Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Miljøvern — hvilke resultater er blitt oppnådd?

Miljøvern — hvilke resultater er blitt oppnådd?

Miljøvern — hvilke resultater er blitt oppnådd?

TSJERNOBYL, Bhopal, Valdez, Three Mile Island. Slike navn bringer gjerne tankene hen på miljøkatastrofer som har funnet sted i forskjellige deler av verden. Hver av disse katastrofene minnet oss om at jordens miljø er utsatt for angrep.

En del fagfolk og privatpersoner har kommet med advarsler. Noen har gjennomført offentlige aksjoner for å skape blest om sitt syn. En engelsk bibliotekar lenket seg til en bulldoser for å hindre arbeidet med å bygge en vei gjennom et økologisk sårbart område. To aboriginkvinner i Australia ledet en kampanje mot utvinning av uran inne i en nasjonalpark. Gruvedriften ble innstilt. Selv om slike tiltak har vært velmente, er de ikke alltid blitt godt mottatt. En sjøkaptein som levde under sovjetregimet, var for eksempel bekymret på grunn av radioaktiv lekkasje fra reaktorene på sunkne ubåter. Da han offentliggjorde hvor disse ubåtene befant seg, ble han arrestert.

Forskjellige organisasjoner har også advart om miljøtrusler. Blant dem er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, FNs miljøvernprogram og Greenpeace. Noen melder bare fra om miljøproblemer når de berører deres arbeid. Andre ivrer for at miljøsaker stadig skal være i fokus. Greenpeace er kjent for å sende aktivister til steder der det står strid om miljøsaker, og henlede offentlighetens oppmerksomhet på slike ting som global oppvarming, truede arter og farer i forbindelse med genmodifiserte dyr og planter.

Noen aktivister sier at de gjør bruk av «kreative konfrontasjoner for å bringe globale miljøproblemer fram i lyset». Derfor bruker de slike metoder som å lenke seg til porten til et sagbruk for å protestere mot ødeleggelsen av gamle skoger. Da en annen gruppe aktivister ville protestere mot at et land brøt et midlertidig forbud mot hvalfangst, troppet de opp ved dette landets ambassader med store modeller av øyeepler for å markere at landets handlemåte ble iakttatt.

Det er ingen mangel på saker å ta opp. Det har for eksempel kommet gjentatte advarsler fra privatpersoner og organisasjoner om farene ved vannforurensning. Likevel ser situasjonen svært dyster ut. En milliard mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann. Bladet Time forteller at «det hvert år er 3,4 millioner som dør av sykdommer som har sammenheng med urent vann». Luftforurensning er et like stort problem. En FN-rapport sier at «luftforurensning tar livet av anslagsvis mellom 2,7 millioner og 3 millioner mennesker hvert år». Den tilføyer at «utendørs luftforurensning har skadelig virkning på flere enn 1,1 milliarder mennesker». Som et konkret eksempel nevner den at «støvforurensning er skyld i opptil ti prosent av luftveisinfeksjonene hos europeiske barn». (The State of World Population 2001) Ja, trass i advarsler og alle tiltak så langt er problemene i forbindelse med disse grunnleggende livsnødvendighetene bare blitt verre.

Mange oppfatter situasjonen som et paradoks. Det finnes mer informasjon enn noensinne om miljøspørsmål. Flere privatpersoner og organisasjoner enn noensinne er opptatt av at miljøet skal bli renere. Noen lands regjeringer har opprettet departementer som skal arbeide for å løse problemene. Vi har mer teknologi enn noen gang før å hjelpe oss med. Likevel ser det ikke ut til at ting blir bedre. Hvorfor ikke?

Ett skritt fram, to skritt tilbake

Tanken bak de industrielle framskrittene var at de skulle gjøre livet vårt enklere. På noen måter har de gjort det. Men det er nettopp disse «framskrittene» som forverrer miljøproblemene på jorden. Vi setter pris på de oppfinnelsene og nyvinningene som industrien har introdusert, men produksjonen av disse og vår bruk av dem har i mange tilfeller ført til at deler av vår verden er blitt ødelagt.

Et eksempel på det er motorkjøretøyene. De har gjort det raskere og lettere å komme seg fra sted til sted. Svært få mennesker kunne tenke seg å gå tilbake til tiden med hest og kjerre. Ikke desto mindre har moderne transportmidler bidratt til en mengde problemer. Et av dem er global oppvarming. Menneskene har endret den kjemiske sammensetningen av atmosfæren ved å bruke oppfinnelser som spyr ut flere millioner tonn gasser. Disse gassene sies å forårsake det som kalles drivhuseffekten, som fører til at atmosfæren blir varmet opp. Temperaturene steg stadig i forrige århundre. Det amerikanske miljøverndirektoratet melder at «de ti varmeste årene i det 20. århundre alle sammen inntraff i løpet av de siste 15 årene av århundret». Enkelte forskere mener at den globale gjennomsnittstemperaturen kan komme til å øke med mellom 1,4 og 5,8 grader i løpet av det 21. århundre.

