Vi betrakter verden

Kan vi forstå hundespråket?

En japansk leketøysprodusent har utviklet en innretning som påstås å kunne oversette hundebjeff til menneskeord, melder nettstedet Japan Information Network. Innretningen består av en trådløs mikrofon som festes til halsbåndet til en hund. Den overfører lyder til en liten mottaker. Mottakeren skal angivelig analysere hundens bjeffing og klassifisere seks forskjellige følelsestilstander: frustrasjon, sinne, glede, tristhet, lengsel og trass. Resultatene blir vist på mottakerens display og forteller hva bjeffene betyr: «Jeg har det kjempefint!», «Det er så irriterende!» og «Kom og lek med meg!» Produsenten sa at det i Japan er blitt solgt 300 000 slike innretninger, som koster omkring 750 kroner pr. stykk. Han håper å få solgt minst én million enheter til sammen når den blir lansert i Sør-Korea og USA.

 Ingen tillit til kirkesamfunnene

«Tyskerne har stor tillit til politiet og det militære, men ikke til kirkesamfunnene,» sier avisen Leipziger Volkszeitung. I en undersøkelse som gikk ut på å finne ut hvem folk har tillit til, fant Verdens økonomiske forum at av 17 større offentlige institusjoner kom kirkesamfunnene nederst på listen. Sosiologen Armin Nassehi sa at i denne tiden med økende utrygghet har tyskerne større tillit til organisasjoner som «skiller mellom godt og ondt», for eksempel politiet og de væpnede styrker. Hva skyldes denne mistilliten til kirkesamfunnene? Nassehi sier: «Til tross for at religiøsiteten har fått et nytt oppsving, tror ikke folk at kirkesamfunnene kan løse deres mest grunnleggende problemer.» Kirkesamfunnene i Tyskland har «ikke annet enn ritualer å tilby,» sier han.

Skilsmisse midtveis i livet

I Tyskland er det «flere ektepar enn noen gang som går fra hverandre etter å ha vært gift i mange år,» melder avisen Berliner Morgenpost. Gina Kästele, en ekteskapsrådgiver i München, sier at kvinnenes økende uavhengighet, særlig på det økonomiske område, er en viktig årsak. «Mannen har mistet sin betydning som familiens forsørger,» sier Kästele. En vanlig oppfatning går ut på at folk går fra hverandre midtveis i livet fordi de har utsatt skilsmissen til barna har flyttet hjemmefra. Det er likevel mer vanlig at folk blir skilt etter mange års ekteskap fordi ektemannen har et utenomekteskapelig forhold.

Smilets makt

I en undersøkelse som ble foretatt av det sosiologiske institutt ved det jagiellonske universitetet i Kraków i Polen, var det «opptil 74 prosent av de spurte som sa at de ikke ville gjøre forretninger med folk som så triste ut, og 69 prosent sa at de ikke kunne tenke seg å bli venner med dem». Det kan tidsskriftet Wprost fortelle. En av de grunnene som oppgis, er at noen føler at triste mennesker har noe å skjule. De som jobber i offentlighetens søkelys, har lenge vært klar over dette, og det forklarer hvorfor «politikere, forretningsfolk, popstjerner, programannonsører i fjernsyn og folk som jobber med PR, markedsføring og salg, smiler» så ofte, skriver Wprost. Forskere har også oppdaget at når vi smiler, kommer det mer blod til hjernen, og det gjør at vi blir i bedre humør. En forretningskvinne sa: «Jeg prøver å smile selv når jeg ikke føler for å gjøre det. Men når jeg smiler, skjer det noe inni meg, og det gjør faktisk at jeg føler meg bedre.»

Advarsel mot leirbål

Mer enn 70 prosent av de brannskadene som barn får etter å ha vært i nærheten av leirbål, «skyldes varme glør snarere enn flammer,» opplyser tidsskriftet The Medical Journal of Australia (MJA). I Australia inntreffer dessuten de fleste forbrenninger «morgenen etter at leirbålet ble ansett for å være slokket». Hvordan skjer det? Forskerne fant ut at når man slokket leirbål med vann, sank temperaturen i glørne og asken til 16 grader etter åtte timer. Bål som ble slokket med sand, derimot, holdt en temperatur på 91 grader etter åtte timer — noe som er nok til at man kan pådra seg en tredjegrads forbrenning etter at man har vært i berøring med de varme glørne i bare ett sekund. «Fordi man skjuler faren når man slokker ilden med sand,» sier MJA, «er det å slokke med vann den eneste sikre måten å slokke et bål på.»

