Den gangen elven rant bakover

PÅ KARTET ser elven Mississippi ut som en krøllete linje som deler De forente stater i to. Der den har sitt utspring i Minnesota, er den bare tre meter bred. Men den blir raskt bredere etter hvert som flere titall bielver renner ut i den 3700 kilometer lange sørgående strømmen. Like ved New Orleans i Louisiana er elven 60 meter dyp og én kilometer bred. Hvert sekund strømmer 15 millioner liter vann fra deltaet ut i Mexicogolfen. Når det er flom, kan vannmengden øke til mer enn 80 millioner liter i sekundet.

De som lever langs elven, vet hva alt dette vannet kan forårsake. De har sett det oversvømme jorder, knuse diker, rive med seg hus og ta livet av mennesker og dyr. Men det er få i dag som i det hele tatt klarer å forestille seg det som skjedde med elven for mindre enn 200 år siden.

I desember 1811 tok usynlige krefter et grep om den sentrale delen av Mississippidalen og slapp ikke taket på flere uker. En rekke store jordskjelv førte til at elveleiet hevet og senket seg som et opprørt hav. Sammenfoldingen av jordflaten var så stor at den 7. februar 1812 rant den mektige Mississippi nordover i stedet for sørover rett ovenfor New Madrid i Missouri.

Dager med frykt og skjelving

Dette var klimakset på det som er kjent som «New Madrid-jordskjelvene». Klokken 02.00 den 16. desember 1811 rammet det første jordskjelvet det som nå er det sørøstlige hjørnet av staten Missouri. Jordbrukere og byfolk våknet av at møblene deres begynte å bevege seg, og at porselenet falt ned på gulvet og ble knust. Husene flyttet seg fra fundamentene. Folk løp ut og holdt seg utendørs, skjelvende på grunn av kulden og rystelsene i jordskorpen. Deres egne hus, hvor de en gang hadde følt seg trygge, var nå blitt farlige å oppholde seg i.

Bakken fortsatte å riste, men ikke fullt så sterkt i timene fram til daggry. Omkring kl. 07.00 kom det enda et alvorlig skjelv. Så, nærmere kl. 11.00, inntraff det et enda kraftigere jordskjelv. Bakken revnet. Leire, vann og kull sprutet opp fra revnene som nifse fontener. Stinkende svovelholdige gasser kom opp fra under bakken og forurenset luften. Øyenvitner så tusenvis av  skremte fugler som fløy bort fra området. Da den voldsomme skjelvingen stoppet, lå byen Little Prairie i Missouri i ruiner.

En turbulent reise nedover elven

Mens disse jordskjelvene inntraff, var den splitter nye dampbåten «New Orleans» på vei nedover elven Ohio mot Mississippi — med New Orleans i Louisiana som bestemmelsessted. Den muntre stemningen ble erstattet med dødsangst da båten kom ut i vann som var berørt av jordskjelvene. Elvebreddene ristet og raste ut i elven. Trestammer som i lang tid hadde ligget på elvebunnen, fløt opp til overflaten og truet med å flenge opp skroget. Store bølger fikk båten til å gynge kraftig. Navigasjonskartene som var laget for reisen, var ubrukelige, for jordskjelvene hadde forandret elveløpet. En hyggelig reise var blitt til en skrekkopplevelse.

Den 19. desember 1811 kom «New Orleans» til New Madrid. Meningen var at de skulle få tak i forsyninger. Men den en gang så livlige byen ved elven var ikke i en tilstand hvor den kunne gi dem noe hjelp. De få menneskene som fortsatt var der, vinket desperat båten til seg for å få den til å ta dem med bort fra ruinene av hus og forretninger.

Men dampbåten fortsatte nedover Mississippi med de skrekkslagne passasjerene, som ikke hadde noen mulighet til å unnslippe. Den passerte Point Pleasant, som lå der som en spøkelsesby. Little Prairie var den neste byen på kartet. Båten stoppet ikke der heller, for det meste av Little Prairie var allerede forsvunnet, og de få bygningene som var igjen, var ødelagt.

Lenger sør møtte dampbåten en svær tømmervase. Jordskjelvene hadde forårsaket at flere titall trær var blitt rykket opp med roten og kastet i elven. Etter at mannskapet hadde hogd seg vei gjennom tømmervasen, fortøyde de «New Orleans» for natten ved Øy nr. 32, like ved dagens Osceola i Arkansas. Omkring kl. 04.30 den 21. desember syntes en passasjer at båten trakk så merkelig i fortøyningen. Dagslyset avslørte hva som hadde skjedd. Linen ble dratt stramt nesten rett ned i vannet. Det var ikke tørt land å se. I løpet av natten hadde elveleiet sunket, og Øy nr. 32 hadde forsvunnet under overflaten — enda en ødeleggelse på grunn av New Madrid-jordskjelvene.

