Skatter — prisen for et «sivilisert samfunn»?

«Skatter er det vi betaler for et sivilisert samfunn.» — Innskrift på det amerikanske skattedirektoratets bygning i Washington, D.C.

MYNDIGHETENE hevder at skatter er et nødvendig onde — prisen for et «sivilisert samfunn». Enten du deler det synet eller ikke, er det et ubestridelig faktum at prisen vanligvis er høy.

Skatter kan deles inn i to kategorier: direkte og indirekte. Inntektsskatt, selskapsskatt og eiendomsskatt er eksempler på direkte skatter. Av disse er det nok inntektsskatt som vekker mest misnøye. Det er særlig tilfellet i land der inntektsskatten er progressiv — jo mer man tjener, desto høyere er skatteprosenten. Kritikere hevder at progressiv beskatning straffer hardt arbeid og suksess.

Publikasjonen OECD Observer, som blir utgitt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, påpeker at «lønnsmottakere kan være nødt til å betale inntektsskatt til kommune, fylkeskommune, provins eller delstat i tillegg til den inntektsskatten de betaler til staten. Slik er det i Belgia, Canada, Japan, Korea, de nordiske land, Spania, Sveits og USA».

Indirekte skatter innbefatter merverdiavgift, alkohol- og tobakksavgifter og tollsatser. De er mindre synlige enn de direkte skattene, men kan likevel være en økonomisk belastning, særlig for de fattige. Skribenten Jayali Ghosh hevder i det indiske bladet Frontline at det er en myte at middelklassen og overklassen betaler det meste av Indias skatter. Hun sier: «For delstatsmyndighetene utgjør de indirekte skattene mer enn 95 prosent av de totale skatteinntektene. . . . De fattige bruker trolig en større andel av sin inntekt til å betale skatt enn de rike gjør.» Det er tydeligvis de høye skattene på vanlige forbruksvarer, for eksempel såpe og mat, som skaper denne ulikheten.

Men hva gjør myndighetene med alle de pengene de driver inn?

Hva pengene går til

Det koster utvilsomt myndighetene enorme pengebeløp å skaffe til veie nødvendige tjenester. I Frankrike, for eksempel, arbeider hver fjerde person i offentlig sektor. Det innbefatter  dem som arbeider i skoleverket, i postvesenet, på museer, i helsevesenet og i politiet. Myndighetene trenger skatteinntekter for å betale dem lønn. Skattene gjør det også mulig å bygge veier, skoler og sykehus, og de bidrar til å dekke utgiftene til slike tjenester som søppeltømming og postombæring.

Utgiftene til militærvesenet er en annen årsak til at myndighetene skriver ut skatter. Inntektsskatt ble første gang ilagt velstående briter for å finansiere krigen mot Frankrike i 1799. Men under den annen verdenskrig begynte de britiske myndighetene å kreve at også arbeiderklassen skulle betale inntektsskatt. I dag er det fremdeles en kostbar affære å holde det militære maskineri i gang, selv i fredstid. Det internasjonale fredsforskningsinstituttet i Stockholm anslo at verdens militære utgifter i år 2000 beløp seg til 7,2 billioner kroner.

Sosial ingeniørkunst

Skattene tjener også som et redskap for «sosial ingeniørkunst», noe som betyr at de blir brukt for å fremme eller hindre visse former for oppførsel hos befolkningen. For eksempel er alkoholavgifter ment å skulle begrense overdreven drikking. I mange land utgjør derfor avgiftene omkring 35 prosent av prisen på øl.

Det blir også lagt høye avgifter på tobakk. I Sør-Afrika utgjør avgiftene mellom 45 og 50 prosent av prisen på en pakke sigaretter. Men myndighetenes motiver for å innføre slike avgifter er ikke nødvendigvis rent nestekjærlige. Skribenten Kenneth Warner skriver i bladet Foreign Policy at tobakk er «en mektig økonomisk kraft som årlig gir en avkastning på milliarder av dollar gjennom salg og ytterligere milliarder gjennom avgifter».