Høyere temperaturer ventes å forårsake andre problemer. Snødekket på den nordlige halvkule er i ferd med å minke. En antarktisk is-shelf på 3250 kvadratkilometer gikk i oppløsning i begynnelsen av 2002. Havnivået kan komme til å stige betraktelig i løpet av dette århundret. Ettersom en tredjedel av verdens befolkning lever i nærheten av havet, kan dette føre til at boligområder og jordbruksland går tapt. Det kan også skape store vanskeligheter for byer ved kysten.

En del forskere mener at høyere temperaturer vil føre til mer nedbør og til at det oftere oppstår ekstreme værforhold. Noen tror at slike fryktelige uvær som det som tok 90 menneskeliv og ødela 270 millioner trær i Frankrike i 1999, bare er et forvarsel om ting som skal komme. Andre forskere mener at klimaendringer vil føre til større utbredelse av slike sykdommer som malaria, denguefeber og kolera.

Eksemplet med motorkjøretøyene viser hvor sammensatte resultatene kan være når man gjør bruk av teknologi. Nye oppfinnelser kan være nyttige for folk i sin alminnelighet, men de kan være årsak til en lang rekke problemkomplekser som berører mange av livets områder. En FN-rapport sier med rette: «Hver teknologisk nyvinning bringer med seg potensielle fordeler og ulemper, som i enkelte tilfeller ikke er lette å forutse.» — Human Development Report 2001.

Ofte er det ny teknologi man vender seg til for å finne løsninger på miljøproblemer. Miljøvernere har for eksempel lenge fordømt bruken av pesticider. Da det ble frambrakt genmodifiserte planter som skulle redusere eller eliminere behovet for pesticider, så det ut til at teknologien hadde kommet med en god løsning. Men når det gjaldt Bt-mais, som ble utviklet med tanke på at den skulle ta knekken på insekter som borer seg inn i stråene, ble det gjort forsøk som viste at denne maisen også kan ta livet av monarksommerfugler. «Løsningene» kan altså noen ganger skape nye og uventede problemer.

Kan myndighetene hjelpe?

Fordi ødeleggelsen av miljøet er et så omfattende problem, er verdens regjeringer nødt til å samarbeide hvis det skal lykkes å finne en løsning. I enkelte tilfeller har myndighetspersoner rosverdig nok vist det nødvendige mot og anbefalt positive forandringer som vil være til hjelp for miljøet. Men det har vært langt mellom de virkelige seirene.

Et eksempel på dette er det internasjonale toppmøtet som ble holdt i Japan i 1997. Det foregikk en god del tautrekking landene imellom når det gjaldt ordlyden i en traktat som dreide seg om å redusere utslipp av gasser som sies å forårsake global oppvarming. Til slutt ble det til manges overraskelse inngått en avtale. Denne avtalen ble kalt Kyoto-protokollen. Slike industriland som EU-landene, Japan og USA skulle redusere sine utslipp med gjennomsnittlig 5,2 prosent innen 2012. Det hørtes bra ut. Men i begynnelsen av 2001 gav den amerikanske regjeringen uttrykk for at den ikke hadde til hensikt å følge Kyoto-protokollen. Det har fått mange til å heve øyenbrynene, for USA, som har mindre enn fem prosent av verdens befolkning, står for omkring en fjerdedel av utslippene. I tillegg har andre regjeringer vært sene med å ratifisere traktaten.

Det foregående eksemplet viser hvor vanskelig det er for myndighetene å finne gode løsninger. Det er vanskelig å bringe forskjellige lands regjeringer sammen, og det er vanskelig for dem å bli enige om hva man skal gjøre med miljøproblemene. Selv når det blir underskrevet avtaler, er det noen parter som senere trekker seg fra sine forpliktelser. Andre erfarer at det er vanskelig å håndheve avtaler. Dessuten mener regjeringer eller bedrifter at de ikke kan påta seg de utgiftene som følger med miljøtiltak. Noen steder er det rett og slett griskheten som rår, for mektige industriselskaper øver sterk påvirkning på regjeringer for å få dem til å la være å sette i verk tiltak som vil gå ut over selskapenes fortjeneste. Industriselskaper har vært kjent for å ønske å få så mye som mulig ut av naturressursene uten hensyn til framtidige konsekvenser.

Noe som kompliserer situasjonen ytterligere, er at ikke alle forskere er enige om hvor dyptgripende virkninger forurensningen av jorden kommer til å få. Myndighetene kan derfor være usikre på hvor langt de skal gå med hensyn til å begrense økonomisk vekst for å få bukt med et problem som kanskje eller kanskje ikke er så stort som enkelte hevder at det er.

