise til en by med en over tusen år lang historie — en by med arkitektur som strekker seg fra det tiende århundrets romanske stil til gotikk, renessanse, barokk, rokokko, klassisisme, nyklassisisme og det tjuende århundrets art nouveau? Så bli med oss til Praha, en perle i Mellom-Europa. Tsjekkisk er ikke noe enkelt språk, men hvis du tar med deg en lommeparlør med lydskrift, vil den være til stor hjelp. Men først: Hvor ligger Praha?

Ta en titt på europakartet. Finn Berlin, øst i Tyskland. Følg så en rett linje cirka 30 mil sørover, og den første store byen du finner i Tsjekkia, er hovedstaden, Praha. Lenger sørøst ser du Wien i Østerrike og så Budapest i Ungarn. Alle disse byene ligger bare noen få timers kjøretur fra hverandre.

Praha ligger på begge sider av elven Vltava (tysk: Moldau). Med tanke på turen vår kan vi dele Praha sentrum inn i fem bydeler. (Se kartet på side 23.) Den første bydelen ligger på vestbredden, høyt oppe på en ås. Her kommer du til å se Prahaborgen og Hradčany, byen som ble grunnlagt rundt borgen omkring 1320. Inne på borgområdet ligger den enorme gotiske St. Vituskatedralen, som ble påbegynt i 1344, men ikke fullført før 1929. Den huser kronjuvelene og graven til Václav den hellige. For å komme opp til borgområdet kan du bruke offentlige transportmidler eller gå. Det er en anstrengende gåtur, så pass på at du har på deg gode sko! Inne i borgområdet må du ikke gå glipp av de spesielle små husene og gavebutikkene i «Det gylne smuget» (Zlatá Ulička). Husene ble bygd på slutten av 1500-tallet for medlemmer av slottsgarden. Senere, på 1600-tallet, flyttet det inn gullsmeder. Gaten ble oppkalt etter dem.

 Sør for borgområdet ligger Lillesiden, Malá Strana. En reisehåndbok sier: «Bydelen er full av praktfulle barokkpalasser og gamle hus med vakre skilt.» Praha er kjent som «byen med de hundre spir», selv om det egentlig finnes mange flere kirkespir der, men navnet minner oss om den gangen mange av innbyggerne i Tsjekkia var religiøse. Her på Lillesiden ligger noen av disse kirkene, men nå, etter kommunisttiden, blir de lite besøkt. En av de mest berømte er St. Nikolauskirken. Byggingen startet i 1703 og ble fullført i 1761. Oppføringen tok så lang tid at selv om kirkens arkitekter var far og sønn, levde ingen av dem lenge nok til å se bygningen fullført.

Vi krysser Vltava

Det er i hvert fall sju broer som krysser Vltava. Den mest berømte er Karlsbroen (Karlu̇v Most), som er forbeholdt fotgjengere. Hvis du ikke har gått over denne broen, som er omkring 500 meter lang, har du ikke egentlig opplevd Praha. Prøv tidlig om morgenen og om kvelden. De forskjellige lysforholdene gjør anstrengelsene vel verdt.

Broen forbinder Lillesiden på vestbredden med Gamlebyen, Staré Mĕsto, på østsiden. På Karlsbroen vrimler det vanligvis av turister, gatemusikanter, gjøglere og selgere, og det er en avslappet, hyggelig atmosfære. Du hører antageligvis et dyktig tsjekkisk jazzband spille New Orleans-klassikere. Og de selger CD-er og kassetter der de har spilt inn sin entusiastiske tolkning av stykkene. Andre steder på broen treffer du kanskje på studenter som prøver å gjøre litt penger på å selge vakre porselensminiatyrer av de mest kjente bygningene rundt Gamlebyens torg. Ja, du kan nesten gjenskape hele torget, deriblant det kjente astronomiske uret, hjemme hos deg selv ved hjelp av suvenirer.

Men legg nå merke til de titalls statuene av katolske helgener som står langs begge sider av broen. Mye av Tsjekkias religiøse historie er samlet i disse statuene. Den første statuen som ble satt opp, var av Jan av Nepomuk (1683), og den siste var av Kyrillos og Methodios (1938). Men den statuen som gjør mest inntrykk på mange som studerer Bibelen, forestiller Kristus og daterer seg fra 1629. Hva er spesielt med den?

Den er omkranset av en forgylt hebraisk tekst som inneholder tetragrammet, fire hebraiske bokstaver. De utgjør Guds navn, Jehova, som forekommer nesten 7000 ganger i De hebraiske skrifter.

Den sjarmerende Gamlebyen

Med én gang du har gått over Karlsbroen og passert brotårnet (se etter isfuglen, som er utformet i fasaden mot øst, Václav IVs yndlingssymbol), er du i Gamlebyen, hvor du nok ikke klarer å legge vekk kameraet! Området er fullt av arkitektoniske mesterverk, som er en fryd for øyet. Hvis du går rett fram når du kommer over broen, kommer du inn i Karlsgaten (Karlova). Den fører inn i en labyrint av trange, buktende gater, som er fylt til trengsel av små butikker og massevis av kunder. Men ta en titt på de forskjellige bygningene i renessansestil og barokkstil.

Mens du går slik og rusler og undrer deg over det du ser, kommer du plutselig til Gamlebyens torg, og det første du ser, er kanskje en folkemengde som står og kikker opp på en klokke, særlig hvis den snart skal slå hel time. Dette er rådhusuret, et fascinerende astronomisk ur. Men ikke forvent deg astronomisk presisjon. Dette uret ble konstruert mens folk fremdeles trodde at jorden var universets sentrum,  og at solen og stjernene gikk i bane rundt jorden. Det er allikevel et mesterverk innen urmakeri og ingeniørkunst. * — Se rammen på denne siden.

