Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Mat fra egen hage

Mat fra egen hage

Mat fra egen hage

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK

I MANGE land er folk hver eneste dag bekymret for hvordan de skal få tak i nok mat til familien. De høye prisene på vanlige grønnsaker gjør det ofte vanskelig. Men noen har funnet en ganske enkel løsning — de dyrker noen av grønnsakene sine selv!

Kanskje du også har lyst til å forsøke å ha en liten kjøkkenhage. Det er kanskje ikke mulig akkurat ved siden av huset eller leiligheten din, men det kan være at det finnes et jordstykke i nærheten som du kan få bruke. Tenk på alle de pengene du kan spare på selv å dyrke god og sunn mat! Hagearbeid kan også gi deg litt nødvendig mosjon. Det kan dessuten være et familieprosjekt som barna dine vil like. For det å ha en kjøkkenhage er lærerikt. En lærer blant annet å være tålmodig. (Jakob 5: 7) I tillegg kan det at du ser ting vokse og gro, gjøre at du får et nærere forhold til ham som har skapt alle gode ting. — Salme 104: 14.

Men tro ikke at det å dyrke dine egne grønnsaker ikke vil kreve anstrengelser, eller at du vil få raske resultater. Men med besluttsomhet og litt fagkunnskap kan du lykkes!

En familie møter utfordringen

Timothée og Lucie er et kristent ektepar med to barn som bor i Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk. De har erfart at det å ha sin egen kjøkkenhage for å spe på den beskjedne inntekten sin er både praktisk og hyggelig.

Da Lucie var 13 år, hadde hun en liten kjøkkenhage like ved der hun bodde. Hun arbeidet i den etter skoletid og i helgene, og hun likte å se at det vokste. Men det var først flere år senere at hun fikk den ideen at hun skulle få seg en kjøkkenhage for å dyrke grønnsaker til sin egen familie. Hun ordnet det slik at de kunne bruke et jordstykke i nærheten som stort sett ble brukt som søppeldynge. Lucie så at jordstykket kunne bli brukt til noe nyttig. Nedbrytningen av søppelet opp gjennom årene hadde langt fra ødelagt jordstykket; den hadde i stedet skapt god matjord. Lucie og Timothée bestemte seg for å gjøre jordstykket om til en frodig hage.

Hvordan komme i gang

Først måtte de gjøre noen undersøkelser. De snakket med andre som visste litt om å dyrke grønnsaker, og de lyttet nøye. Siden det var behov for kunstig vanning, lærte de til og med hvordan de kunne grave sin egen brønn. Det var også til hjelp å lese bøker om hagearbeid.

De leste om samplanting og lærte at noen planter hjelper hverandre til å trives, mens andre planter faktisk hindrer hverandres vekst. Noen sier at gulrøtter og tomater er ideelle partnere i en kjøkkenhage. På samme måte er det å plante selleri og blomkål sammen en fordel for begge sorter. Og dill er «venn» med erter, slangeagurk, hodesalat og løk. Men hodesalat og persille går ikke så godt sammen, og løk vil skade brekkbønner og erter. Når plantene er skadelige for hverandre, svekker de hverandre og blir da lett angrepet av sykdommer og skadelige insekter.

Timothée og Lucie lærte også at det ikke er klokt å dyrke bare ett slag på et jordstykke. Hvis det skulle bli angrepet av insekter eller en sykdom, kunne de risikere å miste alt sammen. Ved at de plantet en velvalgt blanding, minsket de den risikoen. Urter og blomster tilførte kjøkkenhagen liv og skjønnhet og tiltrakk seg bier og andre nyttige insekter som hjalp hagen til å holde seg frisk.

De lærte også hvordan de kunne unngå å bruke giftige sprøytemidler. De fikk vite at en kan holde bestemte skadedyr borte fra hagen ved helt enkelt å plante hvitløk. *

Det krevde mye hardt arbeid og tålmodighet, men i dag har Timothée og Lucie en frodig hage. Den skaffer dem kål, persille, tomater, gulrøtter, slangeagurker og auberginer — noen ganger mer enn det familien klarer å bruke!

Dyrk din egen hage

Det er ikke bare i Afrika folk har funnet ut hvor praktisk det er å ha sin egen kjøkkenhage. I Tyskland, for eksempel, er det over én million kolonihager i eller i nærheten av byene. Kolonihagene blir noen ganger kalt Schrebergaerten (etter den tyske legen Daniel Schreber) og er en samling små hageparseller (på 200—400 kvadratmeter) som blir leid ut til byfolk. Ifølge en forsker spiller disse små hagene «en viktig rolle i produksjonen av frisk frukt og grønnsaker». Hagene er også som et lite paradis for gartnerne — et sted hvor de arbeider og slapper av.

Bibelen lover at hele jorden om kort tid vil være en global hage — et ekte paradis. (Lukas 23: 43) Men i mellomtiden kan du kanskje få tak i et jordstykke og erfare den glede det gir å få mat fra din egen lille hage.

[Fotnote]

^ avsn. 13 Det er flere forslag til hvordan man kan holde hagen fri for skadedyr, i artikkelen «Hagebruk på økologisk vis» i Våkn opp! for 22. mars 2002.

[Bilde på side 24]

Timothée og Lucie drar opp vann til hagen sin

[Bilde på side 24]

En kolonihage i München i Tyskland