«New Orleans» fullførte trygt sin jomfrutur som den første båten som reiste nedover hele Mississippi med dampkraft. Det var kanskje en enda større prestasjon at den klarte å komme fram i det hele tatt.

Flere skjelv

Det fortsatte å være svake rystelser inn i januar 1812. Den 23. januar cirka kl. 09.00 kom det enda et kraftig jordskjelv. Den allerede ødelagte byen Point Pleasant i Missouri var nær skjelvets episenter, men innbyggerne hadde allerede flyktet derfra. Da noen kom tilbake i februar 1812, så de at byen ikke bare var ødelagt, men at ethvert spor etter den var forsvunnet. Jordskjelvet den 23. januar hadde ført til at Point Pleasant og den grunnen den stod på, var blitt kastet i elven.

Mange folk i dette området fryktet at dette var verdens ende, og begynte å vende seg til religion. Noen prester gledet seg over at de nyomvendte fylte kirkebenkene, som lenge  hadde stått tomme. Andre tvilte på motivene til de raskt voksende menighetene og kalte dem «jordskjelv-kristne». Presten James B. Finley holdt en flammende preken hvor han siterte Åpenbaringen 6: 17: «For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan bli stående?» Snarere i fysisk enn i åndelig forstand var det blitt vanskelig å bli stående på grunn av den skakende bakken.

Det siste skjelvet

Selv om prestene bønnfalt Gud om hjelp, fortsatte katastrofer å ramme området. Før daggry den 7. februar 1812 ble områdets innbyggere igjen ristet våkne fra sin urolige søvn idet enorme seismiske bølger rullet ut fra episentret under dem. Dette jordskjelvet var det voldsomste av dem alle og hadde slik kraft at det rev ned skorsteiner i Cincinnati i Ohio, som ligger 65 mil unna. Det fikk kirkeklokkene til å ringe i Boston i Massachussetts, 160 mil unna. Langt oppe i nord, i Montreal i Canada, klirret tallerkener og skåler på bordene. En mann i Kentucky, som bodde omkring 13 mil fra episentret, skrev i loggboken sin: «Hvis vi ikke kommer oss bort herfra, vil jorden sluke oss levende.» Men en stor porsjon av jordskjelvets herjinger var spart til byen New Madrid.

De tidligere skjelvene hadde gjort stor skade på New Madrid, drept mange av innbyggerne og jaget de fleste av de overlevende bort. Skjelvet den 7. februar ødela resten av byen. Da det begynte, flyktet resten av innbyggerne — og ikke et øyeblikk for tidlig. Den høye elvebredden som byen stod på, smuldret bort og gled ned i Mississippi, hvor den opprørte strømmen vasket bort plankene, mursteinene og steinene fra New Madrid. Etter kort tid var ethvert spor etter byen forsvunnet.

Virkningen på elven

New Madrid-jordskjelvene skapte midlertidige fosser i Mississippi like ved New Madrid. Mange båter kantret da de seilte utfor dem. Skjelvet den 7. februar fikk grunnen til å heve og senke seg, noe som tvang strømmen i motsatt retning. Enorme sprekker åpnet seg under elven og skapte malstrømmer hvor flere båter ble dratt ned under vannet. Skjelvene forandret elveløpet og la byer og gårder under vann. Skjelvene ledet også bort vann fra elven og skapte Reelfoot, en stor innsjø i Tennessee som ikke eksisterte før 1812. Trær som en gang stod på tørt land, står nå midt ute i Reelfoot og holder seg hardnakket fast til den grunnen som ble oversvømt.

En nøyaktig måling av styrken på disse jordskjelvene er ikke tilgjengelig, siden det ikke fantes moderne seismografer i 1812. Forskere anslår at minst tre av New Madrid-jordskjelvene ville ha oversteget 8,0 på Richters skala. Dette er de største jordskjelvene som noen gang er blitt observert i USA, og de er blant de kraftigste som er registrert på jorden. Selv om det berørte området var tynt befolket, var det flere titall mennesker — kanskje flere hundre — som døde i katastrofen.

I dag renner Mississippi gjennom det sørøstlige hjørnet av Missouri som om ingenting har hendt. Men hvis elven hadde kunnet snakke, ville den ha fortalt litt av en historie om den gangen da den rant bakover.

[Kart på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

MISSOURI

Mississippi

New Madrid

[Bilde på side 19]

Dampbåten «New Orleans»

[Rettigheter]

Med tillatelse av State Historical Society of Missouri, Columbia

[Bilde på side 20]

Jordskjelvene skapte innsjøen Reelfoot

[Bilderettigheter på side 18]

U.S. Fish & Wildlife Service, Washington, D.C./Dave Menke