Et eksempel på sosial ingeniørkunst som er verdt å merke seg, fant sted i begynnelsen av 1900-tallet. Amerikanske lovgivere forsøkte å hindre at det oppstod formuende familiedynastier. Hvordan? Ved å innføre arveavgift. Når en rik mann dør, gjør arveavgiften et stort innhogg i den formuen han har samlet seg. De som støtter denne avgiften, hevder at den «leder ressurser vekk fra familiemessige, aristokratiske kanaler og over til offentlige, demokratiske kanaler». Det kan nok tenkes, men formuende skattebetalere har utviklet en rekke strategier for å redusere virkningen av denne avgiften.

Skattene blir fortsatt brukt for å forbedre forskjellige sosiale forhold, for eksempel miljøet. Bladet The Environmental Magazine melder: «Ni vesteuropeiske land har nylig lagt om skattesystemet ved blant annet å innføre høyere miljøavgifter, hovedsakelig som et middel til å redusere luftforurensningen.» Progressiv inntektsskatt, som vi har nevnt tidligere, er enda et forsøk på sosial ingeniørkunst. Tanken er å redusere gapet mellom rike og fattige. Myndighetene i noen land gir dessuten skattelette til dem som gir penger til veldedige formål, eller til ektepar som har barn.

Hvorfor så komplisert?

Hver gang det blir foreslått å innføre en ny skatt, prøver lovgiverne å tette alle potensielle smutthull i skattesystemet. Husk at det er enorme pengebeløp som står på spill. Resultatet? Skattelovene blir gjerne kompliserte og fulle av faguttrykk. En artikkel i bladet Time forteller at mye av det kompliserte innholdet i amerikanske skattelover «dreier seg om å definere inntekt», det vil si avgjøre nøyaktig hva som er skattepliktig. Noe som gjør lovene enda mer kompliserte, er de utallige reglene «som gir rom for forskjellige fradrag og fritak». Men det er ikke bare USA som har kompliserte skattelover. En nyere utgave av Storbritannias skattelover fyller 10 bind på til sammen 9521 sider.

Et skatteforskningssenter ved Michigan universitet melder: «Hvert år bruker amerikanske skattebetalere over tre milliarder timer på å fylle ut selvangivelsen. . . . Den tiden og de pengene amerikanske skattebetalere bruker [på å fylle ut selvangivelsen], svarer til hele 100 milliarder dollar i året, eller omtrent 10 prosent av den skatten som blir inndrevet. En stor del av utgiftene ved å rette seg etter skattelovene skyldes skattelovenes overveldende kompleksitet.» Reuben, som ble nevnt innledningsvis i den første artikkelen i denne serien, sier: «Før fylte jeg ut selvangivelsen på egen hånd, men det var tidkrevende, og jeg følte ofte at jeg betalte mer enn jeg egentlig behøvde. Så nå betaler jeg en regnskapsfører og lar ham fylle ut  selvangivelsen min.» — Se rammen «Å rette seg etter skattelovene» på side 8.

Skattebetalere, nullskatteytere og skattesnytere

Folk flest erkjenner i det minste motstrebende at skatter er til fordel for samfunnet. Lederen for det britiske skattedirektoratet sa en gang: «Ingen liker å betale inntektsskatt, men det er få som vil påstå at vi ville greie oss bedre uten denne skatten.» Noen anslår at så mye som 90 prosent av den skatten som skal betales i USA, faktisk blir betalt. En skatteautoritet innrømmer: «Mye av årsaken til at folk ikke alltid betaler den skatten de skal, er at lover og prosedyrer er så vanskelige, ikke at skatt blir unndratt med vilje.»

Likevel er det mange som finner metoder for å unngå å betale visse skatter. Tenk for eksempel på det en artikkel i bladet U.S.News & World Report fortalte om selskapsskatt: «Mange bedrifter unnviker på lovlig vis en stor del av sitt skatteansvar — og noen ganger hele — ved å benytte seg av fradragsmuligheter og snedige former for regnskapsføring.» Etter at artikkelen har nevnt et eksempel på et utspekulert opplegg, fortsetter den: «Et amerikansk selskap oppretter et firma i et utenlandsk skatteparadis. Så forandrer selskapet sin amerikanske avdeling til et datterselskap av  det utenlandske firmaet.» Selskapet behøver dermed ikke å betale skatt til USA — selv om «hovedkontoret kanskje ikke er stort mer enn et arkivskap og en postkasse».