Føflekkreft

De fleste av de føflekkene vi har på kroppen, er godartede. Men det er lurt å være på vakt mot føflekkreft. Ifølge avisen Milenio, som kommer ut i Mexico by, bør du få foretatt en medisinsk undersøkelse av en føflekk dersom følgende tegn er til stede: Den ene halvdelen av føflekken er ulik den andre i størrelse, kanten rundt er ujevn, fargen og størrelsen på føflekken er vekslende, størrelsen er over 6 millimeter i diameter [størrelsen på et blyantviskelær], eller føflekken blør eller klør. Dr. Nancy Pulido Díaz ved La Raza National Medical Center sier: «De føflekkene man bør være ekstra mye på vakt mot, er de føflekkene man er født med, og de som dukker opp på håndflatene og på fotsålene.»

Å lære et fremmedspråk

Kunne du tenke deg å lære et fremmedspråk? Det polske tidsskriftet Poradnik Domowy kommer med noen gode råd: «Det er helt naturlig å gjøre feil når en skal lære et språk, og det å akseptere dette er første skritt på veien til å lykkes.» I tillegg må vi «være villige til å ta sjanser». Hvis vi ikke vet hvordan vi skal si ting, «må vi noen ganger stole på vår intuisjon, eller vi må rett og slett bare gjette», noe som er bedre enn å la være å si noe. «Det er sjelden vi erkjenner at årsaken til våre problemer kan være frykt eller forlegenhet,» sier tidsskriftet. «Hvis vi klarer å overvinne disse svakhetene, vil vi uten tvil gjøre raskere framskritt.» En dyktig lærer kan også hjelpe en til å overvinne frykten og gjøre raskere framskritt.

«Vold krevde 1,6 millioner menneskeliv»

«I 2000 ble 1,6 millioner mennesker drept som følge av vold, noe som tilsvarer det antall som døde av tuberkulose. Og det var flere som døde som følge av vold enn som døde av malaria. Det sier en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon, som for første gang har forsøkt å måle omfanget av de mange sidene ved brutalitet,» melder The Wall Street Journal. Beregningen er basert på opplysninger fra 70 land og innbefatter krig, overfall, selvmord og skyting. «Forskere oppdaget at dødsfall som skyldes vold, representerer omkring tre prosent av alle dødsfall i verden,» tilføyer artikkelen. «Omfanget av vold — mot kvinner, barn, de eldre, unge menn og samfunnet for øvrig — viste seg å være mye større enn forventet. Forskerne mener at én grunn til det er at man ofte unnlater å melde fra om vold.» Klassifiseringen av voldsomme dødsfall var: selvmord — 50 prosent; drap — 30 prosent; krig — 20 prosent. Øst-Europa hadde den høyeste selvmordsraten, og hyppigheten er størst i Russland og Litauen. Antall dødsfall som skyldtes bruk av skytevåpen, var høyest i Albania — 22 dødsfall pr. 100 000 innbyggere. USA hadde 11,3 dødsfall pr. 100 000, mens Storbritannia og Japan hadde henholdsvis 0,3 og 0,1 dødsfall pr. 100 000.

Bilstereokonkurranse

Hvor mye høyere lyd er det på én persons bilstereo enn en annens? Det spørsmålet har ført til at det har oppstått en ny internasjonal konkurranseform som er kjent som dB drag racing, melder den amerikanske radiokanalen National Public Radio. Ved organiserte sammenkomster tester man lydnivået på bilstereoene ved hjelp av instrumenter som blir plassert inni bilene. Lydnivået blir målt i desibel, eller dB. Lyd som kan høres utenfor bilen, blir ikke målt, så de som deltar i konkurransen, forsterker bilens konstruksjon for å hindre lyden i å slippe ut. «På de bilene som er kraftigst ombygd, . . . er vinduene mellom sju og ti centimeter tykke, og dørene er blitt forsterket med betong og stålbjelker,» sier Wayne Harris, en av deltakerne. Deltakerne sitter ikke inne i bilene når lydanlegget er skrudd opp — og det med god grunn.