Menneskeheten befinner seg i en lei knipe. Alle vet at det eksisterer et problem, og at det er nødvendig å gjøre noe med det. Noen land gjør en hederlig innsats, men miljøproblemene blir i de fleste tilfeller bare verre. Er det rett og slett umulig å unngå at jorden kommer til å bli ubeboelig for mennesker? La oss se nærmere på det spørsmålet.

[Ramme/bilde på side 7]

STØYFORURENSNING

Én type forurensning blir ikke sett, men hørt, nemlig støyforurensning. Fagfolk sier at slik forurensning gir grunn til bekymring, for den kan forårsake hørselstap, stress, høyt blodtrykk, søvnløshet og nedsatt produktivitet. Barn som går på skole i bråkete omgivelser, kan få dårlige leseferdigheter.

[Ramme/bilde på side 7]

AVSKOGING FØRER TIL ROTTEINVASJON

Da 15 byer på øya Samar i Filippinene ble herjet av en omfattende rotteinvasjon, la en regjeringskilde skylden på avskogingen i området. Tapet av skog førte til at det ble færre rovdyr, og dessuten fikk rottene mindre å spise. Rottene forflyttet seg til mer befolkede områder for å finne mat.

[Rettigheter]

© Michael Harvey/Panos Pictures

[Ramme/bilde på side 7]

OFRE FOR GIFTIG AVFALL?

Da Michael var tre og en halv måned gammel, ble det oppdaget at han hadde nevroblastom, en form for kreft. Hvis dette hadde vært et enkeltstående tilfelle, hadde det ikke vært så uvanlig. Men senere ble det konstatert at omkring 100 barn i det samme begrensede området også hadde kreft. Det gjorde mange foreldre urolige. Noen tenkte at de uforholdsmessig mange krefttilfellene kanskje kunne ha noe å gjøre med de kjemiske fabrikkene der på stedet. Ved en nærmere undersøkelse kom det for dagen at et privat søppelfirma hadde tatt med seg tønner med giftig væske fra en av fabrikkene og plassert dem på en tidligere hønsefarm. Noen ganger var innholdet i tønnene blitt tømt ut. En gruppe forskere fant spor av et forurensende stoff i lokale brønner. Foreldrene kan ikke annet enn å lure på om dette kan ha bidratt til at barna deres fikk kreft.

[Ramme/bilde på side 8]

GIFTIGE KJEMIKALIER

Etter den annen verdenskrig ble 120 000 tonn giftige stoffer, for det meste fosgen og sennepsgass, forseglet om bord i skip og senket i havet, blant annet nordvest for Nord-Irland. Russiske forskere har advart om at det nå er fare for at disse stoffene skal lekke ut.

[Ramme/bilde på side 8]

LUFTFORURENSNING DREPER

Verdens helseorganisasjon sier at mellom fem og seks prosent av alle dødsfall verden over skyldes luftforurensning. Bare i den kanadiske provinsen Ontario blir det meldt at forurenset luft koster innbyggerne mer enn sju milliarder kroner i året i form av helseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste på grunn av sykefravær.

[Ramme/bilde på side 8]

DØENDE KORALLREV

Noen fiskere i Sørøst-Asia bruker en cyanidløsning for å bedøve fisken, slik at den blir lett å fange. Giften skilles ut av fiskekroppen, slik at fisken fortsatt er spiselig. Men giften blir værende i vannet og dreper korallrev.

[Ramme/bilde på side 8]

NØDVENDIG MED MUNNBIND?

Bladet Asiaweek melder at mye av luftforurensningen i asiatiske byer skriver seg fra eksos. Det er ofte dieselmotorer og tosylindrete motorer som er de verste forurenserne. De slipper ut store mengder svært fint svevestøv, som er årsak til mange helseproblemer. Det samme bladet melder: «Taiwans ledende ekspert på virkningene av forurensning, dr. Chan Chang-chuan, sier at dieseldamp er kreftframkallende.» Noen av innbyggerne i asiatiske byer bruker munnbind i et forsøk på å beskytte seg. Hjelper det? Dr. Chan sier: «Munnbindene er ineffektive. Mye av gass- og støvforurensningen består av så små partikler at et primitivt munnbind ikke filtrerer bort særlig mye. Dessuten . . . er ikke munnbindene lufttette. Så de gir en falsk trygghetsfølelse.»

[Bilde på side 7]

Nyplanting av skog som et tiltak for å redde miljøet

[Bilderettigheter på side 8]

AFP/Getty Images; øverst til venstre: Gjengitt med tillatelse av The Trustees of the Imperial War Museum, London (IWM H 42208); øverst til høyre: Howard Hall/howardhall.com