Hvor verdifull er skogen for oss?

NESTEN en tredjedel av jordens landområder er dekket av skog, men det tallet synker stadig. Tidsskriftet Choices—The Human Development Magazine, som utgis av FNs utviklingsprogram, skrev i 1998 at i utviklingslandene alene «forsvinner fire millioner hektar [40 000 kvadratkilometer] skog — et område på størrelse med Sveits — som følge av avskoging hvert eneste år».

Hvorfor avskoging er et paradoks

Noen eksperter sier at den pågående avskogingen er et paradoks. Grunnen til det er at brenningen og nedhoggingen av skog fortsetter av økonomiske grunner. Men i en rapport står det at skogen «er mye mer verd der den står, enn hogd ned eller brent bort». Hvordan kan det ha seg?

Dr. Philip M. Fearnside og dr. Flávio J. Luizão, forskere ved det brasilianske institutt for forskning i Amazonas, som holder til i Manáus i Brasil, sa til Våkn opp! at den regnskogen som får stå, yter «tjenester som verden kan nyttiggjøre seg». Disse ’tjenestene’ omfatter det å absorbere og lagre karbondioksid (en drivhusgass), forhindre oversvømmelser og tap av jord, gjenvinne næringsstoffer, regulere nedbøren og være et hjem for truede dyrearter og et ly for ville nyttevekster. Skogen er også et sted der folk kan slappe av og nyte den vakre naturen. Alt dette som skogen betyr for miljøet, har også økonomisk verdi, sier forskerne.

Ta for eksempel skogens evne til å lagre karbon. Når skogen hogges ned, blir det karbonet som trærne frigir etter at de er felt, til karbondioksid i atmosfæren, noe som bidrar til den globale oppvarming. Hva skogens evne til å lagre karbon egentlig er verd i kroner og øre, viser seg når en regner ut hvor mye det koster å redusere de karbonutslippene som er forårsaket av mennesker.

 Marc J. Dourojeanni, en miljørådgiver ved den interamerikanske utviklingsbankens kontor i Brasil, sier at slike beregninger viser at «den verdi skogen har som lagringssted for karbon, er mye høyere enn den verdi den har når den blir hogd ned og brukt til tømmer, og når den blir hogd ned og gir plass til dyrket mark». Likevel blir stadig mer skog hogd ned. Hva er grunnen til det?

En grunn til å bevare skogen

Tenk over denne sammenligningen: En gruppe mennesker eier et kraftverk. Kraftverket leverer elektrisitet til de omkringliggende byene, men forbrukerne betaler ikke ett øre for tjenesten. Etter en tid begynner eierne å tenke: «Hvis vi stenger kraftverket og tar fra hverandre alt utstyret og selger alle delene, vil det være mer lønnsomt enn å drive et kraftverk som man ikke tjener penger på.» Det ser ut til at noen øvrighetspersoner i skogrike land tenker på samme måte. Siden verdens forbrukere ikke betaler for de ’tjenestene’ som skogen yter, er det mer lønnsomt å hogge ned skogen (demontere kraftverket, for å si det slik) og selge trærne (selge delene) for å få en rask og stor fortjeneste — slik argumenterer de i hvert fall.

Den eneste måten å snu denne trenden på, sier Dourojeanni, er å gjøre det økonomisk fordelaktig å bevare skogen. Et forslag som er blitt lagt fram av professor dr. José Goldemberg, en brasiliansk kjernefysiker og tidligere kansler ved São Paulo universitet, er å innføre en «verdensomfattende karbonskatt» for forbrukere av det som ofte blir kalt fossilt brensel.

Talsmenn for dette forslaget sier at hvor høy skatten skulle bli, ville være avhengig av hvor mye brensel et land eller en stat bruker, i tillegg til hvor mye drivhusgass de produserer. USA, for eksempel, som representerer omkring 5 prosent av hele verdens befolkning, produserer nesten 24 prosent av alle drivhusgassene i verden. Noen mener at de skattepengene som et slikt land skulle betale, da kunne brukes som kompensasjon til de nasjonene som velger å bevare skogen framfor å tjene raske penger på å hogge den ned. Slik dette er foreslått, ville da forbrukerne på en måte betale «elektrisitetsregningen» sin, og de såkalte eierne ville få et økonomisk motiv for å bevare «kraftverket».

Hvem skulle så bestemme hva disse miljømessige tjenestene skulle koste? Og hvem skulle samle inn og fordele skattepengene?

Behov for forandret atferd

«Disse spørsmålene,» sier Dourojeanni, «ville bli best besvart ved en internasjonal skogkonvensjon.» En slik konvensjon kunne avgjøre prisen på de miljømessige tjenestene som skogen yter. Så «kunne man opprette en internasjonal skogorganisasjon for å administrere dette internasjonale tiltaket».

Det kan riktignok virke fornuftig å opprette en internasjonal stiftelse for å kontrollere et internasjonalt problem, men Dourojeanni innrømmer: «Det er blitt opprettet stadig flere institusjoner og komiteer som skal ta seg av problemer som har med skogen å gjøre, men det har ikke gjort saken bedre.» Det vi virkelig trenger, legger han til, er «drastiske forandringer når det gjelder sosial og økonomisk atferd». Ja, for at skogen skal bli bevart, kreves det mer enn en lovendring; det kreves en holdningsendring.

Vil slike problemer noen gang bli løst? Ja, jordens Skaper, Jehova Gud, lover at de vil det. Bibelen viser at han har opprettet en regjering som snart skal ta makten over hele jorden og løse alle problemene på den. Denne regjeringen ’skal aldri bli ødelagt’. (Daniel 2: 44) Den vil dessuten kontrollere at jordens økosystemer blir brukt på riktig måte etter hvert som jordens innbyggere fortsetter å lære mer om sin Skaper. (Jesaja 54: 13) Alle mennesker som da lever, kommer til å ta vare på skogen som den verdifulle ressurs den er.

[Bilderettigheter på side 26]

Ricardo Beliel / SocialPhotos

© Michael Harvey/Panos Pictures