Huden er som en forsvarsmur

I gammel tid ble det bygd forsvarsmurer omkring byene for å beskytte dem mot inntrengere. Bymuren tjente både som en forskansning som stoppet angripere, og som en festningsvoll, hvorfra man kunne beskytte byen. Kroppen vår er på samme måte utstyrt med en beskyttende «mur» — huden. Hvordan beskytter huden oss mot inntrengere?

På hudoverflaten vrimler det av bakterier og andre mikroorganismer, og noen av dem kan forårsake infeksjoner og sykdommer. Huden fungerer tydeligvis ikke bare som en passiv barriere. Det ser også ut til at den holder inntrengere unna ved å produsere antimikrobielle proteiner, eller peptider, som fungerer som forsvarere. Noen av disse er konstant på vakt. Andre dukker opp når huden blir skadet.

De to første gruppene av antimikrobielle peptider som ble oppdaget, kalt defensiner og kathelicidiner, viste seg å være forsvarere som står parat og går til handling når behovet oppstår. Begge grupper utskilles av celler i det ytterste hudlaget når det oppstår skader eller betennelser. De dreper inntrengerne ved å stikke hull på deres cellemembran.

I 2001 fant et forskerteam ved Tübingen universitet i Tyskland en annen type protein som bekjemper mikroorganismer. Det kalles dermicidin og er aktivt hele tiden. I motsetning til de to andre gruppene dannes dermicidin i frisk hud, i svettekjertlene. Man vet ennå ikke hvordan dette proteinet virker. Men det at svette bidrar til å avverge sykdom, kan forklare hvorfor folk som vasker seg for ofte, er mer utsatt for eksem og for infeksjoner i huden.

I likhet med en forsvarsmur i gammel tid fungerer huden vår som et vern mot invaderende fiender. Du er sikkert enig med salmisten, som sa: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom.» — Salme 104: 24.