Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Guds navn og du

Guds navn og du

Guds navn og du

EN AVISSPALTIST fikk dette brevet fra en leser: «Hele mitt liv har jeg kjempet med dette spørsmålet, og jeg håper du kan gi meg et svar. Hva er Guds navn? Jødene sier at hans virkelige navn er gått tapt i årenes løp. De kristne kaller ham Jesus. Muslimene kaller ham Allah. . . . Så hva er Guds navn?» Avisen trykte spørsmålet sammen med dette svaret: «Ifølge gammel hebraisk lære er Gud allmektig, så ikke noe navn kan romme ham. Men jeg forsikrer deg om at Han (eller Hun) vil høre deg uansett hvilket navn du bruker, når du gjør det på en respektfull måte.»

En slik overfladisk holdning til Guds navn er ikke uvanlig i dag. Selv om mange er religiøst interessert og tror på Bibelen, tenker de ikke så mye på om Gud har et navn. Men hvordan ser Gud på dette? Har det ikke så stor betydning for ham?

Ikke en ubetydelig sak

Tenk over at Bibelen omtaler Guds personlige navn, Jehova, flere tusen ganger. Navnet forekommer 7210 ganger i Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter! * Bibelskribentene ble inspirert av Gud til å bruke hans navn så mange ganger. En av disse skribentene, salmisten Asaf, skrev: «Du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» (Salme 83: 18) Og David skrev i en salme: «Vi for vår del skal tale om Jehova vår Guds navn.» — Salme 20: 7.

Bibelen viser at Jehova Gud gransker vårt hjerte for å finne ut hvordan vi ser på hans navn. Salmisten sa: «Hvis vi har glemt vår Guds navn . . . kommer ikke da Gud selv til å utforske det? For han kjenner hjertets hemmeligheter.» (Salme 44: 20, 21) Profeten Jesaja skrev: «Takk Jehova! Påkall hans navn. Gjør hans gjerninger kjent blant folkene. Tal om at hans navn er opphøyd.» — Jesaja 12: 4.

Gud sa selv: «De skal sannelig kjenne at mitt navn er Jehova.» (Jeremia 16: 21) En annen gang sa han: «Jeg skal i sannhet hellige mitt store navn, som ble vanhelliget blant nasjonene, . . . og nasjonene skal sannelig kjenne at jeg er Jehova.» (Esekiel 36: 23) Noen av disse uttalelsene viser at det skal komme en tid da Jehova gir uttrykk for sin vrede og går til handling overfor dem som viser mangel på respekt for hans navn. For Gud er spørsmålet om hans personlige navn av største betydning.

Jehova Gud er ikke langt borte fra deg

Hvordan kan du lære Guds navn å kjenne? Hva betyr det å kjenne Guds navn? Bibelen svarer: «De som kjenner ditt navn, skal sette sin lit til deg.» (Salme 9: 10) Det å kjenne Guds navn innebærer tydeligvis mer enn bare å vite hva han heter. Du må stole på ham. Det betyr at du må bli klar over hva slags Gud han er, og lære om hans egenskaper og hans tanker. Det vil få deg til å stole på ham.

Det er bare når du samvittighetsfullt leser og studerer Bibelen, at du kan få innsikt i hva slags Gud Jehova er. Han lover å beskytte dem som viser hengivenhet for ham og hans navn. Gud sier om en som gjør det: «Fordi han har knyttet sin hengivenhet til meg, skal jeg også redde ham. Jeg skal beskytte ham fordi han har lært mitt navn å kjenne. Han skal påkalle meg, og jeg skal svare ham. Jeg skal være med ham i trengselen. Jeg skal redde ham og gi ham ære. Med en lang rekke dager skal jeg mette ham, og jeg skal la ham se min frelse.» — Salme 91: 14—16.

Jehova Gud har virkelig et enestående godt forhold til dem som kjenner hans navn! Du kan også komme i et slikt godt forhold til ham. Når du ber oppriktige bønner, bør du aldri nøle med å bruke Guds navn. Han vil besvare dine bønner, for, som Bibelen sier, er ’han ikke langt borte fra en eneste av oss’. — Apostlenes gjerninger 17: 27.

[Fotnote]

^ avsn. 5 Det mest fremtredende trekket ved Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, som er utgitt av Jehovas vitner, er at Guds navn har fått tilbake sin rettmessige plass i bibelteksten. Hittil er det blitt trykt over 122 millioner eksemplarer av hele denne oversettelsen eller deler av den på 45 språk.

[Ramme/bilde på side 11]

Gud kjenner deg ved navn

Gud sa til Moses: «Jeg kjenner deg ved navn.» (2. Mosebok 33: 12) Den kjente beretningen om den brennende tornebusken bekrefter dette. Bibelen sier at Gud «ropte . . . til ham midt inne fra tornebusken og sa: ’Moses! Moses!’» (2. Mosebok 3: 4) Dette er bare ett eksempel på alle de gangene Gud tiltalte folk ved deres personlige navn. Det er tydelig at universets Skaper er interessert i oss som enkeltpersoner.

Bibelen sier at Gud kjenner hver enkelt av de mange milliarder av stjerner som finnes, ved navn. (Jesaja 40: 26) Hvor mye mer må han ikke da bry seg om mennesker som tilber ham! Apostelen Paulus skrev at «Jehova kjenner dem som hører ham til». (2. Timoteus 2: 19) Det innebærer mer enn bare å huske navn. Gud har inngående kjennskap til sine tilbedere. Vi må også kjenne Guds navn og tilegne oss inngående kunnskap om hans egenskaper.

Den siste boken i Bibelen omtaler en symbolsk bok hvor Gud skriver opp navnene på alle som har tilbedt ham opp gjennom historien. Denne boken blir kalt «livets bokrull» fordi Jehova Gud vil gi evig liv til dem som har fått sitt navn skrevet i den. (Åpenbaringen 17: 8) Det er virkelig lyse utsikter for dem som kjenner Guds navn.

[Ramme/bilde på side 12]

De kunngjorde Guds navn

● Rett før israelittene gikk inn i det lovte land, sang Moses: «Jeg skal kunngjøre Jehovas navn.» — 5. Mosebok 32: 3.

● David sa til kjempen Goliat: «Jeg kommer mot deg med hærstyrkenes Jehovas navn.» — 1. Samuelsbok 17: 45.

● Etter at Job hadde mistet alt han eide, og alle barna hans plutselig døde, sa han: «Måtte Jehovas navn fortsatt være velsignet.» — Job 1: 21.

● Apostelen Peter siterte fra De hebraiske skrifter i en tale: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» — Apostlenes gjerninger 2: 21.

● Profeten Jesaja sa: «Takk Jehova! Påkall hans navn. . . . Tal om at hans navn er opphøyd.» — Jesaja 12: 4.

● Jesus Kristus lærte sine disipler å be: «Slik skal dere da be: ’Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.’» — Matteus 6: 9, 10.

● Jesus Kristus sa i en bønn til Gud: «Jeg har gjort ditt navn kjent.» — Johannes 17: 6.

● Gud sa til sitt folk: «Jeg er Jehova. Det er mitt navn; og min herlighet skal jeg ikke gi til noen annen.» — Jesaja 42: 8.