Nå går vi videre inn på Gamlebyens torg, som rent tar pusten fra oss på grunn av de vakre bygningene og den varierte arkitekturen. Torget er så stort at selv folkemengdene blir små i forhold. Det er mye å se på. Ta den tiden du trenger, og slå opp i reisehåndboken for å få vite hva du ser. Den store kirken litt bortenfor med tvillingtårn og mange spir er Týnkirken, som ble påbegynt i 1365. Plassen tillater oss ikke å dvele ved flere av de praktfulle bygningene på dette flotte torget, for eksempel Golz-Kinský-palasset i rokokkostil.

Midt på torget står det et stort monument til minne om den tsjekkiske religiøse reformatoren Jan Hus (1372—1415). Han var katolsk prest, men pådrog seg hierarkiets vrede fordi han våget å avsløre at prestene var korrupte, og fordi han angrep avlatshandelen. Selv om Hus ble lovt fritt leide hvis han møtte fram for konsilet i Konstanz for å forklare sine synspunkter, ble han dømt som kjetter og brent på bålet.

Prahas jødiske fortid

Den fjerde bydelen, som en ikke må gå glipp av, er det jødiske kvarteret, Josefov. Området ble oppkalt etter Josef II i 1784, da diskrimineringen av jødene ble mildnet. Én av de store attraksjonene i denne bydelen er Den gammelnye synagogen. Den ble bygd omkring 1270 og er den eldste synagogen i Europa som fremdeles er i bruk. I tillegg er den en av Prahas eldste gotiske bygninger. Du kan gå inn i synagogen, og hvis du ser nøye etter, kan du se et eksempel på Guds navn skrevet  på hebraisk — men ikke forsøk å ta bilder av noe. En vakt kan snart komme til å vise deg ut av lokalet hvis du ikke følger forbudet mot å fotografere.

I det samme strøket kan du titte inn gjennom portene til en gammel jødisk kirkegård og se tusener av gravsteiner med hebraiske innskrifter. Rett ved ligger det jødiske rådhuset, som har to klokker — én med romertall og én med hebraiske bokstaver.

Pinkas-synagogen, som ligger i nærheten, «tjener nå som et minnesmerke over de 77 297 bøhmiske og mähriske jødene som mistet livet i nazistenes gasskamre». Navnene deres, som innbefatter navnene til 36 000 jøder fra Praha, er malt på innerveggene. — Prague Art and History.

Den gamle «Nybyen»

Den siste bydelen vi besøker, er Nybyen (Nové Mĕsto). Den kalles ny, men den ble i virkeligheten grunnlagt i 1348 av Karl IV som hestemarked. Det mest kjente stedet er Václavplassen, som er omtalt som «forbrukersentret i nåtidens Praha». Her er det noen bygninger med fasader i art nouveau-stil, slik som det vakre Hotel Evropa, men det mest interessante er rytterstatuen av Václav den hellige, som ble reist i 1912.

Vi kan ikke avslutte et besøk i Praha uten å ha nevnt byens kulturarv, spesielt innen musikk. Så gå ikke glipp av et besøk i Nasjonalteatret og statsoperaen. Millioner som elsker klassisk musikk, har lyttet til Antonín Dvořáks symfoni «Fra den nye verden». Dvořák-museet ligger i en barokkvilla i rødt og oker. Han som kalles «den tsjekkiske musikks far», er Bedřich Smetana, «en komponist med et ekte tsjekkisk hjerte,» som Franz Liszt skrev. Smetana er spesielt kjent for sin syklus av symfoniske dikt, «Má vlast» (Mitt fedreland), med stykket «Moldau», der musikken beskriver elven som renner gjennom Praha. Smetana-museet ligger ved elvebredden i Gamlebyen.

Det er så mye mer å se og glede seg over i Praha! Du må se det med dine egne øyne. Kom og opplev tusen års historie og kultur!

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 23]

Det astronomiske uret

Uret består av tre hoveddeler. Ved hel time åpnes de to vinduene i den øvre delen, og du får se en prosesjon med de tolv apostlene. Men Judas Iskariot og Jakob, Alfeus’ sønn, er blitt byttet ut med Paulus og Barnabas, som ikke blir regnet blant de tolv apostlene i Bibelen. Under apostlene står det et skjelett, symbolet for Døden. Skjelettet starter hendelsesforløpet som en opptakt til at apostlene kommer fram. I den venstre hånden har det et timeglass, som det løfter opp og snur opp ned. Andre figurer som beveger seg, er en hane som galer, Tyrkeren som rister på hodet, Forfengeligheten som speiler seg, og Grådigheten i form av en grisk pengeutlåner.

Det astronomiske uret viser blant annet tre forskjellige typer tid — for det første gammel bøhmisk tid med arabiske tall, for det andre tiden slik vi kjenner den, med romertall og for det tredje det babylonske systemet, som delte perioden med dagslys inn i tolv deler. Nå forstår du hvorfor du må bruke tid på å studere dette rikt utsmykkede uret.

[Kart på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Praha sentrum

Prahaborgen og Hradčany

Lillesiden

Vltava

Det jødiske kvarteret

Gamlebyen

Nybyen

[Bilde på side 22]

Den hebraiske teksten inneholder tetragrammet

[Bilde på side 24]

Art nouveau-palass med innslag av barokk

[Bilde på sidene 24 og 25]

Karlsbroen

 [Bilde på side 25]

Rådhusuret i Gamlebyen og St. Nikolauskirken

[Bilde på side 25]

Inne i St. Vituskatedralen

[Bilde på side 25]

Václavplassen