I tillegg foregår det regelrett skattesnyteri. I ett europeisk land blir skattesnyteri etter sigende oppfattet som en «nasjonalsport». Ifølge en amerikansk undersøkelse var det bare 58 prosent av alle menn mellom 25 og 29 år som mente at det er galt at man ikke oppgir hele inntekten sin. De som stod bak denne undersøkelsen, innrømmet: «Rapporten levner ikke moralfølelsen i vårt samfunn mye ære.» I Mexico regner man med at skatteunndragelsene ligger på omkring 35 prosent.

I det store og hele er folk likevel klar over nødvendigheten av at det blir utskrevet skatter, og de har ikke noe imot å betale sin rettmessige andel. Men de berømte ordene som blir tilskrevet keiser Tiberius, virker sanne: «En god hyrde bør klippe sauene sine, ikke flå dem.» Hvis du føler at du er et offer for et system som oppleves som byrdefullt, urettferdig og altfor komplisert, hvordan bør du da se på det å betale skatt?

[Ramme på side 7]

Tenk deg om før du flytter

Skattesystemene varierer fra land til land. Ja, inntektsskatten på det lokale plan kan faktisk variere betydelig innenfor ett og samme land. Er det verdt å vurdere å flytte til et sted der skattesatsene er lavere? Muligens, men du bør tenke deg om før du flytter.

En artikkel i OECD Observer påpeker for eksempel at den grunnleggende inntektsskatten ikke utgjør hele bildet. Den sier: «Hvor mye en skattebetaler faktisk må betale, avhenger også av fratrekksreglene.» Noen land har kanskje lav skattesats når det gjelder inntektsskatt. Men de har «få lettelser å tilby i form av fradrag og fritak». Som følge av det kan man ende opp med å betale mer i et slikt land enn i et land som har høyere skattesatser, men som tilbyr flere muligheter for fritak og fradrag.

I USA vurderer enkelte å flytte til delstater der man ikke behøver å betale inntektsskatt til delstaten. Men betyr det nødvendigvis at de kommer til å spare penger? Ikke ifølge publikasjonen Kiplinger’s Personal Finance, som sier: «Våre undersøkelser viser at flere av de delstatene som ikke innkrever inntektsskatt, kompenserer det gjennom høyere satser for eiendomsskatt, merverdiavgift og andre skatter.»

[Ramme på side 8]

Å rette seg etter skattelovene

Mange av oss opplever det som stressende og slitsomt å betale skatt. Våkn opp! spurte derfor en skatteekspert om noen praktiske forslag.

«Sørg for å få god veiledning. Dette er viktig, for skattelover kan være kompliserte, og det at man ikke kjenner loven, blir svært sjelden godtatt som gyldig grunn til ikke å betale den skatten man skal. Selv om en skattebetaler kan føle at ligningsmyndighetene er fienden, kan de ofte gi nøyaktige og enkle instruksjoner om hvordan man skal gå fram i skattespørsmål. Ligningsmyndighetene foretrekker at du fyller ut selvangivelsen på korrekt vis. De har ikke lyst til å anmelde deg for å ha unndratt skatt.

Hvis du har komplisert privatøkonomi, kan du søke hjelp hos en profesjonell skatterådgiver. Men vær på vakt! Selv om det kan finnes mange skatterådgivere som har ditt beste i tankene, er det en hel del som ikke har det. Spør en pålitelig venn eller en forretningsforbindelse om han kan anbefale noen, og undersøk rådgiverens attester.

Pass tiden. Det kan være strenge straffer for å levere selvangivelsen etter at tidsfristen er utløpt.

Hold orden i papirene. Uansett hva slags regnskapssystem du bruker, bør du sørge for at regnskapene er ajourført. På den måten sparer du mye tid når du skal fylle ut selvangivelsen. Du vil også stå mye sterkere hvis regnskapene dine skulle bli gjenstand for revisjon.

Vær ærlig. Det kan være fristende å jukse eller kanskje tøye reglene litt. Men ligningsmyndighetene har mange sinnrike metoder for å oppdage falske fradragskrav. Det er alltid best å være ærlig.

Hold deg orientert. Hvis en betalt regnskapsfører gir gale opplysninger, er det likevel du som har ansvaret. Pass derfor nøye på at din representant handler i samsvar med dine ønsker.»

[Bilde på side 7]

I mange land legges det høye avgifter på tobakk og alkohol

[Bilder på sidene 8 og 9]

 Skattene finansierer mange av de tjenestene vi kanskje tar for gitt