SKULLE du ønske at det ble slutt på all krig? Ved diplomatiske forhandlinger skulle det vel være mulig å finne en løsning på nasjonale og internasjonale konflikter? Mange mener at hvis verdens ledere bare samarbeidet, ville det være mulig å avskaffe krig. Du er kanskje skuffet over at fredsforhandlingene ikke har ført fram i tilstrekkelig grad. I århundrer har forskjellige lands representanter ratifisert avtaler, formulert resolusjoner og holdt toppmøter, men det er få saker som er blitt løst for godt.

Bibelen kommer inn på verdien av forhandlinger og har mye å si om fred. Den gir svar på disse spørsmålene: Hvilke nåværende faktorer er det som gjør at diplomatiske forhandlinger ikke fører fram? Bør de kristne engasjere seg i slike forhandlinger? Hvordan vil det til slutt bli oppnådd sann fred?

En rekke bibelske beretninger viser at personlig kontakt kan være fredsskapende. Abigajil,  for eksempel, fikk overbevist David og hans hær om hvor uklokt det ville være å hevne seg på hennes husstand. (1. Samuelsbok 25: 18—35) Jesus fortalte en illustrasjon om en konge som ikke så noen annen fornuftig utvei enn å sende ut sendemenn som skulle be om fred. (Lukas 14: 31, 32) Ja, Bibelen viser at visse former for forhandlinger kan løse konflikter. Så hva er det som gjør at fredsforhandlinger ofte bare får begrenset suksess?

Bibelen inneholder en nøyaktig forutsigelse av de vanskelige forholdene som skulle prege vår tid. På grunn av den onde påvirkning som Satan Djevelen øver, skulle menneskene være «uforsonlige, . . . voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet». (2. Timoteus 3: 3, 4; Åpenbaringen 12: 12) Og Jesus forutsa at avslutningen på den nåværende verdensordning ville være kjennetegnet av «kriger og rykter om kriger». (Markus 13: 7, 8) Hvem kan benekte at «kriger og rykter om kriger» har gjort seg stadig sterkere gjeldende? Det er tydelig at nasjonenes fredsbestrebelser ofte er fruktesløse, ikke sant?

Tenk også over dette: Det kan nok være at diplomater gjør en stor innsats for å avverge konflikter, men enhver diplomats fremste mål er å fremme sitt eget lands interesser. Det er dette som er kjernepunktet i diplomatisk virksomhet. Bør de kristne engasjere seg i diplomatiske forhandlinger?

Bibelen gir oss dette rådet: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse.» (Salme 146: 3) Uansett hvilke motiver forskjellige lands representanter måtte ha, er de altså ikke i stand til å iverksette varige løsninger.

Da Jesus ble forhørt av Pontius Pilatus, sa han: «Mitt rike er ikke en del av denne verden. Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» (Johannes 18: 36) Fredsinitiativer er ofte farget av nasjonalistisk hat og politisk egeninteresse. De sanne kristne avstår derfor fra å engasjere seg i denne verdens konflikter og dens fredsforhandlinger.

Betyr dette at de stiller seg likegyldig til det som skjer i verden? Er de ufølsomme overfor andre menneskers lidelser? Nei, tvert imot. Bibelen beskriver de sanne tilbedere av Gud som mennesker som «sukker og stønner» over det onde som foregår rundt dem. (Esekiel 9: 4) De ser imidlertid hen til Gud som den som skal innføre fred, slik han har lovt. Er begrepet «fred» for deg ensbetydende med fravær av krig? Guds rike vil med sikkerhet gjøre slutt på krig. (Salme 46: 8, 9) Men i tillegg vil det sørge for at alle jordens innbyggere oppnår fullstendig trygghet og velvære. (Mika 4: 3, 4; Åpenbaringen 21: 3, 4) Fred i en så omfattende betydning av dette begrepet vil aldri kunne oppnås ved hjelp av diplomatiske forhandlinger eller menneskers «fredsbevarende» organisasjoner.

Bibelens profetier og all erfaring viser at det å sette sin lit til at verdensfred vil bli oppnådd ved diplomatiske forhandlinger, bare kan føre til skuffelse. De som baserer sitt håp om fred på Jesus Kristus, og som støtter Guds rike, vil derimot få oppleve at deres ønske om sann fred blir oppfylt. Og de vil få nyte freden i all evighet! — Salme 37: 11, 29.